Dagstur til Potsdam

Sanssouci - Sorgenfri på norsk

Tyskland er delt inn i 16 delstater, hvor Berlin er en av tre byer som er en egen delstat. Helt sørvest, og bare 30 minutters tur med tuben finner vi det idylliske lille stedet Potsdam. Selv om byen ble grunnlagt på 1000-tallet, var det ikke før kurfyrst Fredrik Vilhelm I i 1660 valgte å bygge sin residens her, at stedets skjønnhet ble oppdaget. Det var Fredrik den Store som hundre år etter, bygget de største og flotteste slottene i området, og i dag har vi hatt oss en runde, først med buss og guide og etterpå til fots, for å ta noen av dem nærmere i øyesyn.

Da vi kom av toget i dag ble vi nærmest dradd inn i en hopp av og hopp på buss. Det var jo planen vår å være med en sånn, men før vi fikk vurdert noe som helst var vi i gang med å grave frem cash fra lommeboken. De tok ikke kort, her var lite å se til logoen som alle kjenner så godt, øretelefonene føltes brukte, og brosjyren vi fikk hadde i alle fall vært i omløp en tid. Da sjåføren og guiden var ferdig å krangle, og vi endelig var kommet avgårde, fikk vi ikke hoppe av og på.

Audioguiden gjorde jobben sin, og vi fikk høre om alle bygningene vi kjørte forbi, og årsaken til  utbyggingene av den russiske kolonien i Potsdam, på 1800-tallet og senere.

Vi stoppet ved Schloss Cecilienhof, en bondegårdslignende bygning som ble bygget under 1. verdenskrig. Slottet er kjent for i 1945 å ha huset Potsdamkonferansen, hvor Winston Churchill, Joseph Stalin og Harry S. Truman var sammen i to uker for å bestemme hvordan det nå okkuperte Tyskland igjen skulle bli et fungerende demokrati. Tyskland endte, som kjent opp som delt i øst og vest i 40 år, så enig ble nok ikke de høye herrer, men de greide å demontere, denazifisere og demilitærisere landet.

Cecilienhof med stjernen som Stalin fikk laget foran Truemans gemakker

"Noen" har hakket i en av de fine kulene i hagen, kanskje skøyeren Stalin?

Etter vi hadde vært her kjørte vi til Sanssouci, det største og flotteste slottet i området. Vi sendte bussen videre og spiste lunch før vi bega oss i vei opp til slottet. Litt gnitne valgte vi å spare de 36 euroene det ville kostet oss tre å gå inn for å se de 5-6 rommene, og tok heller turen ut i hagen. Den utstrakte hagen og disse husene er på Unescos verdensarvsliste, noe som er fortjent, for storslagent var det. Litt synd at blomstringen er langt unna, og at alle statuene var bokset inn for vinteren.

Det kinesiske tehuset

Det nye palasset 

I denne hagen er det utallige bygninger å se på. Vi gikk først mot Det nye slottet, via  Det kinesiske tehuset, så snudde vi og gikk hele den rette veien tilbake mot obelisken i motsatt ende. Nå var vi slitne og full av inntrykk, så vi tuslet tilbake til Potsdams koselige bysentrum, hvor vi spiste kake og drakk kaffe før vi toget tilbake til Berlin.