fredag 8. januar 2021

Mrs. Dalloway av Virginia Woolf

Mrs. Dalloway er et av modernismens største og mest elskede hovedverk, og en av de 1001 bøkene du bare lese før du dør. I Elidas 1001-lesesirkel i mars skal vi lese en kvinnelig forfatter, og jeg satte denne opp på listen min, litt tidlig ute, men det kommer en i mars også ☺ Takk til Birthe som skrev så godt om denne romanen, at jeg kastet meg over den!

Fra bakpå boken:
Tidlig en morgen i juni går Clarissa Dalloway ut for å kjøpe blomster til festen hun skal holde samme kveld. Huset skal fylles med fremtredende gjester, med Clarissa som den perfekte vertinne. Hele dagen springer tankene hennes mellom dagens gjøremål, bekymringer og gleder, og minner fra den sommeren i ungdomsårene hun tilbragte med venninnen Sally og ungdomskjæresten Peter. Et annet sted i London sitter Septimus Smith, en ung krigsveteran med bombesjokk, og hører fuglene synge på gresk, ser visjoner av sin avdøde kamerat og sliter med tanker om døden.

Forlag: Pax
Utgitt: 1923
Sider: 280
Kilde: Biblioteket

Krigen er over, og Clarissa Dalloway har en forunderlig følelse av å være usynlig, usett, ukjent. Hun føler at hennes eneste talent er å forstå folk, og det kommer tydelig frem der hun vandrer gjennom Londons gater og parker, og debatterer med seg selv. Den innledende frasen hvor politikerfruen i Westminster sier at hun vil gå ut og kjøpe blomstene til middagsselskapet selv, sier mye om Clarissa Dalloway, og i løpet av romanen blir vi kjent med henne på flere måter.

Det er bare til å gi opp å prøve å gi alle navnene som dukker opp en plass i handlingen, de fleste av dem er bare glimt i historien, ikke egentlig en karakter som følges videre. Ungdomskjæresten Peter Walsh og venninnen Sally er vel de to som påvirker historien mest, også Septimus da, for en skjebne. Gjennom deres strømmer av bevissthet lærer vi datidens tankesett å kjenne.

Når jeg har sluppet det krampaktige taket om navnene som strømmer inn, gikk lesingen som en lek, en stund i alle fall for skrivemåten som kalles "stream of consciousness" byr på utfordringer.

Byen er fremdeles preget av hendelsene i første verdenskrig, og et smell fra en bil får kundene i blomsterbutikken til å fare sammen. En ladet stemning preger innbyggerne, og handlingen viser hvor mye de har til felles, som knytter dem sammen, på tross av ulik status og levemåte. 

En flokk måker, et reklamefly, og andre konkrete ting, som folk i byen ser og opplever, utgjør detaljer i handlingen, men det er de assosiative tankesprangene som gir elegante overganger fra den ene til den andre karakteren. Sammenhengene som viser seg utover i romanen, er fornøyelige, og for meg som jaktet på Woolfs budskap med boken, fant spark til datidens kvinnesyn, forståelse for psykisk sykdom og ikke minst, aksept for mennesker som ikke er heterofile. 

*******

Få med deg etterordet av Inger Merete Hobbelstad, les det gjerne før du leser boken, det skulle jeg ønske at jeg hadde gjort. Hun løfter frem små detaljer i teksten som sier noe om karakterene, og peker på ting som jeg føler at jeg burde ha sett selv. Som at Woolf skildrer menneskene innenfra og ut, ikke utenfra og inn. Hobbelstad forteller også om Virginia Wolf, om bohem-miljøet hun levde i, og kritikken hun og de andre fikk, for å tilsynelatende ikke bry seg om at verden mørknet til. 


Virginia Woolf ble et feministisk ikon i sin samtid, det kan ingen ta fra henne ☺ 

19 kommentarer:

  1. Jeg leste denne i fjor høst. Den var så bra!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg sleit nok litt mer enn deg med skrivestilen, men den ga mersmak, skrev Virginia Woolf alltid på denne måten?

      Slett
  2. Så kjekt at du er i gang med Woolf,husker vi prøvde oss på "Til fyret" for noen år siden men måtte legge inn håndkle begge to.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var noen som da at Mrs. Dalloway var mye mer tilgjengelig enn Til fyret, så da kjørte jeg på, men helt lettlest var den ikke for en som liker litt fremdrift i handlingen.

