mandag 18. januar 2021

Første runde i diktlesesirkelen har tema: Kjærlighetsdikt

Bloggen Artemisias Verden inviterer i år igjen til diktlesesirkel. Min deltagelse har vært så som så, mest fordi jeg synes det er vanskelig å få noe ut av diktene jeg leser, og ikke helt vet hva jeg skal lese. Da jeg googlet "Kjærlighetsdikt" dukket det opp en bok som het nettopp det, derfor valgte jeg Stein Mehren og hans samleutgivelse fra 1997.

Stein Mehren (1935 - 2017) regnes som en av etterkrigstidens største norske poeter. Han debuterte som forfatter i 1960, og allerede i 1963 mottok han den første av mange priser, Kritikerprisen. Han ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris, intet mindre enn syv ganger, uten at han noen gang fikk prisen. 


Han har ikke bare gitt ut dikt, men også skuespill, romaner og samtidskritiske essays. Hans første utstilling som billedkunstner skjedde i 1993, og flere av diktsamlingene hans etter dette, er en blanding av dikt og bilder.

Mehren har en lang rekke utgivelser bak seg, så siden boken Kjærlighetsdikt er en samleutgivelse fra hele hans forfatterskap, så gir det sikkert ikke noe sannferdig inntrykk av alt han har skrevet, siden den har et tema. Diktene var lett å lese, de ga mening, selv om jeg bare opplevde at det rev i hjertet et par ganger. Noe diktanalyse kan jeg nok ikke bidra med, for meg var det kjekt å bli kjent med en ny kunstner og poet. (lavterskel, sant Anita?)


Et av de første diktene som fanget oppmerksomheten min var Len din ensomhet stille mot min, og det var nok likheten med tittelen til Klara Hvebergs roman, som først fanget. Spesielt de to første versene nådde inn til meg: 

Så falt da mitt blikk i ditt
som en sten fra mitt hjerte
en sten jeg har båret lenge omkring

Og ditt ansikt er ikke lenger
stillferdig lukket om deg selv, men
en gave du åpner med øynene dine



Diktet Gammelt rosemalt skap ga meg følelsen av å, gjøre som diktet sier, gå innover i et rosemalt bilde:

Jeg hadde gått meg bort da jeg fant 
seteren, jeg bøyde meg innover svalgangen
og det var som å åpne et framskap
og gå innover, inn i et rosemalt bilde
Og der, inne i de kjølig-hete bonderosene
gled jeg ned i floder av søvn, i ras av roser
og sne, klebet til en fremmed munn

Fra samlingen Nattsol fra 1992 kan vi lese diktet Ekteskap, som i mine øyne er det med mest fraspark:

Deres celle er like trang som sengen
de deler. Det er som de mer enn alt frykter
at det de trekker frem i den annen
er det som nettopp kan ødelegge dem selv

Derfor elsker de sitt bur. Han trår
på den ene vingen hennes og ber henne fly
Hun har stukket fingrene inn
i øynene hans og ber ham om å se henne...


Det diktet jeg kjente meg best igjen i er Valg, fra samlingen Evighet, Vårt flyktigste stoff fra 1994:

Får du da aldri svar nok på hvorfor
jeg akkurat valgte deg... La meg svare deg slik

Hos deg kan jeg la meg beseire av livet
uten å oppgi meg selv eller forakte mitt liv

I deg kan jeg le min mørkeste latter
og leke på dyp jeg vet jeg må opp av igjen

Med deg kan jeg blande kropp og drøm
og se dem som det de er: Horisonter... Tegn...

Sammen med deg kan jeg bære et håp som
ikke er løfter om lykke men oppbrudd til liv

Jeg har ingen formler for liv og død
Og du ingen barndom du kan skjøte på min med


Men hos deg tør jeg miste meg selv og møte
en annen som ser meg, som den jeg er 

og som den jeg kunne blitt


Bildene til Stein Mehren er nonfigurative, fargesterke biler. Bak i boken kan jeg lese at de er malt med acryl på papir eller lerret, og de aller fleste er ganske store. 


Neste runde i diktlesesirkelen er temaet klassikere - det gleder jeg meg til!!

