I kveld hadde DnS besøk av selveste Toralv Maurstad. Han
fremførte sin monologversjon rundt Peer Gynt. Maurstad kan tittelere seg
”Ibsen-tolker” og har fremført Peer Gynt med jevne mellomrom siden 50-tallet.
Han har gledet utallige publikummere med denne versjonen, og nå var det
vår tur og oppleve Maurstad ”live” med dette materialet.
De siste to stykkene vi har sett har vært monologer, og det er for så vidt dette også, bortsett fra at Rune Alvær satt ved klaveret og startet opp med 4-5 stykker av Edvard Grieg, blant annet "Solveigs sang", "Morgenstemning" og "Dovregubbens hall".
I midtpartiet var scenen Maurstad`s, og han fremførte noe som lå i grenseland mellom foredrag og kåseri. Han snakket om fantasi, og ville vise oss hvordan Ibsen med rollefiguren Peer kunne trollbinde folk med løgn og påhitt, så de trodde det selv. Han vekslet mellom å fortelle oss sine betraktninger rundt Peer Gynt som menneske, delvis også ved å sitere fra stykket. I mye av det som var replikker fra stykket snakket han så utydelig at jeg hadde problemer med å forstå hva han sa.
Slutten på forestillingen tok Rune Alvær seg av, og denne gangen spilte han stykker som Harald Sæverud hadde fått i oppgave å skrive til Peer Gynt. Toralv Maurstad med sine 84 år, er en "grand old man" og en av de store norske skuespillere, som fremdeles frekventerer teaterscener. Jeg for min del er sikkert ikke "kunstnerisk" nok, til å sette pris på hva jeg har fått sett i kveld. Mitt ønske for et teaterbesøk er å bli underholdt og beveget, noe jeg dessverre ikke ble i særlig grad denne gangen.
De siste to stykkene vi har sett har vært monologer, og det er for så vidt dette også, bortsett fra at Rune Alvær satt ved klaveret og startet opp med 4-5 stykker av Edvard Grieg, blant annet "Solveigs sang", "Morgenstemning" og "Dovregubbens hall".
I midtpartiet var scenen Maurstad`s, og han fremførte noe som lå i grenseland mellom foredrag og kåseri. Han snakket om fantasi, og ville vise oss hvordan Ibsen med rollefiguren Peer kunne trollbinde folk med løgn og påhitt, så de trodde det selv. Han vekslet mellom å fortelle oss sine betraktninger rundt Peer Gynt som menneske, delvis også ved å sitere fra stykket. I mye av det som var replikker fra stykket snakket han så utydelig at jeg hadde problemer med å forstå hva han sa.
Slutten på forestillingen tok Rune Alvær seg av, og denne gangen spilte han stykker som Harald Sæverud hadde fått i oppgave å skrive til Peer Gynt. Toralv Maurstad med sine 84 år, er en "grand old man" og en av de store norske skuespillere, som fremdeles frekventerer teaterscener. Jeg for min del er sikkert ikke "kunstnerisk" nok, til å sette pris på hva jeg har fått sett i kveld. Mitt ønske for et teaterbesøk er å bli underholdt og beveget, noe jeg dessverre ikke ble i særlig grad denne gangen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar