Bli hos meg av Marianne Storberg

Marianne Storberg har ettervert blitt en kjær forfatter. Romanene Eplehagen og debuten Brevet fra Betsy var begge fine, noe jeg også synes Bli hos meg er.

Forlaget om handlingen:
Året er 1957. Det skjer et vendepunkt i Ellinors liv den dagen hun mottar et brev som forteller at hennes mor er gått bort. Hun har alltid fått høre at moren Boel døde da hun var liten, hva er det adoptivforeldrene ikke har fortalt? Hvorfor ble moren gjemt bort og glemt tidlig på 1900-tallet?

Vi følger den livsglade og ustyrlige Boels reise fra hjembygda utenfor Bergen til millionbyen Chicago og tilbake til et vestlandsk småsamfunn. 

Hun blir midtpunktet i en dramatisk historie om store drømmer og besettende begjær. Boel tar for seg av livet, mens de rundt henne krever anstendighet og selvkontroll. Etter hvert blir hun et offer for sin egen livslyst, og i fortvilelse skader hun dem hun elsker mest.

Vekselvis følger vi historiene til Ellinor og Boel, to kvinneskjebner som begge har noe dystert over seg. At Boel har levd i Norge i mange år, og datteren har trodd at hun var død, gir et sentimentalt bakteppe for det som utspiller seg.

Boel og søsteren drar som unge jenter til Chicago, og det er spennende å høre om hvordan de finner seg til rette i storbyen, og om hva som skjer med dem. Siden kommer de tilbake til Norge, og etterhvert treffer Boel han hun gifter seg med.

Gjennom første del av boken vet ikke leseren hvem som er far til Ellinor, men når det kommer for en dag, så er det egentlig ikke mer å lure på. Noe skjer jo med Boel som gjør at hun havner på Valen Sykehus, men hva dette noe er, føles ikke viktig.
Historien er ganske forutsigbar og byr ikke på uventede vendinger av noe slag. Allikevel føles det ikke kjedelig, og Anne Ryg leser på en sånn måte at jeg bare måtte høre ferdig.

Romanen har mange fine skildringer av hverdagsliv og samliv, fra begge tidsepokene, noe som gir leseren et lite kikkhull inn i fortiden.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2019

Spilletid: 12:36

Kilde: Lytteeksemplar

Przewalskis hest av Maja Lunde

Przewalskis hest er den tredje boken i "klimakvartetten". Jeg leste Bienes historie og Blå med stor glede, og denne tredje romanen i serien står ikke tilbake for de to første.

Fra forlagets introduksjon:
St Petersburg 1881: Et skjelett av en nylig drept villhest bringes hele veien fra Mongolia til zoologen Mikhail. Han har aldri tidligere sett noe lignende. Skjelettet må stamme fra selve urhesten, som alle har trodd var utryddet. Mikhail begynner å planlegge en storstilt ekspedisjon til de mongolske steppene.
Mongolia, 1992: Veterinæren Karin har i mange år arbeidet for å tilbakeføre den utryddede Przewalski-hesten fra Europa til Mongolia. Nå er hun endelig nær ved å lykkes. Hun reiser til naturområdet Hustai med sønnen Mathias, som trenger å komme seg vekk fra Berlin.

Norge, 2064: Eva tviholder på gården sin i et Europa som er i oppløsning. De fleste rundt henne har for lengst forlatt sine hjem og tenåringsdatteren Isa vil at også de skal flykte.

Romanen er, som de foregående bygget opp av flere historier, som egentlig ikke har så mye med hverandre å gjøre. Det er den utrydningstruede "urhesten" som knytter historiene sammen.

Det er et uhyggelig scenario Lunde skriver frem i fremtidshistorien, som er lagt til Akershus. Folk er drevet på flukt av år med tørke, fulgt av evigvarende regn. Økonomien har kollapset så de som har valgt å bli igjen, har utviklet en bytteøkonomi. Eva kvier seg for å sette fri eller slakte ned dyrene for å dra nordover, selv om Isa ønsker dette sterkt.

Denne historien var den som fenget sterkest hos meg, men så har jeg en forkjærlighet for dystopier med troverdige skildringer av en herjet klode.

I 1992 skal veterinæren Karin frakte Przewalskihester tilbake til Mongolia, og på turen har hun tatt med seg sin voksne sønn Mathias. Han har vært et stykke nedover skråplanet og sliter åpenbart med å ta voksne ansvarlige valg for seg selv. Denne delen byr på fine skildringer av et mor og sønn forhold, i tillegg til fakta om verdens siste overlevende villhest, pakket inn i en spennende historie.

