Lempi av Minna Rytisalo

Lempi er Minna Rytisalos debutroman, og for en debut hun har gjort. Vi er i Finland mot slutten av andre verdenskrig, men dette er ikke en roman som krigen, men om menneskelige relasjoner i et forhutlet Finland.

Forlaget om boken:
Året er 1944. Krigen preger tilværelsen i det nordlige Finland, der landsbyer raseres og familier må forlate sine hjem. For det nyforelskede paret Viljami og Lempi oppleves krigen likevel som fjern. De bygger sitt harmoniske liv på et lite gårdsbruk. Idyllen brister da Viljami kalles til fronten og må forlate en gravid Lempi alene med hushjelpen Elli. Lempis tvillingsøster Sisko blir kjæreste med en tysk offiser, som lover henne en bedre framtid i Tyskland. Da krigen er over er Lempi borte, og ingenting er som før.

I romanens tre deler opptrer tre ulike fortellerstemmer. Både Viljami, Elli og Sisko har alle hatt et intenst forhold til Lempi. Men de har svært forskjellige oppfatninger om hvem hun var.

Fortellerstemmene kommer i rekkefølgen som er skissert over, og kapitlene blir lengre og lengre, slik at det er søsteren Sisko som får mest plass.

Teksten er skrevet på en måte som gjorde at jeg brukte litt tid på å komme inn i handlingen. I det første kapitlet hvor ektemannen Viljami forteller får vi en av de beste skildringene av et knust hjerte jeg noen gang har sett. Viljami forelsker seg i kjøpmannsdatteren og får gifte seg med henne. Hun flytter fra byen og inn i hans beskjedne gård, hvor sporene etter hans døde foreldre sitter skåret i veggene.

Når han etter kort tid blir sendt ut i krigen, matres han av dårlig samvittighet for Lempi som sitter alene igjen med alt ansvaret. Etter en tid på sykehus tar han fatt på hjemveien, til et forlatt Pursuoja, etter at Lempi er borte.

Jeg er sulten igjen. Brødet tar slutt, men innsjøen er full av fisk. Jeg har ingen fangstredskaper, og det er en forferdelig motsetning: Jeg ønsker å dø, men kjenner sult, som er et tegn på liv. Det er også underlig å gå framover, men ønske seg bakover i tid. 

Viljami er en mann preget av sine røtter. Han tenker stadig på sin far og alt han lærte av ham, og sin mor med hennes vaner og evig slit, og er en del av alt med hele seg. På denne måten får leseren innblikk i seder og skikker og levevilkårene til småkårsbønder, og det er ikke et lystig liv skal jeg fortelle dere.

Elli er hjelpejenta som blir med Lempi når hun flytter inn på Viljamis gård. Når vi ser verden med hennes øyne, får vi et helt annet inntrykk av Lempi. Elli forbanner henne nord og ned. Det er hun som gjør alt arbeidet på gården, som Lempi får æren for, og ikke nok med det, hun vil veldig gjerne være ved Viljamis side, i stedet for Lempi.

I denne sekvensen får vi høre om tiden da krigen når Pursuoja og de må evakueres. Etter at Lempi har tatt til seg den foreldreløse Antero og født Viljamis sønn Aarre, blir hun borte fra historien. Det går rykter om at hun har rømt med en soldat, men ingenting vites sikkert. Elli tar med seg barn, kyr og husgeråd og forlater gården. Vi hører også om hvordan det går for seg når de returnerer til gården, og like etter når Viljami også kommer tilbake.

Viljami er svak og kraftløs, og til tross for at det er han som er herre på gården, er det Elli som tar ansvar for å få grøde i hus før vinteren. Hun vil også ha betalt for arbeidet sitt i form av Viljami, men hun er lur og venter på den rette anledningen.

Mye av teksten er de tre fortellerstemmenes direkte tale til Lempi. Dette kan være litt forvirrende i begynnelsen, men det fungerer veldig godt. Mot slutten får vi endelig vite hva som skjedde med Lempi, men den siste sidens innhold i Ellis fortelling, får først mening når vi har lest ferdig Siskos historie.

Sisko møter vi mange år senere, når hun er en gammel dame. Vi får høre om tvillingenes oppvekst, og tiden da de begge fikk seg kjærester, Sisko en tysk offiser og Lempi som møter Viljami i butikken. Historien hennes er sterk kost, og en skamplett på menneskeheten, da den skildrer tyskertøsenes skjebner.

Minna Rytisalo har skrevet en historie full av følelser men ikke så mye romantikk. Handlingen er nennsomt flettet sammen, til et hele som gjorde sterkt inntrykk på meg. Karakteroppbygging og språk er av beste sort, mens litt skjulte frampek gir aha-opplevelser med et preg av "kastevind". 
Lempi er en debutroman det oser kvalitet av, noe også finnene mente da den kom ut i 2016, for Rytisalo har mottatt flere priser for den. Den anbefales på det varmeste!

Beathe har også skrevet en flott omtale av boken!

Forlag: Pax

Utgitt: 2018

Sider: 272

Kilde: Leseeks