Hva er islam av Kari Vogt

Hva er islam er en del av en ny serie lydbøker, innen sakprosa. Klikk gjerne her for å se hva annet du enkelt kan lære noe om. En knappe fem timer lang gjennomgang av islam, setter meg ikke i posisjon til å uttale meg om islam-spørsmål. Jeg lar forlagets presentasjon av boken bære tyngden av omtalen min, mens mine tanker til slutt, bør leses som en novises tankespinn.

Forlaget om boken:
Boken tilbyr en klok og balansert innføring i verdensreligionen islam, fra religionens opprinnelse til nåtidige diskusjoner om Koranens budskap.

Boka gir en solid og nødvendig bakgrunn for dagens debatter om islams rolle i moderne samfunn: Hva ligger bak begrepet «politisk islam» og hva innebærer det at islam kalles en lovreligion?

Et blikk på dagens muslimske verden avslører et enormt mangfold. Spennet fra statsstyrt islam og høyrøstede politisk-religiøse opposisjonsgrupper til den islamske reformbevegelsens iherdige innsats for nyorientering og nytolkning er stort. Denne boken gir et innblikk i dette mangfoldet og overbeviser leseren om at kunnskap, også historisk kunnskap, er nødvendig og ønskelig.

Forestillingene om islam er mange, de endres og de debatteres. Uansett hvordan vi forholder oss til fenomenet religion, er kunnskap om islam blitt en selvfølgelig del av vår samtidsforståelse. Hvordan kan slik kunnskap anvendes? Kari Vogt skriver i forordet: «Alt i europeisk middelalder ble følgende prinsipp formulert av debattglade skolastikere: Ønsker du å overbevise din meningsmotstander, bør du først kunne formulere hans standpunkt så godt og presist at han utbryter: «Ja, det mener jeg ». Først da kan debatten begynne.»

Den historiske innledningen starter allerede på 600-tallet, når religionen oppsto. En innføring i forskjellen på sjia- og sunnimuslimer får vi også, får vi raskt nærmer oss slutten av 1900-tallet. Fra syttitallet bidro urbanisering, industrialisering, koloniavvikling og bedret kommunikasjon til økt utbredelse. I dag bruker de gjerne datamaskinen fremfor moskeen for å rekruttere til sin sak.

Vi får høre om flere retninger innen islam, blant annet Tabligh-bevegelsen som er apolitisk og ble opprinnelig ledet av en sufimester. Barelvi er en reformbevegelse som er vanlig blant sunnimuslimer i Norge, og blant flere andre -ismer, får vi høre om salafisme, en puritansk og reformistisk tilnærming til islam.

Den demokratiforkjempende filosofen Abdolkarim Soroush sier at religion i seg selv er frihet og fullkommenhet, mens våre tolkninger og forståelse av koranen er noe annet, og dette må reformeres. Mens politisk islam er basert på fiendebilder, åpner religiøs islam opp for nye reformer som er mer tolerant. De ønsker nye teksttolkning, historisk kritisk metoder, likhet for loven og trosfrihet på islamske premisser velkommen.

Avslutningsvis hører vi om feministiske nylesninger av koranen, med fokus på at teksten ikke skal leses løsrevet fra sin historiske kontekst. Det er godt å høre at kvinnene er på banen, med kvalifiserte krav om ytringsfrihet og likestilling.

Hva er islam ble ført i pennen av Kari Vogt i 2007, det har forhåpentligvis skjedd mye de siste 11 årene, men en fin innføring er det. Dette er mitt første møte med serien, og jeg konkluderte med at dette funker, men lyttingen krevde et våkent og skjerpet hode.

Jeg er ikke typen som sluker rått det fagfolk påstår, uten å sjekke ut hvilket ståsted påstandene kommer fra. Mens jeg lyttet noterte jeg meg flere navn som kom frem, noe som dannet grunnlag for omfattende googling etter endt lytting. Ingen kan påstå at denne boken ikke engasjerte, og at jeg har lært noe, det er det ikke tvil om.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2017

Lyttetid: 4 timer og 42 min.

