Å gå - et skritt av gangen av Erling Kagge

Leste du Erling Kagges forrige bok Stillheten i støyens tid, er jeg sikker på at du ivrer etter å få kloen i hans utgivelse av i år. For meg som selv er en stor tilhenger av å gå, ble dette en bok hvor jeg kunne nikke gjenkjennende til tanker og følelser, hvorav noen jeg trodde var kun mine egne.

Forlaget om boken:
Det er en nydelig oppfølger til den internasjonale suksessen Stillhet i støyens tid. Gleden ved å stenge verden ute, en bok som vil få deg til å reflektere over rutinene du sitter fast i og mulighetene som alltid ligger der for oss alle. Det handler om å være i kontakt med deg selv og omgivelsene, se nyanser og endringer, hvor selve langsomheten er et poeng i seg selv.
Med utgangspunkt i sine egne erfaringer skriver Erling Kagge her om hva det å gå har betydd for ham selv og hva det kan bety for andre.
Å gå, å ta et skritt om gangen, handler om å se seg selv, elske jorden og la kroppen reise i samme tempo som sjelen. Beveger du deg for raskt holder du ikke følge med deg selv.

Oppdagelsesferder er ikke noe vi begynner med, det er noe vi slutter med, sier Kagge i åpningen av boken, noe som er en livsvisdom så god som noen, i mitt hode.

I denne boken begynner vi helt på begynnelsen, bokstavelig talt 70 000 år tilbake da homo sapiens begynte å vandre ut av Afrika. Bipedalisme, vet du hva det er ? det å bevege seg på to bein! sannelig lærte jeg ikke "funfackts" også på bokens aller første sider ☺

Først og fremst er dette en bok som får deg til å reflektere, over livet og over hvordan det å gå beriker livet ditt, på en måte du kanskje ikke var bevisst på. Den peker på tiden, hvordan tidfølelsen og romfølelsen oppfattes annerledes når en går, og hvordan små detaljer du ikke ante fantes, gir sjelen din et positivt avtrykk.

Erling Kagge har lest masse litteratur om det å gå, i alle former. Han nevner ved navn forfattere, filosofer og andre som har sagt eller skrevet ting som belyser temaet. Han bringer frem i lyset vitenskapelige artikler og forskning som dokumenterer påstander om oss mennesker og vår utvikling. Filosofen Peter Wessel Zapffe får vi også høre noen bevingede ord fra, noe som er artig siden jeg ikke hadde hørt om denne filosofen før DnS satte opp et stykke om ham, som har premiere i disse dager.

Arne Næss sin possibilisme er hedret i denne boken, og hans påstand om: at noe er umulig, er bare en midlertidig arbeidshypotese treffer meg midt i hjertet. Jeg digger denne mannen og har lest mye av ham, jeg har til og med lest hans bok om tøygrisen hans Timotei. Måten Kagge omtaler Næss på viser  den store respekten og kjærligheten han har for ham, sånt er flott å lese.

Kagges skildringer av hvordan tempo påvirker hva vi ser når vi går, og den frihetsfølelsen som oppstår, er glimrende lesning. Det påvirket meg til å gå supersakte til jobb i dag, noe jeg hadde stor glede av.

Dette er ikke en bok bare for oss som er glad i å gå. Boken får deg til å ta et steg til siden, trekke et dypt pust og ta en deilig pause i hverdagen - les den, du vil ikke angre!

Forlag: Kagge

Utgitt: 2018

Sider: 173

Kilde: Leseeks

Artemisia har også skrevet om denne boken

Denne lørdagen gikk jeg ut på tur tidlig på morgenen, og jeg hadde Erling Kagges forrige bok Stillhet i støyens tid på øret. Boken leste jeg da den kom ut for et par år siden, men nå lot jeg Morten Faldaas lese for meg. Hans formidling av Kagges tanker gjorde sterkt inntrykk, noe de snøhvite ensomme omgivelsene var med å forsterke. 

Toppen av Stoltzen 10 februar 2018