Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Wiese

Jeg var sikker på at jeg hadde lest denne boken for lenge siden, men når jeg nå lyttet til Jan Grønli sin innlesing, tror jeg at jeg må ha husket feil. Eller er det mitt hode og hjerte som lytter annerledes nå enn da jeg var mye yngre. Boken traff meg i alle fall hjemme nå, så den anbefaler jeg gjerne videre.

Forlaget om boken:
På et middelaldertorg i Italia kler en kvinne seg naken for sin elskede. Og den elskede vet å gjengjelde denne kjærlighetserklæring .
Men hvordan har denne historien havnet og blitt glemt i Vatikanets enorme bibliotek? En dag finner en ensom bibliotekar de glemte fortellingene. Beretninger om underet, om kjærlighet og lengsel, hovmod og fristelse. Om kunsten og virkeligheten.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 1990/lyd 2001

Lyttetid: 5:13

Kilde: Lytteeksemplar

De innledende sidene skildrer hvordan den innesluttede bibliotekaren kom sammen med sin kone. Vi hører også om en grusom ulykke i Italia, når en kirke raser sammen og begraver over syv hundre kirkegjengere.

Han har også opplevd en katastrofe i jobben sin, som medførte en rettssak og vanskelige tider, men det er ikke før vi skjønner at det har gått bra med ham, at vi får høre hva som egentlig skjedde.

Denne romanen handler om kunst, vi er i Vatikanet, og bibliotekaren vår som til daglig jobber med gamle skrifter, finner et gammelt bilde, som skal vise seg å være mer spesielt enn han først hadde trodd.

Vi får høre om malerkunsten gjennom århundrer, hva de malte med, og teknikkene de brukte i impresionismen i Italia, og bak det hele svever spørsmålet om hvilken medvirkning kardinalene i Vatikanet har.

Jeg likte boken godt, til tross for at det flere ganger glapp for meg hvem fortellerstemmen er, for det var mange fortellere inni bildet i romanen. Den kunstneriske og historiske tematikken engasjerte meg nok til at oppmerksomheten min holdt seg de drøye fem timene det tok å høre boken.