Kilde: Lytteeksemplar

Oppsummering for desember og litt om leseåret 2018

Da var 2017 over gitt, for et kort år! Hele leselisten min kan du se hvis du klikker her.
168 bøker på et år er ikke så verst, men jeg har sannelig greid å gjøre litt annet også, noe jeg er fornøyd med. Av disse 168 bøkene er 63 av dem utgitt i 2017 av norske forfattere, og er således i innbyrdes konkurranse om å bli mine nominerte til årets Bokbloggerpris, hvilke bøker det gjelder kan du se her.

Dette har jeg lest i desember:

1. Kristin Friis - Familiesykdommen - 5
2. Kjell Westø - Den svovelgule himmelen - 5
3. Finn Iunker - Stemmer fra Israel - 5
4. Mari Linbäck - Jeg er Daniel - 5
5. Carl Frode Tiller - Begynnelser - 4
6. Mo Hayder - Ulven - 6
7. John M. Gottman - Hjerteforeldre - 5
8. Lars Petter Sveen - Fem stjerner - 5
9. Runar K. Dahle - Forskjellen på blomster og ugras - 4
10. Marjam Idriss - Jannikeevangeliet - 6
11. Vidar Kvalshaug - Blodbøksommer - 5
12. Niels Fredrik Dahl - Mor om natten - 6
13. Edvard Hoem - Liv andre har levd - 5
14. Lucinda Riley - Perlesøsteren - 5
15. Endre Lund Eriksen - Baksiden - 5
16. Hilde Susan Jægtnes - Gildra - 5
17. C J Tudor - Krittmannen - 5

Krim/thriller: 2

Romaner: 10

Noveller: 1

Ungdom/barn: 2

Sakprosa: 2

Det ble noen bøker i desember, og det kan se ut som jeg har vært veldig flink til å velge meg bra titler, men det skal innrømmes at jeg har lagt vekk 4-5 bøker som ikke har fenget meg, denne måneden. 

Bøker jeg la vekk i desember

Som den observante leser kan se av desemberlisten, så har jeg begynt på leseåret 2018, og dette året ser ut til å begynne veldig bra, omtaler kommer etter sperrefristen i januar!

De eneste utfordringene jeg ga meg selv for 2017 var å lese så mye som mulig av Knut Hamsuns samlede verker, som jeg fikk til jul i fjor. Det gikk bra en stund, men så hopet det seg opp med nyutgivelser, og de bøkene fikk forrang. Jeg fortsetter selvfølgelig med Hamsun i år... Noen andre leseplaner har jeg ikke, for innfallsmetoden og "lystlesing" er det som funker best for meg.

Jeg avslutter året med Oda av Ketil Bjørnstad, inspirert av hans bok Åttitallet, som jeg leste i november. Etterpå skal jeg lese Kristin Lavransdatter, som jeg også fikk til jul, inspirert av at dette er DnSs storsatsing våren 2018. Jeg lar meg lett inspirere av bloggomtalene jeg leser, så kjære medbloggere dere er med å bestemme hva jeg skal lese i år!

Bloggen min fyller 10 år i år, men jeg har ikke planlagt noen store omveltninger her inne. Fornying og utvikling foregår i det små, så jeg håper selvfølgelig at det er nok til at flest mulig vil følge meg videre inn i 2018.

Takk for det gamle alle venner av litteratur, 

og riktig godt nytt år 🎇🎆🎇

Liv andre har levd av Edvard Hoem - årets siste bok!

Liv andre har levd er den fjerde boken i familiekrøniken, hvor Edvard Hoem skildrer historien som starter med hans egen oldefar Knut Nesje sin utvandring til Amerika. Det er en historietime av en reise, han har tatt oss med på, med forgreininger ut av Norge, til andre land og flere samfunnslag. Mesterlig av Hoem, også denne gangen!

