tirsdag 12. september 2017

Glasshjerte - ny sterk thriller fra Torkil Damhaug

Torkil Damhaug debuterte i 1996 med romanen Flykt, måne. Etter tre romaner gikk han over til å skrive krim, og har med Glasshjerte ni utgivelser å vise til. For to av kriminalromanene sine har han mottatt Rivertonprisen, så krim er virkelig en sjanger han kan.

Forlagets introduksjon:
Robin og Mikkel er brødre. Robin blir vitne til det grusomme som skjer med kusinen deres, Amina. Han kan ikke hjelpe henne, og heller ikke hente hjelp.
Robin er ute av stand til å uttrykke hva han har sett. Mens Mikkel vet noe han ikke vil fortelle. Ikke til noen.
Glasshjerte er en fortelling om å kjenne igjen ondskapen når du møter den. Og om å streve med å forstå hvem du selv er.
Men den handler også om hvor langt et menneske våger å gå for å holde fast ved kjærligheten.

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2017
Sider: 413
Kilde: Leseeksemplar


Glasshjerte er en kriminalroman hvor det skjer noe hele tiden, men til tross for mange spenningstopper er det ikke noe heseblesende over handlingen. Fokus ligger på forsvarsadvokatens arbeid med å få Mikkel frikjent, et arbeid de etterhvert får hjelp av andre til å utføre.

Vi møter Mikkel og Robin to brødre som er veldig glad i hverandre. Mikkel er en 19 år gammel gutt som er utrolig flink til å ta seg av sin litt yngre, hjerneskadede bror, som trenger å bli tatt vare på. Mor og far er kunstnere begge to, far er en kjent skuespiller mens mor maler bilder. Mikkel og Robin er også flink å tegne, og tegningene som disse to lager har en rolle i romanen.

Robbins manglende språk blir skildret på en realistisk og overbevisende måte. Hangen hans til å snu og gjenta setninger som blir sagt til ham, er fryktelig irriterende, men etterhvert som det gjentok seg begynte hodet mitt å akseptere det på en fin måte.

Robin løp ut, bort til trappen. 
  - Snakker du med noen?
  - Snakker du med noen. 
Ja, jeg snakker med deg. Inga gikk etter ham ned trappen.

Inga en en jente Mikkel treffer på universitetet, som forelsker seg i ham. Hun får etterhvert en stor rolle i dramaet som utspiller seg.
Det er i det hele tatt mange som har viktige roller her, og noe av det som går igjen er at mange av karakterene har hemmeligheter fra tidligere i livet som preger dem.

Karakterene blir skildret godt men det holdes alltid noe tilbake, sånn at leseren blir litt usikker på om de er den de gir seg ut for å være. Carl Fredrik Rivers er en av disse. Han var en aktet advokat, som tilsynelatende har gjort noe dumt, for når historien vår begynner har han akkurat sluppet ut av fengsel etter å ha sonet ni år for drap. Et drap han ikke husker å ha begått.

Hans gamle arbeidsgiver gir ham en konsulentrolle når drapet på Amina skal etterforskes, for det er dette advokatkontoret som får i jobb å forsvare Mikkel når han blir anklaget for mordet.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om karakterene, deres dybde og psykologiske trekk, men jeg nøyer meg med å si at Damhaug har gjort et glimrende stykke arbeid her. Han har veldig gode dialoger og betraktninger rundt livet, og skildrer mellommenneskelige forhold på en flott måte, bortsett fra kanskje et lite ankepunkt.
Også i denne historien er det en muslimsk familie, og jeg vet ikke om Damhaug mener å gi dem karaktertrekk "utenom boksen", siden han gjør den opprinnelig norske og nå konverterte moren til fanatiker. Den opprinnelige muslimske faren blir skildret som godt integrert og vestlig i sine synspunkter og holdninger, mens sønnen i huset fremstår nærmest radikalisert, med den oppførselen sin. Den drepte Amina, har også et spesielt personlighetstrekk, så det er nesten så det blir "for mye av det gode" med denne familien.

