Grace og Jack er tilsynelatende det perfekte ektepar. Jack er en flott, rik og vellykket advokat. Grace er vakker og ofrer sin egen karriere for å stelle hjemme i et nydelig, stort hus. De er paret som har alt og som man elsker å hate.
Det er bare ett problem, Jack og Grace er sammen hele tiden. Noen kaller det ekte kjærlighet, men enkelte av damene i nabolaget synes det er merkelig at Jack alltid er med når de inviterer Grace til lunsj eller andre ting.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2016
Sider: 336
Kilde: Leseeksemplar
Bak lukkede dører er lettlest og underholdende så det holder, og av og til er det alt en fornøyd leser trenger. Karakterene er troverdig, jeg stilte ikke spørsmål ved hvorfor hun ikke brøt ut eller hvorfor han gjorde som han gjorde, for den lille forklaringen vi fikk, var helt grei.
Historien er bygget opp av to parallelle historier bare adskilt av et par år. Persongalleriet er lite, men karakterene gode, det er kun et par ting jeg stusset ved, men valgte å se gjennom fingrene med det. Jeg likte Gone Girl veldig godt og synes nok ikke at debututgivelsen til Paris når helt opp til den, men jeg leser gjerne mer av forfatteren om hun skulle gi ut flere bøker.
Boken ble slukt på en regntung søndag helt på tampen av sommerferien. Det nitriste været og det faktum at ferien var over hadde allerede satt stemningen, og det gjorde det ikke bedre å lese denne skrekkelige historien.
Psykologiske thrillere har et dårlig rykte på seg, men det betyr ikke at alt er dårlig. Akkurat som horror. Det har et dårlig rykte på seg, men det finnes da noen godbiter, det er bare ikke alle som orker å lete som meg:)
SvarSlettJeg liker psykologiske thrillere, bare synd at noen blir fort like, men noen skiller seg ut. Det er ikke den dårligste sjangeren å lese:)
Det har du helt rett i. Denne her holder seg akkurat "innafor", men løpet man aner i begynnelsen holder liksom helt inn, og da blir det for forutsigbart. Det jeg har lest av horror/skrekk har ikke skremt meg nok, så jeg har tilgode å bli pissibuksen redd :)
SlettSkjønner. Savner psykologiske thrillere jeg også, som overrasker.
SlettGreia med at jeg liker horror er at jeg blir ikke skremt. Jeg har vokst opp med horrorbøker og filmer, så jeg tror jeg er kurert og blir ikke skremt lenger, og det er et savn. Men det finnes fremdeles bøker og filmer innen horror sjangeren som har uhyggelige undertoner og stemning selv om man ikke blir skremt hvis du skjønner og det er en underholdende sjanger. Så jeg liker ikke sjangeren for at jeg er lettskremt, men fordi jeg har en forkjærlighet til sjangeren og av og til kommer man over godbiter. Det jeg savner mest er å bli skremt for det synes jeg var morsomt. Men det finnes bøker og filmer som er uhyggelige selv om de ikke er skremmende, hvis du skjønner hva jeg mener.