Forlaget om boken:
Eilert Knudtson, som har farma på Alberta-prærien i meir enn tjue år, er komen til Norge for å treffe søskena sine igjen, og for å meistre sorga og saknet etter at kona Martha døde frå han, og dei åtte barna deira. Året er 1927, og det er trettifire år sidan han sist såg søskena sine.
Seksten år gamle Lars Hoem, son av Anton Edvard, vil bli med onkelen tilbake til Canada. Han seier han må vekk fordi det er ein stein som skygger for sola der han er no. Lars Hoems liv i Canada blir ein mørk tråd som fører fram mot dei harde trettiåra.

Etter å ha hørt de tre andre bøkene i denne krøniken, kjenner jeg Eilert Knudtson godt. Handlingen strekker seg denne gangen fra 1927 og helt frem mot i dag. Eilert har begynt å bli gammel, og mye av det vi hører om gjelder barna hans.

Vi er også i Norge i deler av handlingen, i traktene rundt Molde hvor bror til  Eilert, Anton Edvard sin familie holder til. Det som skjer med sønnen Lars gir et spennende innblikk i helsevesenets famlende start på å finne ut av psykisk sykdom. Vi hører også om hvordan de små lokalsamfunnene utvikler seg, om hvordan kristendommen står sterkt på bygda, og ikke minst er vi med når Norge blir invadert av tyskerne, og storkaia og kirken i Molde blir brent ned til grunnen. Angrepene på Molde og Åndalsnes, hvor kaier og jernbane ble satt ut av spill er spennende å høre om, samt historien om da Kong Haakon VII og kronprins Olav og gullet fra Norges Bank ble skipet ut av Norge fra Molde.

Den økonomiske krisen som satte et stort merke på trettiårene er et faktum, og Eilert går inn i en langvarig kamp for å overleve som farmer. Kona hans døde i barsel i forrige bok, og han sitter igjen med en stor barneflokk, inkludert lille Ruby som har downs. Han grubler mye, både over meningen med alt og han har kvaler rundt sin egen rolle i at kona døde. I 1930 gifter han seg med den barnløse enken Kate Ness, og barna til Eilert vokser opp og flytter hjemmefra, en etter en. Bare Ruby er igjen og blir godt tatt hånd om av Kate og ham selv.

Siden han ikke kan betale for tilleggsjord som han kjøpte tidlig på tjuetallet, tar styresmaktene jordseksjonene fra han og tvinger han til å bli leilending. Det er ufattelig at gårdbrukerne greide å overleve i dette tiåret, som var preget av sviktende avlinger på grunn av tørke, haglstormer og gresshopper.

Liv andre har levd er en sanselig roman, hvor leseren kjenner de harde tidene på kroppen. Vi får noen praktfulle skildringer av slitet, arbeidsfordelingen mellom kjønnene, om deres kristentro som står så sterkt og ikke minst av fortvilelsen og maktesløsheten. Allikevel er dette ikke en trasig og trist roman, for håpet er alltid til stede, og menneskene er positive og tar seg av hverandre på beste måte.

Denne serien er innlest av forfatteren selv, 
 i mine ører klinger det helt perfekt. 

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2017

Lyttetid: Drøye 13 timer

Kilde: Lytteeksemplar

Serien i rekkefølge:
Slåttekar i himmelen
Bror din på prærien
Land ingen har sett
Liv andre har levd

Vi er mange bloggere som har fulgt denne serien, og noen av oss har også lest denne siste boken. Ta gjerne en titt på de flotte omtalene hos: Rose-Marie, Kleppanrova, BokBloggBerit,

Naturen lager hvite kunstverk på byfjellene i Bergen

Det ble mye litteratur og lite både av tur og kultur på bloggen i desember. Siden Bergen viste seg fra sin aller mest jomfruelige side i dag, vil jeg dokumentere dette med noen bilder.