På slutten av 1800-tallet drev de med utstrakt jakt på eksotiske dyr. Rike mennesker som likte å jakte, dro gjerne langt for å få med seg noen eksemplarer hjem, levende eller døde. Den siste handlingslinjen tar oss med, først til St. Petersburg hvor Mikhail leder en dyrehage og siden til Mongolia hvor de skal jakte opp nye dyr.

De tre historiene fengt ikke like mye, og jeg følte at boken denne gangen var i lengste laget. Jeg levde meg godt inn i de forskjellige skjebnene, og handlingen ga absolutt noe å fundere på, men av en eller annen grunn uteble det store engasjementet.
Tipper de som er glad i hester, vil omfavne denne boken ☺

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 2019

Sider: 305

Kilde: Leseeksemplar

Raskolnikov - Forbrytelse og straff på Det Vestnorske Teateret

Fjodor Dostojevski hadde frydet seg om han hadde sett romanen sin Forbrytelse og straff tolket slik jeg opplevde på tirsdag i Logen. Raskolnikov er hovedpersonen i romanen, som anses for å være en av de desidert største klassikerne innen litteraturen.

                                                                                          Foto: Lånt av DVT

I fremstillingen til Det Vestnorske Teateret kommer publikum tett på, og da mener jeg virkelig tett på, for sjelden har vi fått med oss porene i huden og nesehårene til skuespillerne på denne måten. Det hele vises på kinolerret, mens skuespillerne spiller ut den over fire timer lange handlingen i bakgården, kjelleren, boder og kott i og rundt teaterbygget.

For meg som ikke var klar over verken lengden på stykket eller denne skjermen var det med bange anelser mamma og jeg lusket inn og satte oss på andre rad. Vi ble enige om å gå når vi ikke gadd mer, men aldri har 255 minutter gått så fort, for dette var heftige saker.

Raskolnikov er en dyp skildring av menneskesinnet, stykket byr på innsikt og gode argumenter både rundt temaet moral og delvis også religion. I kaoset av blodsprut, hyl og skrik, lange sekvenser hvor hovedpersonen er forvirret og på randen til å ta livet av seg, opplever vi dybden av menneskesinnet på en nær og troverdig måte.

                                                                                          Foto: Lånt av DVT

Preben Hodneland som spiller Raskolnikov var helt fantastisk, han byr på seg selv og spiller så godt at publikum kjenner angsten hans på kroppen. Det er nesten synd å skulle trekke frem Preben, for de andre skuespillerne står ikke tilbake for ham. Her er det ingenting "teatralsk" over fremførelsen, de er på ekte!

Les gjerne mer om handlingen her, og vil du ha med deg stykket må du få fingeren ut, for de tar det av plakaten om få dager!


Har du ikke hørt om Det Vestnorske Teateret skyldes det et ferskt navnebytte fra det mer kjente Hordaland Teater. De er å finne i Logen, midt i Bergen og spiller stykkene sine på nynorsk.

Don Quijote - tolket og forklart av Gisle Selnes

Bergen Offentlige Bibliotek tilbyr brukerne sine et stort utvalg av litterære arrangementer, og på mandag var jeg så heldig å være tilstede ved litteraturprofessor Gisle Selnes sin presentasjon av Cervantes betydelige roman Don Quijote.

Jeg bestemte meg for å lese Don Quijote etter jeg hørte den fremstilt som den aller første moderne romanen som har blitt skrevet. Da jeg lyttet jeg gjennom de tusen sidene, tenkte jeg flere ganger "hva er dette for noe", og selv om jeg var underholdt, skjønte jeg nok ikke helt hvorfor denne boken blir ansett som en av de viktigste bøkene å få med seg. Nå skjønner jeg det, Gisle Selnes formidlet, heftig og begeistret, om bakgrunn, innhold, Spania på 1600-tallet, og mitt bilde av historien ble nensomt utfylt.

Bildet jeg har klippet fra det store internettet er Salvador Dali sin illustrasjon av Don Quijote og Sancho Panza på en av deres lange ferder.

Mine tanker om romanen

Dei sju dørene - ny roman fra Agnes Ravatn

Agnes Ravatn har blitt en favoritt, og den forfatteren som i sin tid fikk meg til å knekke "nynorsk-koden". Siden jeg har likt alt jeg har lest av Ravatn var det med stor forventning jeg startet lesingen.

