torsdag 22. april 2021

De uadskillelige av Simone de Beauvoir

Dette er en roman om Simone de Beauvoirs nære vennskap med sin bestevenninne fra barndommen. Dette er en kortroman, som forfatteren skrev i 1954, som ikke har blitt utgitt før. Simone de Beauvoir er en mye referert forfatter og et forbilde for mange. Det er noen år siden jeg ga meg i kast med hennes mest kjente bok Det annet kjønn, og i fjor leste jeg Mandarinene som også er en murstein. Det var derfor med lett hjerte jeg denne gangen leste en mye kortere tekst, som til og med inneholdt bilder. 

Forlaget om romanen:
I romanen skildrer forfatteren sin store ungdomskjærlighet til venninnen Zaza. Zazas tragiske død, fremprovosert av fordommene og påbudene som preget datidens samfunn, skulle hjemsøke Simone de Beauvoir resten av livet.
De uadskillelige handler om den seksuelle og intellektuelle oppvåkningen til to «veloppdragne» og opprørske unge jenter i et miljø som forsøker å hindre dem i å bli frie og tenkende kvinner og vil lukke dem inne i rollen som hustru og mor. Teksten skildrer erfaringene som ligger til grunn for den store feministiske filosofens opprør og verk – hennes dramatiske frigjøring og det fundamentale motsetningsforholdet mellom de intellektuelle og de konforme, senere grunnlaget for En veloppdragen ung pikes erindringer.

Gjennom å beskrive sin venninne Zaza, og sitt eget forhold til henne, så lærer vi også lille ni år gamle Simone å kjenne. Det er to høflige unge jenter vi møter, gjennom hele sitt vennskap utviser de en kjølig distanse og ekstrem ærbødighet mot hverandre, noe som kommer tydeligst frem ved at de sier De og Dem til hverandre. 

Zasa kom fra et militant katolsk borgerskap, tidlig på 1900-tallet. Hun greide ikke å tilpasse seg slik de rundt henne krevde, hun følte at hennes egenart ble tilintetgjort. 

Ganske bastante ord, disse som beskriver denne barndommen, men når vi vet at livet hennes endte som det gjorde, nettopp fordi hun ble snakket til og hersket over på en uholdbar måte, så skjønner vi at hun følge det sånn.

Det hadde aldri falt meg inn at Andrèes kjærlighet til moren kunne være en ulykkelig kjærlighet. Hun presset hendene ned mot den blankslitte bordplaten av tre. 
    Bernard er den eneste i verden som har elsket meg for min egen skyld, akkurat som jeg var, og fordi det var meg, sa hun innbitt. 
    Hva med meg?
sa jeg. 
   Ordene glapp ut av meg; dette var så urettferdig at jeg ble opprørt. Andrèe så forundret på meg:
   Dem?


Romanen er kort og i tillegg er det en historie som fengsler, og som nær sagt "leser seg selv". De uadskillelige kommer nok til å bli tatt frem igjen, og lest på nytt. Et nydelig språk og kloke refleksjoner i et fortettet handlingsrom, gjorde at Simone de Beauvoir ble tydelig for meg, på en ny måte.

Utgaven inneholder også autentiske brev som Simone de Beauvoir og Zaza skrev til hverandre, samt bilder av «de uadskillelige» gjennom oppveksten, av Zazas kjæreste Maurice Merleau-Ponty (Pascal Blondel i romanen), og av Simone de Beauvoir og Jean-Paul Sartre. 

Forlag: Pax
Utgitt: 2021
Sider: 190
Kilde: Leseeksemplar


7 kommentarer:

  1. Denne boka så jeg kom hos Pax og tenkte den skal jeg bestille, men det har ikke blitt. Jeg har egentlig denne forfatteren på min liste over må lese, for jeg har henne i bokhylla, men får se.
    Takk for inspirerende omtale av denne nye boka :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er greit å velge denne boken, i stedet for mursteinene hennes, men du har vel lest henne før?

      Slett
  2. Interessant med en "ny" bok av Simone. En av mine favorittforfattere :)
    Artig at du tror du vil lese den på nytt. Jeg vil også lese denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Noen bøker er bare sånn, jeg skjønner mens jeg leser at jeg går glipp av ting, eller noe i den dur :)

      Slett
  3. Har denne på vent og gleder meg til den, men det er lite tid til lesing for tiden.. Det blir nok dens tur snart:) (har lagt Gertrude på pausing og gått over til Nesbø-fortellinger)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var denne som reddet meg fra Robinson Crusoe, men etter Uvigslet jord (anbefales) er det rett tilbake til den øde øya igjen.
      God bokdag Anita!

      Slett
    2. Ja, noen ganger må man bare skifte bok.
      Jeg venter på Uvigslet jord i papir, og ser frem til å lese den. Ligger bøker og venter på posten, men vet ikke om det er den.
      Takk, og fin bokbad til deg også Tine:)

      Slett