Turen vår gikk opp fra Eidsvåg til Munkebotn. Herfra gikk vi opp til Stoltzen og videre innover Skiveien. Vi gikk fra svart asfalt, til litt islagt grus, og da vi var på høyde med Stoltzen lå det 40 cm. snø. Innover Skiveien gikk vi i et tråkk som var kantet med høye "brøytekanter", men det var tettpakket og lett å gå. Heldigvis var vi tidlig ute og møtte lite folk, for det var litt av et samarbeid med de som ville forbi eller kom i mot oss, i det trange sporet. Vi ga oss ikke før vi var på toppen av den lange, rette veien mot Rundemanen, men siden kaffekokeren slo seg vrang, var vi rask med å gå ned igjen.
Det er lenge siden jeg har trent, så 20 000 skritt i en jafs kjentes godt på kroppen, dette blir nok et av nyttårsforsettene mine for året som kommer.

Sjekk ut grantreet som har kledd seg ut som bryllupskake!

Nå er det bare tre dager igjen av 2017, tre fridager uten forpliktelser, som kan brukes akkurat det som faller meg inn. Håper du også har en fin avslutning på det gamle året.

Baksiden av Endre Lund Eriksen

Endre Lund Eriksen kaller seg for storyteller på sin egen nettside. Jeg har ikke lest noe av det han har skrevet før, til tross for at jeg ofte leser bøker for barn og ungdom. Låter navnet kjent for deg, kan jeg hinte om at det er han som "er" Pitbull-Terje. I Baksiden henvender han seg til et litt eldre publikum, til og med jeg, som er godt voksen, hadde glede av denne boken.

Forlaget om boken:
Katrine har møtt Julian på nettet, de har aldri sett hverandre. Nå skriver hun til Julian i all hemmelighet. Hun har nemlig fått en kryptert melding fra pappa, som forsvant for flere måneder siden på en reise rundt månen.

Pappa er på månen, ble reddet av Oleg, men er samtidig fange. Nå har han klart å snike seg til å sende mailer til datteren.

Gjett om jeg fikk fart på både tursko og strikkepinner, da jeg begynte å høre på denne boken. Den er medrivende til tusen, og så finurlig satt sammen, at den holdt på min oppmerksomhet hele veien. Lydbokversjonen er lest inn av tre forskjellige innlesere. Ivar Nergaard er den stødige pappaen, mens Fanny Vaager er hovedpersonen Katrine, sin stemme. Julian sin stemme er lest av Petter Vermeli. Alle tre leser glimrende, og vekslingen mellom tre stemmer fungerer utmerket.

Starten på boken får meg til å tenke på Charlie og sjokoladefabrikken, for pappaen til Katrine spiser Stratos for harde livet, for å forsøke å vinne en tur til månen. Det fantastiske skjer at han vinner, og med dette som utgangspunkt fortsetter boken i en langt mindre barnslig tone.

Sannheten er at dette er en mørk thriller med et alvorlig tema. Bakteppet har elementer av terrorisme, overvåking og fremmedfrykt ved seg, og stiller spørsmål ved romfartspolitikken til Russland og USA.

Vi følger en primærhandling som strekker seg over en forholdsvis kort periode. Handlingen er politisk på et vis, og sier noe om menneskers syn på muslimer. Et terroranslag mot Slottet inngår i åpningsscenene, og Katrine som bor på Grønland i Oslo kjenner selv risting i huset når det skjer.

En annen litt morsom sekvens i boken er besøk på døren av to gutter som er mormoner. Siden jeg selv i høst så The Book of Mormons, hadde jeg nok kunnskap om denne sekten til å få fornøyelige bilder i hodet da jeg leste.

Mye av handlingen er bygget opp av kommunikasjon som hovedsaklig foregår som epostutveksling, SMS eller chatt på nettet. Det blir mye direkte tale på denne måten, noe som gir god fremdrift. Det fungerte veldig bra på øret, spesielt for meg som ikke er så glad i "brevromaner".

Endre Lund Eriksen bruker et voksent språk. Det er lite føleri her, og kun et par ganger undret jeg meg over at Katrine tok så lite på vei for å ha mistet sin far, og senere i forhold til sin mor, mens mer upersonlige hendelser gjorde henne oppbrakt.

Karakterene er godt bygget opp, og handlingen er troverdig, til tross for den heller marerittaktige rammen den er satt i. Får inderlig ikke håpe verden er på vei dit vi er i denne romanen!