Forlaget om boken:
Litteraturprofessor Nina Wisløff er i ei brytingstid. Arbeidet hennar kjennest mindre og mindre relevant, og huset hennar skal snart rivast. Mannen er travel helsebyråd, og forholdet til den kyniske legedottera er ikkje det beste.

Då leigebuaren deira, Mari, forsvinn sporlaust, går det ikkje lang tid før politiets etterforsking stansar opp. I det stille begynner Nina å nøste opp i kva som kan ha skjedd, og det ho finn, får store ringverknader.

Forlag: Samlaget
Utgitt: 2019
Sider: 249
Kilde: Leseeks


Roman står det på boken, men denne gangen tangerer handlingen mot krim, for hovedpersonen vår, Nina Wisløff utvikler seg til å bli en etterforsker med blikk for detaljer.

Dei sju dørene er bygget opp av ett historieforløp som strekker seg over seks uker. Vi blir fort kjent med karakterene, et par i sekstiårene, en litteraturviter og en lege med politiske ambisjoner. Datteren deres er helt spesiell, og selv om hun ikke direkte er hovedperson i historien, står hun for et par sterke scener. Jeg likte godt at de hadde et lite barnebarn å forlyste seg med, og ikke minst de litt spesielle eventyrene som mormor leste for henne.

Plottet fremstår som finurlig og med historiens mange vendinger, holdes leseren på tå hev, mens løsningen på spørsmålene holdes i skyggen (nesten) helt til det siste. Et par kjensgjerninger måtte aksepteres for at historien skulle holde mål, uten at jeg vil si noe mer om det, og legge føringer for din lesning.

Ravatn skriver med intelligens og humor, hennes satiriske skråblikk som vi kjenner fra de andre bøkene hennes, er absolutt tilstede.

Denne må du lese!

Åslaug og Elida har også skrevet varmt om denne

Det andre namnet - Septologien I - II av Jon Fosse

Det andre namnet er første del av Jon Fosses storverk med navn Septologien. Jeg er ingen Fosse-kjenner, tror ikke jeg har lest noe av ham før, men i 2014 så jeg DnS oppsetningen Vakkert. Navnet hans dukker opp i så mange sammenhenger at jeg allikevel hadde en anelse av hva jeg kunne forvente, før jeg begynte å lese denne boken.

Forlaget om handlingen:
Kunstmålaren Asle bur åleine på Dylgja nord for Bjørgvin. Han har stort sett berre kontakt med grannen Åsleik, ungkar og fiskarbonde. I Bjørgvin bur ein annan Asle, også han er kunstmålar. Dei to Aslane er venner og på eit vis dobbeltgjengarar, to versjonar av det same livet.
Medan eg-forteljaren førebur juleutstilling på Galleri Beyer i Bjørgvin, finn han vennen Asle liggjande i snøen. Han har kollapsa av alkoholmisbruk og blir lagd inn på sjukehus. Asle uroar seg for vennen som er innlagd, han tek seg av hunden hans og køyrer fram og tilbake til Bjørgvin på snølagde vegar.
Det er adventstid. Kvart år reiser Åsleik med sjarken for å feire jul med søstera si. Asle blir alltid invitert med, men takkar alltid nei. Denne jula vil Asle for første gong bli med på julefeiring hos søstera.

Er det et kvalifisert blikk på boken du er ute etter, så bør du klikke deg videre. Jeg har lest, prøvd å henge med og forstå, men hadde problemer med å slite meg løs fra rammene for boken.

Jon Fosse bruker ikke punktum og sier den samme tingen igjen og igjen. Dette er liksom hans greie har jeg forstått, men i mine ører blir det masete. Fremdrift er det smått med, og handlingsmettet kan en ikke påstå at denne romanen er.

Nå er jeg en gang skrudd sammen sånn at jeg fortsetter å lese, og vil veldig gjerne skjønne hva det er med skrivemåten, handlingen, og blikket Fosse har på mennesker, som gjør at "forståsegpåerne" bøyer seg i støvet. Handlingen inkluderer tanker om hva kunst er, om Gud, alkoholisme, om vennskap og om tiden som går. For min del ble det for teknisk krevende, til at jeg greide å engasjere meg i handlingen, og oppmerksomheten min dvelte heller ved spørsmålet hva er det Fosse vil si?

