lørdag 14. september 2013

Åndssnobben Tomas Espedal gir i disse dager ut Bergeners

Mitt første møte med Tomas Espedal var da jeg i 2009 leste . Jeg var vilt og heftig begeistret, og kjempestolt over at dette stykket litteratur var født i min egen fødeby. Deretter leste jeg Imot kunsten, og jeg var, om ikke like vilt og heftig, så i alle fall begeistret. Jeg hadde gledet meg til Bergeners, så fallhøyden var stor - for stor viste det seg. For jeg landet hardt og brutalt.

Når jeg nå i høst fikk høre at forfatteren kommer med ny bok, var jeg ikke sen om å be Gyldendal om å sende meg et leseeksemplar. Jeg hadde ikke på forhånd undersøkt hvilken bok dette er, har bare vagt fått med meg at den handler om bergensere. Jeg forventet nok at det var en liten roman.
Det er et år siden Tomas Espedal skapte furore i media, hvor han rakket ned på leserne sine, og jeg må innrømme at respekten min for forfatteren sank betydelig. Se gjerne en bit av debatten på denne siden.

 - Jeg har kommet til at bergensere ikke kan være intellektuelle. Da må man være konsentrert, analytisk og saklig. Du kan sende en bergenser til Hawaii, men det er likevel noe med den kjeften.
Tomas Espedal til Aftenposten

Tittelen Bergeners er et ordspill på James Joyce`s Dubliners, og er et utmerket eksempel på at denne forfatteren gjør akkurat det han sier at vi lesere ikke skal gjøre.
Han leser for mye. Boken er spekket med sitater og små handlinger fra andre navngitte forfattere. 
Du skal kjenne til Dante, myten om Apollo og Dapne, hvem Georg Johannesen er,  blant mye annet, for å få fullt utbytte av denne boken. 
Den begynte nydelig vakkert med en liten sørgmodig historie, men den varte dessverre bare i overkant av en side. Neste historie var også vakker, med en handling hvor det går opp for meg at det igjen er forfatteren selv som er hovedpersonen.

Midt i mellom to små anekdoter dukker dette opp:
 - "Da Gregor Samsa en morgen våknet av urolige drømmer, fant han seg selv i sengen forvandlet til et digert, uhyrlig kryp", og jeg er plutselig veldig glad for at jeg tok turen til Nationaltheatret og så Kafka`s Forvandlingen. Her vet jeg i alle fall hvor sitatet kommer fra, men hva det hadde å gjøre i denne handlingen, det skjønte jeg ikke.


Denne boken er fylt av dagboknotater, brev, dikt og løsrevne setninger. Mange av snuttene er vakkert skrevet, men ingenting gir mening, når det ikke går inn i en sammenheng.
Tomas Espedal insisterer på at han skriver for seg selv, og ikke bryr seg om hva sine leserne skulle mene. Denne boken ga i alle fall denne leseren ingenting, men jeg frykter at jeg kanskje kommer til å lese noen fine omtaler, og da lover jeg å ta boken ned fra hyllen igjen, og lese den en gang til. Nå vet jeg jo hva jeg går til....
Den første omtalen sto i BT i dag. Gro Nilsen har en oppsummering av boken som jeg kjenner meg igjen i, uten at hun røper hva hun synes om boken. 

Sånn ser jeg for meg at boken har blitt til: Espedal sitter dag etter dag, år etter år ved pulten sin og forsøker å skrive en ny bok. Han har masse løse ark liggende med en ide på hvert ark. Et dikt her, en strofe der. Innimellom leser han mange andre forfattere, blir begeistret og noterer flere ideer på arkene sine. Han irriterer seg over å bli hengt ut i Knausgård sin bok, og har mye på hjertet. Plutselig en dag er forfatterstipendet oppbrukt, og forlaget forlanger noe håndfast for forskuddet sitt. Hva gjør forfatteren? Jo, han soper sammen alle sine små og store notater, og sier "her er boken". Den går i trykken, og her sitter jeg og prøver å finne en mening i alt sammen.


God helg!!

16 kommentarer:

  1. Hehe, artig å lese din forestiling om tilblivelsen av Espedals Bergensers. Jeg hørte ham i går på panelet om Fakta og Fiksjon, med Gaute Heivoll, Hjort, Uri m.fl. Han mumlet en del, og mumling på bergensk er håpløst å forstå.. kanskje han fortsatt roter med papirene?;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Har selv sett ham "live" så jeg skjønner hva du mener. Flott innlegg du hadde i dag fra Oslo Bokfestival :)

      Slett
  2. Høres ikke ut som min type bok dette:) Fin anmeldelse, og jeg likte spesielt hvordan du så for deg boken bli til på.

