tirsdag 5. januar 2021

Gustave Flauberts klassiker Madame Bovary fra 1857

Madame Bovary vakte stor oppsikt da boken kom ut i 1857, den ble til og med anmeldt for usedelighet. Da jeg leste boken undret jeg meg over hvilket samfunn vi hadde på denne tiden, både med tanke på denne "usedeligheten", og når en ser hvor forskjellig liv, kvinner og menn levde.

Fra bakpå boken:
Hvem er egentlig denne Emma Bovary? En romantisk idealist, som streber etter den perfekte kjærlighet i en kjedelig, borgerlig tilværelse i provinsen? Er hun en viljesterk og egoistisk kvinne som i sin jakt på det gode liv ødelegger både seg selv og sin familie? Eller er hun, som Ibsens Hedda Gabler og Nora Helmer, en opprører mot det undertrykkende, patriarkalske samfunnet hun befinner seg i? Eller er hun, kanskje, litt av alt?

Emma Bovarys tragedie har ikke noe storslått over seg. Hun har pågangsmot og vilje til å komme videre, men mangler totalt vurderingsevne og virkelighetssans. Derfor velger hun feil.


Historien starter med en scene fra da Emma Bovarys fremtidige ektemann begynner på gymnaset. Han er 15 år, og foreldrene har holdt ham på gården litt for lenge. Han er sjenert, pliktoppfyllende og hardtarbeidende, så selv om han ikke ønsker å studere, så blir han til slutt lege. 

Herfra går historien raskt fremover, til han gifter seg med Emma, og tar henne med til doktorgården, i sognet han får jobb i. De er lykkelige, han kjører rundt i egnen og ser til syke mennesker, mens hun bygger rede. Hun begynner å reflektere mye og lenge over om dette var alt, er det dette som er kjærligheten? Emma er ikke fornøyd med livet sitt, og kjeder seg lett.

En dag blir de som en gjentjeneste for et spjelket ben, bedt på ball på et slott. Dette går helt til hodet på Emma, og etter denne helgen, drømmer hun seg helt vekk. Hun vil oppleve kjærlighet, som river vekk grunnen under føttene hennes, og roter seg dermed inn i problemer, både økonomisk og på andre måter. 

Jeg synes de 380 sidene var drøy å komme gjennom. Skildringene fra borgerlig landsbyliv i utkanten av Paris er flotte, men byr ikke på noe nytt, og det er mange av dem. 

Hovedpersonen vår er bortskjemt og ikke så rent lite dum, for hun handler uten å tenke hvilke konsekvenser valgene hennes kan medføre. Gustave Flaubert har nok satt ting på spissen i denne samtidskritiske romanen, hvor han med sitt litt spotske blikk fremstiller samfunnet på en ironisk måte.


Janne Stigen Drangsholt oppsummerer boken slik
i sin bok Fra Shakespeare til Knausgård
Misfornøyd kvinne fra middelklassen 
leser for mange romaner og ender 
med å innta arsenikk.


18 kommentarer:

  1. Denne har jeg prøvd å begynne på før, men la en til side, grunnet meget liten bok med meget liten skrift.
    Ser du slet litt, men ellers leste jeg ikke innlegget så mye, for jeg har tenkt å lese boka. Han er vel ganske satirisk den godeste Flaubert? Men også fransk. Ser du noen likhet med Houellebecq?
    Bra jobba med klassikerlesingen, Tine.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenk at vi er kommet i en sånn alder, at skriftstørrelsen i bøkene betyr noe :) Her var det tettpakket, men godt lys og sterke briller gjorde susen.
      Han er satirisk, men siden boken er skrevet i 1857, så synes jeg det er vanskelig å sammenligne med Houellebecq som er still going strong :) Synes de skriver bra begge to.

      Slett
    2. Hehe, ja det blir værre og værre. Snart må vi bruke forstørrelsesglass;)
      Skjønt jeg har hatt det slik en stund..

      Sant det ja, ang sammenligning moderne middelaldrende forfatter og gamle Flaubert..

      Slett
    3. (kremt, host og Kindle med mulighet til å få STØRRE BOKSTAVER - I say no more, vi er alle de samme ;)

      Slett
    4. (har jo nettopp kjøpt meg iPAd, da masa... men papir er best!)

      Slett
    5. Jeg digger at Marianne fikk meg over på Kindle, bare så synd at biblioteket ikke samarbeider med dem. iPadden er i flittig bruk, la den nettopp fra meg etter endt bok, så nå er det over på papirbøker en stund. Kos deg med padda di Anita :)

      Slett
  2. Jeg husker at jeg elsket denne boka - og at den gjorde meg livredd. Jeg var ung og denne boka skremte meg vekk fra ekteskap og villastrøk -men lesegleden deler jeg fortsatt med Emma Bovary.

    SvarSlett
    Svar
    1. Romaner som skildrer kvinneliv på midten av 1800-tallet ER skremmende. I alle fall blant kvinner som var forventet å "gå på pynt", livet var nesten bedre for litt fattigere kvinner, som hadde nok å henge fingrene i.
      Burde vært 25 års grense på denne romanen :)

      Slett
  3. En grei og ærlig omtale Tine, nå husker jeg denne - lest for veldig lenge siden. Du er flink til å dra frem slike gamle spesialiteter, takk for det

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Randi, tenkte meg du hadde lest denne, min leseiver dukket opp ganske sent i livet, og da gikk jeg rett på nyheter. Det er først de siste årene jeg virkelig har fått smaken på klassikerne :)

      Slett
  4. Jeg las denne boka som ung, og husker ikke hva jeg mente om den da. En artig assosiasjon til liten skrift. Min datter i førtiårene klaget på at forlagene hadde gått ned i skrifttype, og ikke kunne lese på senga lenger. Så oppdaget hun at det er noe som heter briller, og har fått et helt nytt leseliv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det går sånn med de fleste av oss, og når synet begynner å trøble seg rundt 45 er det alltid "rart", men likt for alle :)

      Slett
    2. Jeg begynte med briller da jeg var 26, men pga skjeve hornhinner. Gammelmann-synet kom også ganske tidlig, ca 40, det er vel det som gjør skriften stadig mindre.. ooO;(

      Slett
  5. Denne har jeg ikke lest, men husker brødrene mine leste den. Lurer på om den har havnet i min bokhylle? Det må jeg sjekke ut,...

    SvarSlett
    Svar
    1. Du som har lest det meste gammelt som jeg leser, spent på om den dukker opp i hyllene dine :)

      Slett
  6. Jeg husker jeg startet på Madammen, men kan ikke huske at jeg avsluttet. Har heller ikke registrert den i GoodReads, så det er mulig det bare er en ønskedrøm at jeg har kommet gjennom boka. Men har lest nok om den, til å tro at jeg har lest den. Kanskje det får være nok for nå? ;-) Imponerende klassikerfokus ennå, Tine!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er noe litt langdrygt over deler av handlingen, så det kan jo være at den glapp der :)

      Slett