12 kommentarer:

  1. Kjempefint innlegg Tine:) Jeg liker kombinasjon dikt og bilder. Og klart der, du trenger absolutt ikke å analysere dikt i denne diktsirkel. Nei, tilbake til skolebenken, skal vi ikke.
    Stein Mehren er kjent og dukker og her og der med jevne mellomrom.
    Artig. :)

    Ja, klassikere ja, spent på den runden . Om det blir en fra Jannes bok eller en helt annen.. finnes jo mange her til lands også. Vurderer Dante...men sa må jeg begynner straks. Kanskje det holder å lese bare noen av kapitlene.. Helvete feks.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har heldigvis lært meg at det lønner seg å lese dikt flere ganger, men det skal litt til for at noe berører. Alltid kjekt å lære kunstnere å kjenne, så dette er gøy. Dante tar tid, jeg valgte lydboken, så jeg kan si at jeg har lest den, og noen ganger registrerer jeg at referanser er fra Dante, men mye gikk nok hus forbi. Jeg leste TS Eliots Det golde landet i går, og det henviser til Dante :)
      Man lærer så lenge man lever men noen skolebenk, nei takk :)

      Slett
    2. Ja, kan absolutt lønne seg å lese flere ganger, i alle fall et par, er min erfaring. Men hvis ingenting klinger ved første gjennomlesing er jeg usikker på om det er noen vits i å presse seg gjennom en gang til..

      Var forresten veldig fine bilder til den boka du har lest, særlig det første med de friske fargene.

      Lydbok av Komedien? Ja, hvorfor ikke -- Men å lese, tror jeg er greit så kan jeg notere og stryker underveis. Den er jo stadig vekk referert, som du også gir eksempel på med Eliot.
      Knausgård i Morgenstjernen også, samt flere bøker jeg har lest i det siste..

      Ps- Har lånt Prosessen og Mørkets hjerte i tegneserieformat i dag. Hamlet var visst en manga, så den tok jeg ikke med meg. Men jeg har bestilt en annen Hamlet utgave illustrert, så vi får se hvordan den er. Et sted går no grensa.. haha.

      Slett
    3. Bildene er fargerike og fine, jeg er på jakt etter noe nonfigurativt til stuen, og fant et par jeg kunne brukt :)
      Jeg har også tegneserie klar, men på Mariannes oppfordring skal jeg lese Conrads roman først. Veldig gøy å smake litt på noe nytt :)

      Slett
  2. Stein Mehren er et veldig kjent navn, men har faktisk aldri lest noe av han selv. Fine dikt og spennende å se de sammen med maleriene han har malt, viste ikke at han var billedkunstner også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det samme tenkte jeg, navnet brakte frem noen assosiasjoner, men jeg har ikke lest noe av ham :)

      Slett
  3. Stein Mehren er fin. Jeg har flere hefter som har blitt lefsete etter å ha blitt lest - og lest.
    Jeg likte Mehren for han var enkel å forstå, men ikke for Trygve Skaug enkelt.

    TS Eliot ble for komplisert/ kjedelig? Jeg har ikke lest noe av han

    SvarSlett
    Svar
    1. Spennende å lære om hvor bredt du leser, jeg har alt for lenge vært en krim & roman dame :)
      Jobbet meg gjennom Det golde landet i går, syntes det var veldig vanskelig. Valgte å bare lese det diktet som ga samlingen tittel, var helt utslitt da jeg var ferdig å skrive om det :)

      Slett
  4. Flott innlegg,Tine. Enig med deg i at dikt ikke er så lett å lese. Men de må leses flere ganger, ofte, og gjerne høyt. I alle fall gjør jeg det. Fint at vi må skjerpe oss, gjennom Anitas utfordring.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig med deg, godt å ha Anita til å holde oss i ørene :)

      Slett
  5. Likte diktene dine i utvalg jeg! Trenger definitivt ikke analysere for å lese dikt. Da kan det fort bli stress. Jeg fant de to diktsamlingene som Beathe skrev om her i forrige uke. Kom meg omsider inn på Allbok, og fant ut at dikt klarer jeg å lese på iPad. Dosevis. Da blir jeg ikke så sliten.
    Kjekt med denne diktsirkelen. Mehren har jeg ikke lest, men er heller ikke så bevandret i de dikteriske sirkler. Har alt å lære. Kjekt :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er så godt at vi er enig i at analyse ikke er nødvendig :) og at vi er flere som ikke er så vant til å lese dikt.
      Allbok ja, har flere ganger tenkt å sjekke det ut, nå lader padden, men etterpå skal jeg se hva jeg får til, takk for påminnelsen!

      Slett