Diktlesesirkel: Rupi Kaur - The sun and her flowers

Da Anita i begynnelsen av året lanserte en diktlesesirkel for 2018 var min første tanke at dette blafrer for langt utenfor min komfortsone. Jeg har lest litt dikt de siste årene, men det er kun langdikt, som nesten er for noveller å regne som har fenget. Mye av diktlesingen jeg har foretatt har  jeg ikke evnet å forstå, men heller blitt irritert på formen og fremstillingsmåten.

I mine hyller og kasser ligger det mange diktsamlinger, (både leste og uleste) men siden jeg forholder meg til ulest-hyllen min, er det den som gjelder. Tenk, der lå en diktsamling, Rupi Kaur sin andre utgivelse The sun and her flowers, som jeg kjøpte i Oxford i høst. Denne uken har jeg kost meg med den, og her er mine tanker om boken:

I likhet med Rupi Kaurs debut Melk og honning handler diktene i The sun and her flowers om medmenneskelige forhold, og tanker vi har om oss selv. Gjennom fem deler er vi innom tema som sorg og tap, å forlate seg selv, å hedre sine røtter, kjærlighet og det viktigste av alt å gi seg selv styrke.

Jeg liker måten diktene hennes ikke har overskrifter men underskrifter, det føles mer som en bekreftelse på det en har lest enn en pekepinn på hva forfatteren mener at leseren skal forstå - if U see what I mean ☺

For å referere Heidi Sævareid som jeg nettopp har lest: Man ser det man ser når man er den man er, og derfor vil nok diktene og temaene treffe forskjellig fra leser til leser. Her er noe for enhver smak, og hos meg gikk det rett inn.


Jeg leste fort i begynnelsen, men merket selv at jeg leste mer og mer sakte, og med mer innlevelse for hver side. Til slutt måtte jeg lese starten på nytt, for å se om noe bra hadde gått meg hus forbi.

perhaps we are all immigrants
trading one home for another
first we leave the womb for air
then the suburb for the filthy city
in search of a better life
some of us just happen to leave entire countries


Noen av diktene får meg til å nikke og smile, noen føler jeg meg truffet av, og noen traff såre punkt jeg ikke visste at jeg hadde. Dette er nydelig lesning og god terapi, jeg legger boken ved lesestolen og ikke i bokhyllen når jeg er ferdig, så kan jeg lett ta den frem igjen.

you do not just wake up and become the butterfly

Rupi Kaur ble en shooting star med sin første diktsamling Melk og honning. Den har siden utgivelsen i 2015 solgt 1,5 millioner eksemplarer, og blitt oversatt til 23 språk. De to samlingene hennes er nydelig illustrert av henne selv, små tegninger som gir diktene ytterligere dybde.

i stand
on the sacrifices 
of a million woman before me
thinkin
what can i do
to make this mountain taller
so the woman after me
can see farther

- legacy

**********

Sånn ser opplegget for diktlesingen vår ut:
1. Januar: Les en ulest diktsamling fra bokhylla di.
2. Mars: Les en diktsamling av en debutant.
3. Mai: Les en samling av en prisbelønnet lyriker.
4. Juli: Les en diktsamling av en utenlandsk lyriker.
5. September: Les en norsk diktsamling fra 2018.
6. November: Les en klassiker.

Jeg hadde moro med å gå gjennom alle blogginnlegg som omhandler dikt, og fant en mye større liste enn jeg hadde trodd: Hekla myter, Så faller jeg, Fall- og lytteøvelser, Mingvasevann, Dette skjer ikke, To sonettekranser, Nike, Melk og honning, Barsel, Alt som ikke har blitt tjoret fast, Sigd,

Les mer om diktlesesirkelen på bloggen Artemisias verden!