lørdag 12. oktober 2019

Przewalskis hest av Maja Lunde

Przewalskis hest er den tredje boken i "klimakvartetten". Jeg leste Bienes historie og Blå med stor glede, og denne tredje romanen i serien står ikke tilbake for de to første.

Fra forlagets introduksjon:
St Petersburg 1881: Et skjelett av en nylig drept villhest bringes hele veien fra Mongolia til zoologen Mikhail. Han har aldri tidligere sett noe lignende. Skjelettet må stamme fra selve urhesten, som alle har trodd var utryddet. Mikhail begynner å planlegge en storstilt ekspedisjon til de mongolske steppene.
Mongolia, 1992: Veterinæren Karin har i mange år arbeidet for å tilbakeføre den utryddede Przewalski-hesten fra Europa til Mongolia. Nå er hun endelig nær ved å lykkes. Hun reiser til naturområdet Hustai med sønnen Mathias, som trenger å komme seg vekk fra Berlin.

Norge, 2064: Eva tviholder på gården sin i et Europa som er i oppløsning. De fleste rundt henne har for lengst forlatt sine hjem og tenåringsdatteren Isa vil at også de skal flykte.

Romanen er, som de foregående bygget opp av flere historier, som egentlig ikke har så mye med hverandre å gjøre. Det er den utrydningstruede "urhesten" som knytter historiene sammen.

Det er et uhyggelig scenario Lunde skriver frem i fremtidshistorien, som er lagt til Akershus. Folk er drevet på flukt av år med tørke, fulgt av evigvarende regn. Økonomien har kollapset så de som har valgt å bli igjen, har utviklet en bytteøkonomi. Eva kvier seg for å sette fri eller slakte ned dyrene for å dra nordover, selv om Isa ønsker dette sterkt.

Denne historien var den som fenget sterkest hos meg, men så har jeg en forkjærlighet for dystopier med troverdige skildringer av en herjet klode.

I 1992 skal veterinæren Karin frakte Przewalskihester tilbake til Mongolia, og på turen har hun tatt med seg sin voksne sønn Mathias. Han har vært et stykke nedover skråplanet og sliter åpenbart med å ta voksne ansvarlige valg for seg selv. Denne delen byr på fine skildringer av et mor og sønn forhold, i tillegg til fakta om verdens siste overlevende villhest, pakket inn i en spennende historie.

På slutten av 1800-tallet drev de med utstrakt jakt på eksotiske dyr. Rike mennesker som likte å jakte, dro gjerne langt for å få med seg noen eksemplarer hjem, levende eller døde. Den siste handlingslinjen tar oss med, først til St. Petersburg hvor Mikhail leder en dyrehage og siden til Mongolia hvor de skal jakte opp nye dyr.

De tre historiene fengt ikke like mye, og jeg følte at boken denne gangen var i lengste laget. Jeg levde meg godt inn i de forskjellige skjebnene, og handlingen ga absolutt noe å fundere på, men av en eller annen grunn uteble det store engasjementet.
Tipper de som er glad i hester, vil omfavne denne boken ☺


Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2019
Sider: 305
Kilde: Leseeksemplar

22 kommentarer:

  1. Det var en klar omtale, har denne liggende - har en følelse av at jeg vil ende opp med lignende synspunkter - hvem vet. (Holder fortsatt "Bienes historie" som hennes beste)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fine ord :) Er nok enig i at Biene er den beste av disse tre, men denne byr på skremmende fremtidsscenarier, så for de som liker det, er det bare til å kjøre på :)

      Slett
  2. Jeg har ikke lest noen av disse bøkene men har alle tre liggende så kanskje jeg rekker å få lest dem det før den avsluttende fjerdeboken kommer.Ser det skal bli teater av den første bok nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er ikke noe du trenger å lese i kronologisk rekkefølge, Beathe.

      Slett
    2. Ok,men er litt "nazi" der og MÅ lese i "riktig" rekkefølge uansett! :-)

      Slett
    3. Kjør på Beathe, alltid kjekt å lese om hvor vi kommer fra og hvor vi (muligens) er på vei :)

      Slett
  3. Har lest de to første, lest og likt og skal ta fatt på denne etterhvert. Viktige bøker, lette å lese. Men må ha litt avstand mellom disse dystopiene . Har nettopp lest to; Zoo Europa (kjempegod) og Serotonin (også god, men mer en politisk dystopi enn en klimadystopi, og kanskje ikke egentlig en dystopi heller, men dystert nok)

    SvarSlett
  4. Enig Anita, det er viktig å gi rom for historier som ikke er fullt så dystre. Selv hadde jeg Tjenerinnen og Gileads døtre friskt i minne, så det ble heftig

    SvarSlett
    Svar
    1. Det skjønner jeg godt.
      Jeg tok frem "herfra til Hiroshima" forleden, fordi jeg trodde den var så morsom. Det er ven veldig god bok, men mest av alt er den trist og tragisk... Så hva nå? Prøver meg på Solstad..Han kan jo være morsom, selv om Bjørn Hansen virker å være en trist figur..

      Slett
    2. Jeg står i en eviglang kø på biblioteket til de tre Solstadbøkene, kommer halsende etter :)

      Slett
    3. Kjøpte nettopp de to første bøkene i èn pocketutgave til den nette pris av noen og åtti om du ikke orker å stå 2 mnd i kø. Er den fjerde boken i serien til Lunde noe annet siden du skriver at denne er avsluttende?

      Slett
    4. Ja, med tempoet ditt tar du meg / oss snart igjen;)

      Slett
    5. Beathe: 99,- på Norli er heller ikke å forakte for To-i-en av Solstads første bøker om Bjørn Hansen.

      Slett
    6. Nei,overhodet ikke!Så mulighetene er flere om hun ikke orker å stå i kø.

      Slett
    7. Aller først, sjekker opp i det som må være feil, for dette er den tredje boken av fire, så nei den avslutter ikke klimakvartetten. Takk for supert tips både Beathe og Anita, skal spore opp Solstads duo på mandag når jeg er i byn.

      Slett
  5. Jeg var på et Aschehoug møte i Oslo på torsdag. Der snakket Lunde om boka. Jeg gleder meg til å lese den særlig etter at hun fortalte at noen av personen møter vi igjen i denne boka. Jeg har ikke lest din omtale enda, gjør det når jeg har lest den selv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så gøy å høre. Jeg skal på høstmøtet deres her i Bergen på onsdag, håper hun er med her også :)

      Slett
  6. Jeg liker omtaler - som dette - som er nyanserte.
    En dag skal jeg lese alle bøkene til Maja Lunde, men ikke i år. Hun virker som et interessant litterært bekjentskap. Og gode dystopier er alltid velkomne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nyansert er akkurat det jeg prøver på, så takk skal du ha! Vær obs på at kun en av tre fortellinger i hver roman er dystopi!

      Slett
  7. Så bra at noen skriver romaner om klimakrisen i verden. Ser fram til å lese denne, etter et interessant møte med Maja Lunde på Kapittel i Stavanger. Likte Bienes historie bedre een Blå, så derfor spent på denne tredje i en serie på fire.

    SvarSlett
    Svar
    1. "Alle" sier at denne er den beste av disse tre, men jeg tenker at en må være litt interessert i hester for at den teorien skal holde.

      Slett