Lazlo Krasznahorkai mottok Nobelprisen i litteratur i 2025. Jeg har ikke lest noe av ham, men ser at det finnes ytterligere fire titler oversatt til norsk. Etter å ha fått en fin smakebit med disse tre novellene, skal du ikke se bort i fra at jeg fortsetter å utforske mitt nye vennskap med denne prisbelønnede, ungarske forfatteren.
Den siste ulven er den første utgivelsen av László Krasznahorkais kortprosa på norsk. Den inneholder tre fortellinger om rovdyr, menneskets forhold til naturen, godt voksne menns tvil og tro på egne ferdigheter, hva vi opplever og hva vi er i stand til å videreformidle, hvordan historier oppstår og brer seg – og mye mer.
En forhenværende professor inviteres til det spanske høyslettelandet av lokale kulturentusiaster, uten krav om andre motytelser enn at han skriver noe fra området.
Reisen får sin egen logikk, og snart skysses professoren fra det ene stedet til det andre på jakt etter historien om hvordan den aller siste ulven i Extremadura endte sine dager.
Det er handlingen i tittelnovellen som er skissert her, en novelle som holdt meg fengslet fra begynnelse til slutt.
Krasznahorkai har en skrivestil og et litterært språk som er helt spesielt. Sidene er tettpakket og setningene lange, ikke la deg skremme, men stup inn i det. Ved å bruke bestemte ord, blir leseren tipset om hvor vi befinner oss. Flere egennavn er tyske, og Kleistpark sa meg at vi i åpningen er i Berlin. Sparschwein er et passende navn på baren, hvor hovedpersonen sitter og drikker Sternburger.
Hovedpersonen får et tilbud om en to ukers jobb, som han ikke greier å motstå. Han får reise og opphold dekket, inkludert alle måltider, sjåfør og tolk. I tillegg har han full frihet til å skrive så mye eller lite han vil. Han er i en tilstand av forvirring rundt hvordan alt er lagt til rette, han? som i egne øyne er en nobody, men i deres, tydeligvis er en stor helt.
De to påfølgende novellene henger litt sammen, de er betydelig kortere og har en form med mye indre og ytre intrige. Herman er en nylig pensjonert viltvokter, som frykter at det fra nå av ikke vil bli brukt for ham mer. Det viser seg at kommunen har brukt for hans kompetanse, da de oppdaget et forsømt naturområde, hvor det burde vært ordnet opp.
Han satte i gang med stor energi, lik en innbitt skygge, fra tidlig om morgenen til sent på ettermiddagen befant han seg på området, der han rensket i busker, beskar trær, satte ut saltsteiner og bygde utfôringsplasser, ryddet de gamle jaktstiene, eller anla nye gjennom den tette vegetasjonen der han anså det for nødvendig, med urgamle metoder - gjennom å lese av sporene som førte inn i og ut av skogen - anslo han bestanden av vilt, både nytte- og skadevilt, og ved å lite på både instinkt og erfaring inspiserte han systemet av forgreininger og hindre, sove- og hvileplasser....
Det er langt til første punktum, så jeg stopper utdraget der. Dette skrivegrepet kan være litt irriterende, men leser du litt halvhøyt for deg selv, og følger tegnsettingen slavisk, vil du kjenne en tydelig rytme i kroppen mens du leser.
Herman blir innhentet av en slags samvittighet etter hvert, og det er refleksjonene rundt dette som gjør novellen til noe helt for seg selv.
I den tredje og siste novellen tar fire offiserer med seg fire damer på togtur til en gudsforlatt liten by. De skal følge Marietta så hun skal få besøke sin mor som ligger for døden. Her hører de om Herman, mest gjennom en overnervøs hotelldirektør, som til tross for at ingen har sett ham og hans kjempestore revesakser. De grusomme hendelsene blir flere og panikken i befolkningen øker.
Novellene til Làslò Krasznahorkai er full av logiske og filosofiske betraktninger. Jeg hadde glede av å slå opp de frasene eller ordene jeg ikke forsto betydningen av, og det viste seg alltid at det bygget perfekt opp handlingen. All kudos til oversetter Ove Lund, for å ha beholdt så mye av språket og gjort historiene til kunst av høy standard. Jeg fryder meg over at det er Lund som har oversatt alle bøkene til denne forfatteren, og gjort historiene levende for et norsk publikum.
Jeg anbefaler Den siste ulven av hele mitt hjerte ⚅
Forlag: Cappelen Damm
Wow, såpass! Har bare skumlest siden jeg skal lese denne snart selv også. Men jeg så terningkastet. Vet at han ikke bruker så mye tegn i bøkene sine, har kjøpt noen men mangler vel et par for å få de seks som er oversatt til nå.
SvarSlettØnsker deg en fin søndag i solen, Tine!