Kort fortalt om handlingen:
Asle kjører tilbake til hjembygden Dylga etter handletur i Bjørgvin. Han passerer vennen Asles hus i Skutevika, men stopper ikke opp. Når han kommer hjem står naboen Asleik på tunet, men etter en liten prat bestemmer Asle seg for å kjøre tilbake til Asle i Skutevika for å se til ham. Her finner han ham på magen ute i snøen, så han kjører ham til sykehuset, og returnerer hjem til Dylga.

Vi hører også om Asle (i Skutevika) han er alkoholiker, og sliter med nervene. I løpet av historien blir vi kjent med fortiden til begge Aslene, og til tider virker det som at de er en og samme person. I syner eller drømmer ser Asle for seg sin avdøde kone og tiden de fikk sammen, og etter mye om og men skrives det frem en historie med kjøtt på beina.

Etter denne leseopplevelsen blir det spennende å lese omtaler av boken, for det er ikke tvil om at jeg har en bratt læringskurve her. Da boken var lest avsluttet jeg helgen med Brenners presentasjon av Jon Fosse, så nå gleder jeg meg faktisk til å dykke ned i Fosses univers igjen ☺

Jeg hadde stor glede av å se Brenners portrett av 60 års jubilanten på NRK

Fakta om Jon Fosse

Forlag: Samlaget

Utgitt: 2019

Sider: 514

Kilde: Leseeks

Furet/værbitt ny bok i serien om Selma Falck av Anne Holt

Dette er den andre boken i Anne Holts nye serie hvor Selma Falck er hovedpersonen. Jeg likte En grav for to veldig godt, og frydet meg over et gjensyn med stjerneadvokaten Selma Falck.

Forlaget om handlingen:
Selma våkner til et mareritt. Hun er naken i en brennende hytte på snaufjellet. Hukommelsen er borte, hun aner verken hvor hun er eller hvordan hun har havnet der. Mørbanket og blødende er det bare med nød og neppe hun berger seg ut av koia.  Det er ingen tegn til bebyggelse i nærheten, temperaturen synker og en snøstorm setter inn. Selma må overleve.

Mens Selma kjemper mot skader og frost, sult og tørst, kommer minnene tilbake i brokker. Hun strever med å sette dem sammen, men etterhvert danner det seg et skremmende bilde av det siste halvårets hendelser. Selma innser at det ikke bare er viktig å leve videre, men å komme seg raskt tilbake til sivilisasjonen. Drap er begått, stor urett må stanses. Det står om selve nasjonens framtid.

Selma Falk, vår hovedperson, er advokat av ypperste klasse, men har så mye mer ved seg. Hun har vært toppidrettsutøver, er A-kjendis og utad fremstår hun som vellykket til tusen. Bak kulissene hersker det alt annet enn ro og lykke, og nettopp denne "karakterbristen" er det som gjør Selma Falk så spennende.

Romanen veksler i tid med bare noen få måneder. Det er en handlingsmettet historie hvor handlingen drives fort frem av vekslingen mellom høst, vår og sommer. Siden vi begynner med slutten, vet vi at Selma kommer i hardt vær, men det ødelegger ikke spenningen.

Det er en iskald start på boken, som forlaget beskriver ovenfor, men det som skjer når sommeren nærmer seg høst er ikke mindre dramatisk. I en egen bolk som finner sted på våren møter vi en gruppe menn, som i et hemmelig forbund har satt seg fore å beskytte freden. Fred, frihet og demokratiet er det de vil beskytte, men innad i gruppen oppstår det uenigheter om hva som er den beste fremgangsmåten.

Selmas forhold til eksmannen og de to voksne barna deres står sentralt i historien, selv om det her kun er datteren vi hører om. Ting skjer når hun skal gifte seg, som gjør at Selma blir tvunget til å nærme seg henne, mer enn datteren aksepterer.

Mina på sytten har det heller ikke så godt, og de flotte skildringene av ensomheten hennes skjærer meg i hjertet. Hun er datter av justisminister Tryggve Mejer, og en skulle tro hun levde et privilegert liv. I stedet føler hun seg usynlig i forhold til foreldrene og etterhvert også vennene, og dette fører til at hun gjør ting på egenhånd som får fatale følger.

Mer velskrevet krim skal du lete lenge etter, plottet er godt, skrivemåten gir leseren litt å jobbe med, men handlingen er lett å følge med på. Anne Holts gode blikk og glimrende karakterskildringer gjør dette til krim av beste klasse ☺

Forlag: Lydbokforlaget og Gyldendal

Utgitt: 2019

Spilletid: 13:47

Sider: 395

Kilde: Lytte/leseeks