Seks år gamle Thona forsvant i en parsellhage i Oslo for femten år siden. Politiførstebetjent Marian Dahle får nå i oppdrag av Cato Isaksen å se på cold casesaken. Duedamens sønn, Glenn Haug, var lenge mistenkt.
I ly av gjenopptagelsen settes en brutal hevn ut i livet. Menn blir kidnappet, torturert og forsøkt drept. Ingen skjønner den grusomme sammenhengen, før det nesten er for sent. Ting er ikke slik de ser ut. Marian får en farlig fiende. Og en natt er han der, i huset hennes.
Unni Lindell kan dette med finurlige og spenningsmettede krimhistorier. I denne tok det litt tid før jeg greide å holde handlingstrådene fra hverandre, for det hoppes hyppig hele tiden.
Dennis Storhøi leser greit, men kunne godt trukket pusten når handlingen skifter fra Marian til en av de andre karakterene, i en annen tråd.
Marian Dahle nær sagt presses tilbake i jobb, etter en lengre sykemelding (forrige bok...) Hun er like mørk og dyster som hun var da vi ble kjent med henne, hun drikker tett, unngår både andre mennesker og lover og regler, så godt hun kan. Å bli plassert nede i kjelleren, alene for å ta seg av en 15 år gammel coldcase, passer henne midt i blinken. Sjefene hennes ser ikke ut til å ta henne alvorlig, heller ikke når hun kommer med innspill i saken som Cato Isaksen jobber med, den saken som etterhvert viser seg å ha samme utspring som hennes sak.
Jeg vet hvor du bor er første bok i en ny serie hvor Cato Isaksen blir byttet ut med Marian Dahle, og boken føltes også som en "overgang". Cato er fremdeles sjefen hennes, men oppfører seg som en tosk, og handlingen har en sukkersøt happy ending, som ikke harmonerer med resten av boken, som sikkert er ment å være litt mørk og creepy. Personlig håper jeg på litt mer swung over det i neste bok.
Forlag: Lydbokforlaget
Utgitt: 2016
Lyttetid: 12 timer og 22 min
Kilde: Lytteeksemplar
Tenker jeg hopper over denne. Har ikke vært såå begeistret for Lindells siste bøker. Leste dog Brudekisten, men den var også så som så, selv om storyen var spennende.. Vil heller lese Øystein Wiiks siste, av de krimbøkene som tilhører bokhøsten.
SvarSlett(Marian Dahle har vært med i flere bøker, som Catos høyre hånd btw)
Det er vel mer fokus som har endret seg, enn at det har kommet en ny og ukjent person inn som hovedperson. Jeg har lyttet til de to siste, men med så pass kompliserte plott, er kanskje bok bedre?
SlettJeg kommer nok til å lese boka - har lest alle voksenbøkene hennes. Noen sier at den er så rå, mer enn vanlig Lindell. Har akkurat lest Karin Fossum, som er den beste av de norske krimdamene etter min mening.
SvarSlettRå var den absolutt ikke så det er bare til å lese. Jeg leser også litt av "gammel vane" siden jeg har lest det meste av det hun har skrevet for voksne.
SlettDet er nok ikke helt rett å kalle den "RÅ", men de beskrivelsenen av hva drapsofrene utsettes for, er rimelig ufyselig, spør du meg...
SlettEllers ser det ut til at jeg likte boka bedre enn hva du gjorde, først tenkte jeg det kanskje var at du hadde lest den selv mens jeg hadde hørt lydboka, men det var jo det du hadde gjort også! Uansett er det interessant å lese hvordan du har tolket ting annerledes enn meg. F.eks tolket jeg det ikke som at MArian ble presset, men kanskje heller LOKKET tilbake på jobb, at Cato hadde sett hvor dårlig det gikk med henne, og at hun ville ha godt av å sysselsettes litt. (Mulig det var en baktanke med at hun fikk den partner hun fikk også?)
Det bli spennende å se hvordan unge frøken Dahle utvikler seg i neste bok- hun er akkurat passe sprø (IKKE i betydningen "festlig sprø", men "syk sprø"...) til at vi sikkert kan forvente nye krumspring og døden.nær-opplevelser for både den ene og den andre ;o)