tirsdag 29. mai 2018

Madonna i pels av Sabahattin Ali

Romanen er skrevet av tyrkiske Sabahattin Ali og gitt ut i 1943. Først i disse dager har verden oppdaget denne kjærlighetshistorien, og romanen har gjort suksess verden over.

Forlaget om boken:
Tjuetallets Berlin er en metropol som spraker av liv, en by preget av banebrytende kunst, politisk buldring og lugubre kabareter. En ung tyrkisk mann, Raif, kommer til den tyske hovedstaden for å gå i lære så han kan ta over sin fars såpefabrikk i Tyrkia. Men Raif er en følsom drømmer, mer interessert i litteratur og kunst enn av å lære seg et yrke. På et galleri får han se et maleri, av en kvinne han ikke klarer å slutte å tenke på. Når han blir kjent med kunstneren, den viljesterke, selvstendige Maria, blir det et møte for livet.

Denne sterke kjærlighetshistorien blir fortalt av Rasim, en ung bankansatt som blir kjent med vår hovedperson på jobben. Når den mye eldre Raif blir syk, tømmer han skuffen hans på kontoret, og får lov å lese den velfylte notatboken som ligger gjemt helt innerst i skuffen.

Det er denne historien som er romanen, og for en roman! Selv var jeg i et melankolsk sinnelag de dagene jeg leste og hørte denne romanen, noe som passet svært godt, så jeg fikk en hjertevrengende opplevelse. Da jeg leste prøvde jeg å ta høyde for at romanen er satt til mellomkrigsårene. Skildringene av de unges kvaler og dype kjærlighet, deres tafatthet og grublerier, ble i drygeste laget for meg, og mot slutten gjentok Raif det samme om og om igjen, til det kjedsommelige. Latskapen til unnlatelsene til Raif hadde irritert meg gjennom hele romanen, så jeg greide ikke å synes så veldig synd på ham.

Madonna i pels er en roman med få men veldig gode karakterer. Maria Puder som er denne madonnaen, forsto jeg meg ikke alltid på, men beveggrunnene hennes for å si og gjøre som hun gjorde kommer klart frem, og passer inn i handlingen.
Den unge Raif er en skjønn mann, litt tafatt kanskje men en som reflekterer og undrer seg over mellommenneskelige relasjoner, og spesielt reflekterer han over den store kjærligheten mellom mann og kvinne.

I størstedelen av boken er vi i mellomkrigstidens Berlin, men vi tas også med til Ankara og Praha hvor Marias mor oppholder seg. Det er et historisk sus både over handlingen men også språket, og skriveteknikken og vinklingen likte jeg godt.

Til tross for mine personlige "hangups", er jeg enig med Beathe som insisterer på at vi bør lese denne romanen. Vil du vite mer om handlingen ta en titt på den flotte omtalen hennes, og Artemisia og Kleppanrova sin.

Selv har jeg lest bok hjemme i stuen og avsluttet med lydbokversjonen på en langtur fra Ulriken til Fløyen. Stemmen til Haakon Strøm passer perfekt til denne romanen, han leser i passe tempo og begrenser innlevelse så det blir behagelig å høre på.



Sabahattin Ali (1907- 1948) ble født i den ottomanske byen Egridere (nå Ardino I Sør-Bulgaria). I 1948 ble han drept på den bulgarske grensen da han forsøkte å forlate Tyrkia. Ali var politisk dissident og virket som lærer, forfatter og journalist. To ganger ble han fengslet for sitt politiske syn. Han skrev både noveller, romaner og teaterstykker.

Utgitt: 1943/på norsk 2018
Spilletid/sider: 6:25/224
Kilde: Lytte-/leseeksemplar

9 kommentarer:

  1. Jeg synes oppleseren tolket denne gamle romanen fantastisk bra, takk for link. Bloggpausen ser jeg lite til?

    SvarSlett
    Svar
    1. Haakon Strøm er en ener, han sender lydbølger som silke inn i ørene mine. Bloggpausen ble heldigvis kort, men selv har jeg gått gjennom en liten vekker. Var borte fra fb og kommentering noen dager, men omtaler måtte skrives, så da fant jeg ut at det var like greit å legge dem ut :)

      Slett
    2. Ok, skjønner det. Facebook orker ikke det, er bare innom om jeg får beskjed. Derfor mistet jeg bokbloggerprisen i fjor for jeg viste ikke at programmet bare var på facebook, når vi har egen side om det er det merkelig at ikke programmet legges ut der. Der var det taust så jeg tenkte at det ikke var noe. Jeg er egentlig anti facebook
      og formidler bare utstillinger osv gjennom den plattformen.

      Slett
    3. Det er jo dumt at facebook blir brukt til sånt, kanskje en tilbakemelding hadde vært på sin plass? Jeg er ikke anti fb, men da vi var uten internett i 24 timer kjente jeg at jeg pustet lettet ut :)

      Slett
  2. Forstår at du fikk noen hangups på Raif, og at du ble irritert og synes det grenset til det kjedsommelige. (slik jeg kjenner deg) Likevel anbefaler du og liker romanen- ja, det er noe med helheten, språket, karakterenes konsekvens- skildring av et ensomt menneske. Maria var nok vanskeligst å forstå, vi fikk ikke komme så dypt inn på henne som Raif, naturlig nok siden det var han som skrev historien,.

    Takk for link.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du leser meg som en åpen bok Anita :)

      Slett
    2. Kjenner mine bloggvenners referanser, likes & dislikes etterhvert vet du, Tine.;)

      Slett
  3. Jeg tenkte meg at du ikke kom til å like Raif så veldig godt. Jeg følte veldig med ham for han ble jo slett ikke godt behandlet av noen, og jeg opplevde vel han som deprimert jeg, og da tar man kanskje ikke så veldig mye initiativ? Maria hadde vel også sine grunner for å være som hun var uten at dette ble utdypet så veldig. Men fint at du likte boken likevel og at du fikk noe ut av den.

    Tusen takk for link og fine ord :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Raif var jo deprimert men årsaken kom jo ikke frem før langt uti historien. Det var en fengslende historie, men fort glemt er jeg redd...

      Slett