lørdag 24. april 2021

Til Inanna av prinsesse Enheduanna

Prinsesse Enheduanna levde 2200 år før vår tidsregning. Hun er den første navngitte poeten vi kjenner fra litteraturhistorien. Hun levde i Mesopotamia, landet mellom elvene Eufrat og Tigris for 4300 år siden. Enheduannas forfatterskap var respektert og sitert, og har derfor overlevd i mange tusen år. Diktene hennes er funnet igjen i kileskrift på leirtavler i byen Ur, les gjerne mer her! I diktet Til Inanna, kan hun ikke akseptere sin skjebne, og klager sin nød til guddommen Inanna.

Boken jeg har lest er gjendiktet fra sumerisk, det eldste skriftspråket vi kjenner til, av Jens Braarvig og Erling Kittelsen. De har skrevet henholdsvis innledning og etterskrift til boken, noe som gjør det lettere for leseren å forstå følelsene som kommer frem i Enheduannas dikt.

Vi får høre om hvordan Sargon, faren til Enheduanna ble konge i Mesopotamia, ikke gjennom arv, men ved at den forrige kongen gjorde en utilgivelig feil, og ble avsatt. Braarvig skisser i innledningen et samfunn som er preget av sitt maktsentrum, og av strid mellom folkegrupper. Den religiøse retorikken var viktig, og danner bakgrunn for diktet. Sargon utnevner datteren til prestinne for himmelguden An i byen Uruk, og måneguden Nanna i byen Ur. Enheduanna ble kalt for den kunstneriske virkeliggjører av de samme mål som hennes far søkte å nå med militære og politiske midler. 

Det er vanskelig å se for seg et miljø hvor mennesker er avhengige av gudenes velvillighet, men etter å ha tilbrakt mye tid i gudenes selskap i forskjellige prosjekter i det siste, føltes det naturlig.

Sargon brukte folkespråket akkadisk, men Enheduanna skrev på sumerisk, visdommens og religionens språk, et språk som består av en blanding av bilder og fonetiske tegn. Inanna som hun skriver sine dikt til, er guddommen som hjalp Sargon til seier. 


I diktet synger hun sine hymner, ber sine bønner og klager sin nød. Klagesangen var den viktigste poetiske genre i det gamle Mesopotamia, som det fremdeles er i poesien. I dette diktet er Enheduanna en slagen kvinne, jaget ut av byen som hun er. Hun er i ørkenen med de spedalske, og i sin nød klager hun til Inanna, for å få komme tilbake til tempelet sitt.

Inanna viser seg som den universelle kjærlighetsguden, og det er sånn jeg først ble kjent med henne i Berit Hedemanns roman Bjørnejegerskens bekjennelser, og i DnS sin teateroppsetning som jeg nylig så. I romanen løftes Enheduanna fram som en frimodig og seksuelt fristilt kvinne, og det var med dette bildet i hodet, jeg ga meg i kast med diktene Til Inanna.

Det første diktet heter Inanna og skjebnene, og begynner sånn:

Hun som holder skjebnelovene
    lar sin stråleglans bryte fram.

Oppreist kvinne i flammeskinn
    elsket i himmel og på jord.

Løssluppen venninne til Himmel-An
    så mektig smykket.

Elsket av ditt månediadem
    som hører din verdighet til.

Vi hører Enheduannas tanker om Inanna og Enlil og Ishkur, om fjellet Ebih og Uruk. Så kommer forvisningen fra Ur, og Enheduannas påfølgende bønner, anklager og forbannelser, frem til lovprisningen av Inanna, etter Enheduanna har blitt tatt inn i varmen igjen. 

Jeg må innrømme at dette ikke ga meg noe særlig, ikke fant jeg diktet sensuelt heller, noe som Hedemann helt tydelig har gjort. Det var gøy å lese denne boken, og få oppleve bakgrunnen for romanen og teaterstykket jeg har sett.


Snille Berit Hedemann tok seg tid til å forklare meg (i en mail som jeg har fått lov å dele her) hvorfor diktene i boken jeg leste ikke var erotiske. Det ser ut som prosjektet mitt ikke er over enda ☺

Leste på bloggen din at du hadde lest Enheduannas dikt, men ikke fant det du lette etter. Det er fordi den boka du har lest, «Til Inanna», bare er en av hennes mange diktsykluser. Du finner alle diktene i «Verdens hellige skrifter», i Sumer-bindet. Der har Jens Braarvig gjendiktet mange flere dikt, blant annet de erotiske diktene, og hele nedstigningen til Dødsriket, og en masse annet artig og vakkert. Håper du kan få tak i den boka, den er i hvert fall på bibliotekene, det er en bokserie utgitt av Bokklubben. Veldig hyggelig at boka mi har inspirert deg til å finne mer ut om verden første og altfor lite kjente forfatter!

Mvh

Berit Hedemann

2 kommentarer:

  1. Spennende Tine. Jeg har lest en del om Inanna tidligere, hun er en av de store gudinnene, og sumerisk er også veldig interessant.
    Noe som ikke har med denne boka å gjøre, men oldtiden, og landet Ur (bare nevner det), er en roman , Den som vandrer om natten av Marianne Fredriksen. Den er kjempefin. Handling fra Ur.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så gøy at du kjenner henne så godt, skal notere meg Fredriksens roman, for jeg vil gjerne tilbake til Ur :)
      Ha en fin søndag Anita, nå legger vi i vei på tur i fineværet.

      Slett