torsdag 30. september 2021

Boken med glemte navn av Kristin Harmel

Boken med glemte navn handler om en ung kvinne som hjelper hundrevis av barn å rømme fra nazistene. Romanen er basert på en sann historie fra andre verdenskrig. Jeg har ikke tall på hvor mange romaner jeg har lest, som har denne krigen som bakteppe, men det som skildres her, var nytt for meg.

Forlaget om handlingen:
Paris, våren 1942. Den unge studenten Eva må flykte fra Paris sammen med sin mor fordi faren, en polsk jøde, blir arrestert. Flukten fører dem til en liten landsby i den såkalte frisonen, hvor Eva kommer med i en motstandsgruppe som smuglet jødiske barn over grensen til Sveits. Mange av barna er foreldreløse, og for at deres opprinnelige navn aldri skal bli glemt, fører Eva og hennes venn Remy dem inn med en hemmelig kode i en gammel bok med religiøse tekster.

Mange år senere arbeider Eva som bibliotekar i Florida. En morgen faller blikket hennes på et fotografi i et magasin. Hun stivner; det er et bilde av en bok hun ikke har sett på sekstifem år - en bok hun bare husker som Boken med glemte navn.

Boken er nå trygt plassert på et bibliotek i Berlin. Den ser ut til å inneholde noen hemmelige koder, men forskere vet ikke hvor den kommer fra eller hva kodene betyr. Bare Eva har svaret på gåten, men har hun krefter nok til å oppsøke gamle minner og krigens grusomheter?

Handlingen starter i 2005, når hovedpersonen blir minnet på boken hun skreve koder i for mer enn  seksti år siden. Vi er sporadisk tilbake til nåtid, men mesteparten av historien fortelles fra det fatale året 1942. 

Hendelsesforløpet er troverdig skildret, hvordan jødene litt etter litt har akseptert begrensningene rundt sin eksistens. Faiga Traube og datteren Eva var barnevakt hos naboen like over gangen, da nazistene banket på døren deres. De tok med seg faren til Eva, som ble fraktet vekk sammen med alle de andre jødene i kvartalet.

Faiga vil fremdeles ikke tro det, de kan da ikke arrestere tjue tusen jøder? hun ble bare oppbrakt over hvordan de farer frem, og selvfølgelig veldig redd for sin mann Tatus. Han har nok sett dette komme, for han har avtalt med sin arbeidsgiver at han skal hjelpe kone og datter å rømme.

Romanen er en hyllest til alle de modige menneskene som fryktløst fortsatte å hjelpe jøder i sikkerhet, selv om det var farlig for dem selv. Jeg vil ikke si mer om hvordan det går, men at Eva overlever, sier jo seg selv.

Dette er dessverre ikke en roman som fester seg til minnet. Det er mer en kjærlighetshistorie, og en skildring av en pliktoppfyllende og dyktig datter, som med stor tålmodighet tar seg av sin temmelig sure mor. Det er noe litt blodfattig over måten den er skrevet på, jeg savnet fremdrift da jeg leste, og følte at boken med hell kunne vært kokt ned til noe litt skarpere.


Utgitt: 2020/på norsk 2021
Sider: 368
Kilde: Leseeksemplar

11 kommentarer:

  1. Tror nok jeg hadde mer positiv mening om denne. Har omtalt, men glemmer ofte hvor kritisk jeg var da jeg las den. Ellers håper jeg på mange fine bokopplevelser utover høsten. Ha en fin torsdag, Tine.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror det, jeg tolket jo ut i fra omtalen din at boken er litt "13 på dusinet", og det ble vel konklusjonen min også :)

      Slett
  2. Har denne på vent og har planer om å lese den, men nå, nja..
    Sliter litt med fattig språk (blodfattig som du kaller det) kombinert med lite fremdrift, og kan hende forventning om noe annet? Skjønt det hører vel til en del kjærlighet i disse "dameromanene". Tja...
    Bra Åslaug har et annet inntrykk.
    Tror jeg lar boka ligge i esken en stund til Må velge ut noen feelgood/lette , men fengende , romaner å ha med på tur. Kan ikke ha med bare krim heller.
    Ha en fin torsdag Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne blir fin å ha med på ferie, det er helt sikkert. Spent på hva du synes :)

      Slett
    2. Mulig det Tine, men jeg har så mange lignende type bøker på vent, så må velge de som frister mest. Har bøker fra Italia, Kreta, England, Hawaii, Paris, Cuba etc.
      Heller til Hellas og Italia når jeg skal dra med meg bøker til Hellas, selv om Kreta ikke er Rhodos. Ka du trur?
      Patricia Wilson- har du lest hennes bøker?

      Slett
    3. Det beste er jo å lese bøker fra der en skal være på ferie. Nei, Patricia Wilson har jeg ikke lest, ei heller hørt om. Sjekket bloggen din, men du har ikke skrevet om henne, har du en godbit på lur?

      Slett
    4. Ja, enig. Men finner ikke noe fra Rhodos, annet enn Kaneltreet fra Wilson, og den har de ikke på bib. Gidder ikke å kjøpe når jeg har så mange andre her. Har to av Wilson fra Kreta, har ikke lest dem, men Kreta er jo "nesten" Rhodos selv om Kreta har mye mer historie, særlig fra krigen, lepra etc.. Har ikke skrevet om henne, nei, ikke før jeg har lest;),
      Sjekket Bokelskere nå, ser at Wilson får femmere, men ikke mange som har lest.
      Boken med glemte navn får også masse femmere og seksere- men ikke fra deg; ) Hehe.. Vi er nok mer kritiske til slike bøker, vi.
      Har lånt en Agatha Christie-samling hvor en fortelling er fra Rhodos (Trekant på Rhodos), det er da noe. Og nå kom jeg på at jeg glemte å se etter en guidebok i dag.

      Slett
    5. Agatha Christie var spenstig da hun skrev om en trekant på Rhodos, eller er det meg som tenker "koffert" :)
      Du har nok rett at "sånne bøker" må ha noe helt spesielt for at jeg/vi skal bli virkelig begeistret, men sånn blir det vel når en har lest så mye. Heldige deg som planlegger bok-bagasje til ferietur, vi sa akkurat nå på fredagsmorgenen at dette er første gang siden før sommerferien at det har regnet når vi skal på jobb om morgenen, og i dag er det oktober!

      Slett
    6. Hehe, det gjorde jeg også.. Så vi får se:)
      Ja, enig ang de underholdningsromanen/historiske "dameromanene".
      Gleder meg, skifter stadig bøker i koffertbunken. Har en uke til å bestemme meg på.

      Slett
  3. Takk for at du gjør oppmerksom på denne boken! Den vil jeg gjerne prøve å få lest!

    SvarSlett