    SvarSlett
  3. Slike anmeldelser, omtaler, tekster er mine favoritter. De viser med all tydelighet at man virkelig har forsøkt å forstå, finlese, gruble. Elsker at du ikke slakter boken selv om du ikke liker den/har grunnlag for å like den. Og jeg nielsker din foreslåtte bok-in-the-making-prosess!

    Selv har jeg styrt unna Espedals bøker. Vel liker jeg utfordringer, men ærlig talt... heh.

    SvarSlett
  4. Likte godt anmeldelsen din og særlig som de andre også har nevnt her, din forestilling om hvordan boken ble til. Har ikke lest noen av bøkene hans men etter denne omtalen så tror jeg at jeg styrer unna!

    SvarSlett
  5. Du har skrevet gjenkjennelig om min leseopplevelse av boka. Jeg ga opp halvveis.

    Men jeg kommer alltid til å elske noen av Espedal bøker. Hans Gå har jeg lest tre ganger med glede. Og jeg grubler på om jeg må like alt en favorittforfatter skriver..

    SvarSlett
    Svar
    1. Sant en må ikke det? Vi får løsrive oss fra personen og like det de lager, når det er bra, vel og merke.
      Veldig godt å høre at det ikke bare er meg som slet her :)

      Slett
  6. For ein fin og ærleg anmeldelse! Eg har ikkje lese Bergeners endå, men eg flirer godt over karakteristikken over korleis boka har blitt til.

    - Prosa er forresten ikkje noko spesielt, dei aller aller fleste romanar og noveller er prosa, artiklar og anna sakprosa er og prosa. Eg trur det betyr samanhengande tekst. Lyrikk og dramatikk er ikkje prosa, fordi det har eit anna tekstoppsett med tanke på linjeskift, replikkar og liknande. Men innimellom blir det snakk om prosadikt, som er dikt som ser ut som ein samanhengande tekst.

    SvarSlett
  7. Startet dagen med å lese Morgenbladet og en anmeldelse av Bergeners der. Utrolig kjekt for min del at hun beskriver boken sånn som jeg gjorde. Er spent på å følge boken videre i media :)

    SvarSlett
  8. Dette var sterke ord fra deg! ;-) Jeg skal lese boka selv, og da kommer jeg tilbake med noen tanker rundt hva jeg synes.

    SvarSlett
  9. -Så et tv-program med Espedal. Han virket ganske hyper og hadde veldig skitne kjøkkengardiner. Men - fikk lyst til å lese ham, men ikke etter din anmeldelse. Hilsen Ruth Skistad

    SvarSlett
  10. Du har mange gode poenger, og jeg er langt på vei enig i at det er en bok som det ikke er særlig lett å like, samtidig som jeg syns den er stappfull av gode partier og regelrette "gullkorn". Og siden du nevner pekeren til Gregor Samsa: jeg syns det er en rålekker inngang til avsnittet etter. Samsa våkner en morgen forvandlet, ikke lenger et menneske men et kryp, et skadedyr. Er ikke det et nett lite spark til personen det neste avsnittet handler om? Jeg fikk ihvertfall gåsehud av den sammenstillingen. Og jeg mistenker at det kryr av sånne koblinger som går over og under hodene våre. De gangene han bommer står vi undrende igjen og skjønner ingenting, men de gangene han treffer sier det skikkelig "ka-tching". Gjør det ikke?

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har nok helt rett i at en del koblinger krysset over mitt hode, himmelen var nok allerede skyggelagt av grumset av forventninger som hadde brast i bakken. Fikk nesten lyst å lese boken på nytt, med ny innsikt og andre forventninger.

      Slett
  11. Espedal stjal tittel på boken fra vårt gruppenavn BERGENERS som vi startet i 1976. Han har ingen originale ideer. På vegne av Bergeners, Fred Ove Reksten

    SvarSlett
  12. Espedal stjal tittelen fra vårt gruppenavn BERGENERS, startet i 1976. Hadde han spurt om tillatelse hadde vi svart nei! Vi samarbeider ikje med folk som ikje respekterer åndsverkloven og som ikje har peiling på mitt og ditt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er viktig at de som har et virke som setter avtrykk der ute, respekterer hverandre, og løfter hverandre frem. Inntrykket jeg har av ham, er at han tar seg litt for utvidede kunstneriske friheter, men grensene kan nok diskuteres.

      Slett