tirsdag 1. august 2017

En moderne familie - ny roman av Helga Flatland

Helga Flatland har lenge vært en favoritt, så når hun kommer ut med ny roman er det ikke tvil om at den skal leses. Eller høres som ble mitt valg denne gangen, et valg jeg ikke angrer på.

Forlagets presentasjon:
Foreldrene til Liv, Ellen og Håkon har holdt sammen gjennom to mannsaldre. Når far Sverre fyller sytti, spanderer han reise på hele familien med barn, svigerbarn og barnebarn til en feiring på den italienske rivieraen. Under festmiddagen kunngjør foreldrene plutselig at de har bestemt at de vil skille seg.
Gjennom de tre søsknenes ulike fortellinger med ulike blikk får vi fortalt historien om den samme familien, om tilhørighet, oppbrudd, konsekvenser - og om hva som egentlig utgjør en familie.

Denne romanen har tre forskjellige fortellerstemmer, lest av tre forskjellige innlesere, som alle leser på en fin måte. Først ut er storesøster Liv, som er den som holder ordet helt til foreldrene blir presset til å slippe katta ut av sekken, på pappa Sverres syttiårsfeiring i Italia.

Jeg kjenner meg godt igjen i Livs tanker og følelser, det er nesten litt skremmende, men når jeg hører denne første delen er det den to år yngre Ellen jeg liker best av de tre søsknene. Hun fremstår som frittalende og selvsikker og ganske avslappet når det gjelder regler og detaljstyring.

I neste del er det Ellen som er fortellerstemme, og da får vi et helt annet inntrykk av henne. Dette er jo temmelig realistisk, for mange av oss fremviser en sterk fasade, uten å røpe de plager og kvaler som bor i en. Skifte av fortellerstemmer lar historien overlappe hverandre lite granne, noe som fungerer bra.

Ellen har sine problemer, men jeg vil ikke utdype noe særlig, siden avsløringen av disse er en av de få spenningstoppene i denne romanen. Misforstå meg rett, her er flere briljante nøkkelelementer i handlingen, men det reflekteres mest over mellommenneskelige relasjoner, uten at betraktningene som gjøres verken får øyebrynene eller pulsen min til å stige nevneverdig.

Helt mot slutten er det lillebror Håkon sin tur å være fortellerstemme. Vi har allerede lært Håkon å kjenne via hans søstre, og de har også hintet om forskjellige grunner til at lillebroren ikke presenterer noen kjæreste for dem. Han har en idè om at mennesket skal leve fritt for konvensjoner og forventninger, og anerkjenner verken ekteskap, eller andre forpliktelser som livet tross alt gir.

Denne "greien" til Håkon fant jeg aldri ut av, og når romanen endte sånn som den gjorde, så kan det vel vise at Håkon ikke helt hadde tenkt gjennom leveviset han forfektet. Søstrene skildret ham som en bortskjemt lillebror, og dette inntrykket endret seg ikke, selv når Håkon var fortellerstemmen.

Primærhandlingen drives rundt søsknene og deres private utfordringer i livet. Årsaken til at foreldrene skilte seg som 70 åringer, skulle jeg gjerne hatt litt mer forklaring på. Det ble sluppet som en bombe, men for leseren som hadde lest forlagets intro til boken, var det jo ingen bombe, og deres grunner til å gjøre som de gjorde, kom aldri klart nok frem.

Karaktersammensetningen i En moderne familie er ganske tradisjonell, jeg kjente meg godt igjen i storesøster Liv, mens de to andre søsknene og foreldrene var litt masete. Her var egentlig få overraskelser, og ikke noe som utpreget seg som spenningstopper, allikevel ble lyttingen drevet fremover av interesse for hvordan boken det ville ende til slutt.



Utgitt: 2017
Lyttetid: 7 timer og 42 minutter
Kilde: Lytteeksemplar

4 kommentarer:

  1. Håkon var veldig bestemt på dette med å leve fritt :-D Og som deg fikk jeg vel mest sansen for Liv. Er enig med deg i at man kunne fått vite litt mer om hvorfor de gikk fra hverandre.
    Takk for link :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Han var så voldsomt bestemt, men han hadde vel ikke vært skikkelig forelsket før heller :)

      Slett
  2. Hm, jeg trodde denne skulle være mer spennende. Hun pleier jo og skrive så bra. Jeg får høre den etterhvert jeg også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den stiller et veldig interessant spørsmål, hvorfor og hvordan et par som har vært gift i over 40 år gidder å skille seg i en alder av 70. Det spørsmålet skulle jeg gjerne hatt svar på. Det er en fin roman, med mange mellommsøskenlige betraktninger, men her er lite "nytt" og ikke ikke mange spenningstopper. Den blir jo bejublet, så lytt gjerne, jeg er spent på din mening :)

      Slett