Handlingen har god driv med mange vendepunkter. Subtile frampek gjør at leseren aldri blir trygg på hva som skjer, og denne Boel som går igjen får det til å gå rundt i hodet på meg. Robin som utagerer med å dundre løs på lysbryteren, dette pepperkakehuset til naboen og Eltons angst for sykdom, gjør at jeg formelig sitrer av spenning når jeg leser.

Litt artig var det at Elton har konsultert doktor Ingvaldsen i Bergen for sine mange plager, som helt tydelig sitter i hodet. Jeg kunne ikke fri meg fra å tenke på hypokonderlegen Ingvard Wilhelmsen mens jeg leste, og frydet meg over at han har fått en rolle i boken.

Språket i romanen er nydelig, og med få ord greier Damhaug å gi oss tankevekkende refleksjoner på løpende bånd.

    Sofie så ut til å tenke seg om.
Kanskje du kan være her en time eller to. Når jeg har vasket ham.
Jeg blir her så lenge du vil.
Sofie nikket, men sa ikke takk. Å få hjelp blir fort en vane, tenkte Inga. Men hun hadde bedt om det selv. Sørge for at de trengte henne. Hennes måte å prøve å bli likt på.

Glasshjerte er en velskrevet og til de grader spennende krim, som har det lille ekstra som gjør at den skiller seg ut. Uten å utdype nærmere vil jeg til slutt si at jeg godt kunne tenke meg en annen avslutning av boken, men jeg likte historien godt, og anbefaler den gjerne videre! 


8 kommentarer:

  1. Denne ligger klar på benken, men fra å være i en bølgedal når det gjelder lesing, har jeg plutselig havnet i et lesekaos der jeg entusiastisk kaster meg over det meste jeg finner, og har endt opp med fem-seks bøker som leses samtidig! Nå må jeg prøve å strukturere meg litt, så blir det nok Damhaugs tur etterhvert ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjenner følelsen, selv om jeg sjelden går ned i bølgedalen. Nå har jeg mye bra å velge i, men noen presserende huslige sysler jeg må få unna for å ikke helt miste aktelse i heimen. Dette inkluderer en tur på IKEA for å kjøpe ny lesestol til mitt nye leserom... stakkars meg :)

      Slett
  2. Å, denne gleder jeg meg til! Jeg har litt mye på tapetet akkurat nå. Men ser etter et rolig øyeblikk hvor jeg kunne fortapt meg i denne. Så er det det at jeg ikke har fått lest alle de forrige og gjerne også skulle ha gjort det før jeg går i gang med denne. Men så bra som du skriver om den spørs det om jeg klarer å utsette den så lenge! :-)
    Ha en fin tirsdag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Gled deg! Torkil Damhaug skriver ikke i serie, så det er ingenting i veien for å gå rett på denne :) Lykke til med prioriteringen!

      Slett
  3. Gleder meg også til denne! Står på venteliste på biblioteket. I mellomtiden leser jeg Line Nyborgs "Det andre barnet". Takk for lesetipsene dine, går ofte inn hit når jeg mangler bok. ( I går leste jeg en halv Chris Tvedt bok, før det gikk opp for meg at "denne har jeg da lest før! " ; )

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig kjekt at du "bruker" meg, og supergøy med kommentarer! Chris Tvedt er jo glimrende lesning, men å ha ham på repeat er jo litt dumt :)

      Slett
  4. En bok som jeg har notert meg, og helt sikkert kommer til å lese. Takk for flott omtale, påminning om at jeg har den i vente. NÅ leser jeg Katharinakoden. Er fremdeles på hytta, og nå maler jeg vindussprosser. Seint arbeid, så jeg må ha mange pauser.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er Horst det. Spent på å høre hva du synes, jeg har sluttet å lese ham siden de par siste bøkene jeg leste var for platt, men han kan jo ha tatt seg opp igjen :)

      Slett