Liebhaberne av Anne B. Ragde - femte bind i Neshovserien

Helt siden Berlinerpoplene har jeg fulgt Neshov-serien, og gleden var stor da det kom et nytt bind i fjor, ti år etter trilogien var komplett. Jeg var litt skuffet over Alltid tilgivelse, som den fjerde boken heter, så det var med høy puls og kriblende forventning jeg startet på årets roman med den "rare" tittelen Liebhaberne - jeg  ble ikke skuffet!

Fra bakpå boken:
Tormod Neshov er vergeløs mot minnene som overmanner ham om nettene, selv om han er trygg nå, på sykehjemmet. Ikke for alt i verden vil han besøke Neshov, hvor Torunn har overtatt og er i ferd med å få skikk på den falleferdige gården, samtidig som hun blir stadig mer delaktig i driften av Margidos begravelsesbyrå.
Erlend har tatt permisjon fra jobben for å holde øye med oppussingen av villaen i Klampenborg, og livet kunne vært dejligt, hadde det bare ikke vært for Krummes nye kostholdsregime.      

Forlag: Oktober
Utgitt: 2017
Sider: 318
Kilde: Leseeks


Liebhaberne er et fornøyelig gjensyn med Neshov og menneskene som hører til her. Mens jeg leste har jeg ledd og grått, for noen situasjoner er urkomiske, midt oppi all døden, som Torunn holder på å venne seg til i begravelsesbyrået.

Handlingen tar oss med vekselvis til København og familien der, og til Torunn, Margido og gamle Tormod i Trøndelag. Når forrige bok sluttet var noe avklart mens følelser på annet hold sto i kok. I denne romanen får vi avklaring på flere ting, uvenner blir venner og dystre hemmeligheter kommer frem i lyset og sprekker som troll i solen.

Jeg likte denne boken godt, Erlend er hysterisk over både oppussing og Krummes slanking, men viser glimt av et indre som ikke ofte skimtes på den overfladiske fasaden han til stadighet holder vedlike. Margido har tatt Torunn under sine vinger, og er så lykkelig over at hun vil involvere seg i familiebedriften, at han ikke vet hva godt han kan gjøre for henne.

Historien er søt, full av tilgivelse, medmenneskelighet og håp. Jeg likte spesielt godt skildringene av Tormod på gamlehjemmet, de tanker og følelser som kommer frem, både om hans fortid og om ting som gjør ham forknytt og innesluttet i nåtid.

Kjenner du Neshovserien vet du hvilke kvaliteter som venter deg med Liebhaberne. Ragde skriver drivende godt, har til stadighet små spenningstopper på lur, som absolutt holder leseren fast til permene. Handlingen føles veldig avsluttende, siden vi får høre om Berlinerpopler fra Tormods ungdom, om Swarovskisamlingen til Erlend, og Kai Roger som vi ble kjent med i Eremittkrepsene dukker også opp.

Boken og serien anbefales på det varmeste!