Alle dagers ende av Jenny Erpenebeck

I fjor sommer leste jeg Jenny Erpenbeck sin roman Går, gikk, har gått, og jeg var frelst. Jeg likte betraktningene hun gjorde seg, og måten hun formidlet på, så gleden var stor da jeg oppdaget at en ny norsk utgivelse var på gang, allerede tidlig i det nye leseåret.

Forlaget om boken:
I Alle dagers ende lar Jenny Erpenbeck sin navnløse hovedperson dø fem ganger: som spedbarn i Galicia i 1902, som forelsket tenåring i et krigsrammet Wien, som forrådt partifunksjonær i Moskva  under stalinismen, som hyllet forfatter i Øst-Tyskland og som nittiåring på et aldershjem i Berlin etter murens fall. 

Erpenbeck viser hvordan samspillet mellom det politiske og det personlige, det uforklarlige og det tilfeldige skaper det vi kaller skjebne. Alle dagers ende er en rik beretning om livets skjørhet og muligheter, og samtidig en annerledes fortelling om Europas nyere historie, fra en av samtidens viktigste litterære stemmer. 



Alle dagers ende er et flettverk av en roman, som må leses med alle sanser åpne. Det hele begynner med at hovedpersonens spedbarn dør, om faren til barnet som var en goj, og om menneskene rundt henne.

Her finnes en rammefortelling og et slags lineært handlingsforløp, men dette er godt skjult i de mange enkelthendelsene som romanen er bygget opp av. Vi beveger oss fra 1. verdenskrig og frem mot i dag, vi blir kjent med mennesker gjennom flere generasjoner som levde i sentraleuropa i denne perioden.

Selv brukte jeg litt tid på å vende meg til den fragmenterte teksten, og finne meg til rette med at karakterene stort sett forble navnløse. Jeg kjenner igjen forfatterens måte å skrive på fra hennes forrige bok, men Alle dagers ende som kom ut tre år før Går gikk har gått, føles mer abstrakt og mindre satt i sin form.

Hun bruker er fint språk, og har innimellom noen blomstrende betraktninger som går rett i hjertet på meg. Lesingen flyter lett, til tross for de mange sprangene i teksten, og enkelte ting som Goethes samlede verker og en taburett i gangen, binder romanens handling sammen. Det er få faktaopplysninger i denne romanen, og det finnes ikke noe belærende eller oppramsende over den, men her er mye å lære om forholdene jøder og ikke-jøder opplevde, før, under og etter begge verdenskrigene våre.

Are være den som fristes, for bare han kan stå imot

Forlag: Oktober

Utgitt: 2012/på norsk 2018

Sider: 258

Kilde: Leseeksemplar