lørdag 5. oktober 2019

Det andre namnet - Septologien I - II av Jon Fosse

Det andre namnet er første del av Jon Fosses storverk med navn Septologien. Jeg er ingen Fosse-kjenner, tror ikke jeg har lest noe av ham før, men i 2014 så jeg DnS oppsetningen Vakkert. Navnet hans dukker opp i så mange sammenhenger at jeg allikevel hadde en anelse av hva jeg kunne forvente, før jeg begynte å lese denne boken.

Forlaget om handlingen:
Kunstmålaren Asle bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han har stort sett berre kontakt med grannen Åsleik, ungkar og fiskarbonde. I Bjørgvin bur ein annan Asle, også han er kunstmålar. Dei to Aslane er venner og på eit vis dobbeltgjengarar, to versjonar av det same livet.
Medan eg-forteljaren førebur juleutstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, finn han vennen Asle liggjande i snøen. Han har kollapsa av alkoholmisbruk og blir lagd inn på sjukehus. Asle uroar seg for vennen som er innlagd, han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til Bjørgvin på snølagde vegar.
Det er adventstid. Kvart år reiser Åsleik med sjarken for å feire jul med søstera si. Asle blir alltid invitert med, men takkar alltid nei. Denne jula vil Asle for første gong bli med på julefeiring hos søstera.

Er det et kvalifisert blikk på boken du er ute etter, så bør du klikke deg videre. Jeg har lest, prøvd å henge med og forstå, men hadde problemer med å slite meg løs fra rammene for boken.

Jon Fosse bruker ikke punktum og sier den samme tingen igjen og igjen. Dette er liksom hans greie har jeg forstått, men i mine ører blir det masete. Fremdrift er det smått med, og handlingsmettet kan en ikke påstå at denne romanen er.

Nå er jeg en gang skrudd sammen sånn at jeg fortsetter å lese, og vil veldig gjerne skjønne hva det er med skrivemåten, handlingen, og blikket Fosse har på mennesker, som gjør at "forståsegpåerne" bøyer seg i støvet. Handlingen inkluderer tanker om hva kunst er, om Gud, alkoholisme, om vennskap og om tiden som går. For min del ble det for teknisk krevende, til at jeg greide å engasjere meg i handlingen, og oppmerksomheten min dvelte heller ved spørsmålet hva er det Fosse vil si?

Kort fortalt om handlingen:
Asle kjører tilbake til hjembygden Dylga etter handletur i Bjørgvin. Han passerer vennen Asles hus i Skutevika, men stopper ikke opp. Når han kommer hjem står naboen Asleik på tunet, men etter en liten prat bestemmer Asle seg for å kjøre tilbake til Asle i Skutevika for å se til ham. Her finner han ham på magen ute i snøen, så han kjører ham til sykehuset, og returnerer hjem til Dylga.

Vi hører også om Asle (i Skutevika) han er alkoholiker, og sliter med nervene. I løpet av historien blir vi kjent med fortiden til begge Aslene, og til tider virker det som at de er en og samme person. I syner eller drømmer ser Asle for seg sin avdøde kone og tiden de fikk sammen, og etter mye om og men skrives det frem en historie med kjøtt på beina.

Etter denne leseopplevelsen blir det spennende å lese omtaler av boken, for det er ikke tvil om at jeg har en bratt læringskurve her. Da boken var lest avsluttet jeg helgen med Brenners presentasjon av Jon Fosse, så nå gleder jeg meg faktisk til å dykke ned i Fosses univers igjen ☺
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2019
Sider: 514
Kilde: Leseeks

15 kommentarer:

  1. Du Tine, du Tine- ingen skal si at du ikke utfordrer deg selv.:)
    Jeg har ikke sett denne nye boka til Fosse, men jeg lesta Andvake-trilogien og den synes jeg både var handlingsdrevet og veldig fin.
    Regner med at jeg leser denne etterhvert også, men først må den komme i hus.
    Ønsker deg en fin helg:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Har hørt flere si at Andvake er nydelig, så jeg må nok varme opp med den til jeg skal fortsette med Septologien. Ja, utfordringer er jeg ikke redd for, så jeg kjører på. Riktig god helg Anita :)

      Slett
    2. Bra og Takk. Ja, den var fin. Det var en Asle med der også, en felespiller, men jeg vet ikke om det er den samme Asle, eller om Fosse bare har oppheng i navnet Asle.;)
      Blogget om de bøkene, har jeg gjort.

      Slett
    3. Jeg skal huske å gå inn og lese omtalene dine, men nå må jeg prøve å sove (igjen) :)

      Slett
  2. Har ikke lest denne enda, men jeg synes du gir en veldig god og personlig omtale. Skal ikke si vi kommer ut likt, men jeg synes du gjorde et ærlig forsøk med denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Randi, jeg legger ikke skjul på at jeg kom til kort. Vet at du kommer til å ha en bedre lesning, gleder meg til omtalen :)

      Slett
  3. Som du vet elsker jeg Fosse, men han er virkelig krevende. Har ikke begynt på Septologien ennå, men gleder meg. Les Trilogien som Anita nevner over her. Den er nydelig, men er også veldig "Fosse". En Fosse light kanskje. Ikke gi deg om du er bare litt hektet. Fosse har en evne til å suggerere leseren helt inn i sitt eget univers, men du må være tålmodig. Kan ikke frese-lese forfatteren. Og ta pauser mellom bøkene. Det trenger jeg for å nullstille meg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for tips, Marianne!Tror jammen jeg skal gå for Andvake-bøkene før jeg tar fatt på denne,har flere bøker av Fosse liggende og har kun lest èn diktsamling av ham som det ble litt stang ut med men kanskje jeg hadde lest den noe annerledes nå som jeg har lest en hel del diktsamlinger siden den gang.

      Slett
    2. Takk for gode innspill Marianne, skal sannelig ta deg på ordet. Har en god backload av bøker som skal leses nå, men når det stopper opp med leseeksemplarer nå i vinter, blir det å stole på biblioteket :) Kan bli kjekt det, med et nytt fokus på bloggingen også.

      Slett
  4. Andvake-trilogien var nydelig, så jeg er spent på denne. Men venter med å lese den til jeg får en noe roligere tilværelse, for regner med at her må jeg konsentrere meg. Etter jul en gang, kanskje?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ro er sikkert viktig for å få en fin leseopplevelse, nytter ikke når det står en haug med bøker å tripper ved siden av lesestolen :)

      Slett
  5. Jeg har ikke lest Jon Fosse ennå, men som du sier dukker navnet opp hist og her og jeg har mang en gang tenkt at det er på tide å skaffe en av hans bøker :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Er spent på hva du synes, virker som at "alle" liker måten han skriver på :)

      Slett
  6. Jeg har flere ganger prøvd å lese Fosse, men vi har bare ikke kjemi. Jeg skjønner at det er bra: det er bare ikke for meg. Men kommer sikkert til å prøve igjen :)
    Bra forklart, Tine

    SvarSlett
  7. Min første Fosse var Naustet, etter 60 sider var jeg klar til å gi opp, men så var det en som sa til meg: tenk deg at du leser som i en spiral: Du tar en omdreining og får info, på neste omdreining som er til forveksling lik den første får du vite litt til og slik fortsetter det. Eller tenk på musikk, rytme, les litt høyt for deg selv og legg merke til at det ligger en slags rytme i det han skriver. jeg har ikke lest denne boka ennå (står på venteliste på biblioteket) men klart den skal leses! Jeg har lest Andvake trilogien og barnebøkene hans tidligere. Jeg synes du gjorde en hederlig innsats! Ikke gi deg!

    SvarSlett