      Slett
    2. Okei,men tenker du at dette er en grei bok å starte forfatterskapet med eller ville du gått for en annen?

      Slett
    3. Har bare lest disse to, så at Bølgene er hennes mest lyriske roman, så jeg prøver meg på Orlando. Står i kø på biblioteket for The Years, så kanskje jeg får lest den også i vinter :) Har du tålmodighet til å vente skal jeg svare deg skikkelig :)

      Slett
    4. Åja,du leste fyret den gangen? Da har jeg misforstått for jeg tolket det som du hadde lagt den fra deg du også. Fant ingen omtale av den...

      Slett
    5. Du sier noe, ingen omtale og heller ikke på Bokelskere. Kanskje jeg ga opp, husker faktisk ikke, men da er det jo et håp om at jeg kanskje greier å lese den :) Får prøve igjen!

      Slett
    6. Hehe...ser du skriver til flere at jeg sier du ikke har lest den men jeg sitter ikke med fasiten på det,du vet bedre enn meg hva du har lest og ikke 😉 Men hadde man ikke husket om man hadde lest en bok av Woolf? Innbiller meg at det er en såpass spesiell forfatter uten at jeg har lest..

      Slett
  3. Jeg er fan av denne boka. Men jeg liker skrivestilen "stream of consciousness". Tror ikke det er nødvendig å forstå alt for å ha glede av litterær fiksjon. Selv om jeg liker bøkene til Woolf synes jeg vel at hun innimellom er dørgende kjedelig .. :)
    Har du øest/ sett The Hours?

    SvarSlett
    Svar
    1. Har ikke lest eller sett The Hours, men fant nå ut at det er en film om Virginia Woolf basert på en bok av Michael Cunningham. Jeg fikk lyst å lese The years, som er bestselgeren hennes, så nå fant jeg den endelig på biblioteket. Ser ut som Pax gir ut Orlando i år, så jeg kan bare håpe på at de også gir ut The years også på norsk.

      Slett
    2. Orlando på norsk? Kult. Jeg har kun lest Woolf på engelsk. Du har mye å glede deg til :) Orlando er også en super film :)

      Slett
  4. Så bra at du kom deg gjennom. Virker som du likte den ganske bra også.
    Jeg likte denne boka som du vet, og anbefaler som tidligere sagt også The Hours som både bok og film, boka er fritt inspirert av Mrs.Dalloway, skrevet av Michael Cummingham. Den boka er også på 1001-lista,leste den i Lines lesesirkel for noen år siden.
    Jeg likte også "Til fyret" veldig godt, den traff meg veldig godt.
    Har Bølgene og noen essays av henne liggende, klar for å leses når det passer seg slik.

    SvarSlett
    Svar
    1. Får se om Netflix står meg bi og har The Hours, ellers så går jo det fint med en 1001-bok. Beathe arresterte meg litt på Til fyret, har prøvd å lese den, men siden jeg ikke har lagt den inn på Bokelskere så har jeg nok gitt opp på veien, siden du likte den veldig godt, så får jeg kanskje prøve igjen :)

      Slett
    2. Tvi tvi. Ikke alle liker stilen til Woolf, og det er no greit. Men The Hours er ikke vanskelig.

      Slett
  5. Hei igjen! Om du ikke har sett smykket jeg laget til V. Woolf finner du det her:
    https://ingunkleppan.blogspot.com/2020/08/virginia-woolf-f-1882-1941forfatter.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for at du delte lenken, nå har jeg kost meg med det du har skrevet, og ikke minst beundret det nydelige smykket du har laget. Jeg hadde glemt at Hr. Woolf startet Hogart forlaget, det er jo de som ga ut alle gjendiktningene av Shakespeare, som jeg leste for noen år siden.

      Slett
  6. Ikke lest om Mrs Dalloway, men hun står på lista. Jeg elsket To the lighthouse, og den boka står som ei av de beste jeg har lest. Men så liker jeg stream-of-conciousness også. Kanskje derfor jeg liker Fosse så godt ;) Har notert meg mengden navn, så nå er jeg advart. Alltid greit å vite. Har du lest To the lighthouse?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har begynt på Til fyret en gang, og trodde jeg hadde lest den ferdig, men Beathe minnet meg på at hun la den fra seg, og husket at jeg gjorde det også. Sånn kan det gå, jeg prøver igjen nå når jeg har fått øve meg litt mer på skrivestilen.

      Slett