Dette er en glimrende historie, mørk og spennende og gøy å høre på. Den passer for ALLE, men vær spesielt obs dere som er på jakt etter bøker til gutter i "den vanskelige alderen", Baksiden er midt i blinken!

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2017

Lyttetid: nesten 7 timer

Kilde: Lytteeksemplar

Mor om natten av Niels Fredrik Dahl

Ibsen, Brage, Fringe og Tiden - dette er priser Niels Fredrik Dahl har mottatt for sitt tidligere forfatterskap. Han har, i tillegg til romaner, skrevet noveller, dikt, gjendiktning og skuespill og forlaget hans Oktober, som gir ut Mor om natten kaller ham en markant forfatter, noe jeg gjerne stiller meg bak.

Forlaget om boken:
«Mor om natten» er et kvinneportrett og et selvportrett: en rystende, nær og dypt personlig roman om to som lever et liv sammen uten å kjenne hverandre. Begge lengter etter tilhørighet, begge kjemper med mørke krefter.

Hva skjer når alt går i stykker? Morens dagbok blir en dør inn til et opprivende og skjørt forsonende erindringsarbeid.

Flere år etter morens død åpner han dagboken hennes. Den hun kalte nattboken og som hun ga ham da hun var blitt en eldre kvinne. Du kan gjøre hva du vil med den, sier hun, lese den, eller ikke lese den. Hun skrev den da han var barn. Han tok imot, men ville egentlig ikke. Han hadde for lengst stengt henne ute fra sin verden.

Niels Fredrik Dahl skriver om arv og ensomhet i denne lysende skildringen av barndom, familie, kjærlighet og avhengighet.

Innledningsvis sier forlaget at dette er en dypt personlig roman, og hvis vi i det kan legge at forfatteren skriver om seg selv og sitt forhold til sin egen mor, så må jeg si at han gjør det på en glimrende måte. Jeg liker ikke å være en lesende "kikker", men jeg følte aldri at Mor om natten ble for tett på det private.

Når det er sagt, skildringene av den voksne hovedpersonens forhold til sin mor er rett og slett rå. Det blir nesten litt spennende etterhvert, for hva som egentlig har foregått i hans barndom, avdekkes litt etter litt.
Vi hører i brokker om ham som barn, som ektefelle i flere omganger og som den aldrende sønnen til en mor som snart skal dø. Det er ikke alle utgavene av ham jeg liker, og spesielt forholdet hans til livsledsagere og til alkohol skremmer meg, men noe av det vi hører om oppveksten hans forklarer på en måte hvorfor han har blitt sånn.

Mor om natten er en vond bok å lese/høre, men det er så glimrende skrevet at hadde jeg hatt en hatt, så hadde jeg tatt den av. Romanen har et nydelig språk, og skrevet på en måte som gir leseren litt å bryne seg på. Teksten er skrevet i første, andre og tredjeperson, men hvem han snakker om er ganske tydelig, så det ga ikke meg noe hodebry. Vi møter egentlig bare hovedpersonen, hans mor og noen kjærester, i tillegg til at vi vagt hører om en søster og deres far, allikevel føles persongalleriet stort, siden vi møter mor og sønn i flere stadier i livet. Handlingen vekket mine egne følelser til live, og enkelte betraktninger rundt døden traff meg hardt og brutalt.

Øystein Røger er en drøm av en innleser. Det er ingenting ved stemmen hans som står i veien for innholdet han skal formidle. Jeg blir så oppslukt av historien hovedpersonen forteller, at jeg nesten følte meg litt snytt, da Røger plutselig var ferdig med å lese.

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 2017

Lyttetid: drøye 4 timer

Kilde: Lytteeksemplar

På bloggen Beathes bokhjerte kan du lese en flott omtale av boken, med et litt mer utfyllende handlingsreferat enn det jeg har laget.

God jul lesehester og annet godtfolk

Det er litt rart å ha julaften på en søndag. Dagen blir ekstra lang og ekstra rolig, noe som er utrolig deilig. Her i huset har vi også en 16-årsdag å feire, så gubben sto opp
kl. 0600 for å bake brød til bursdagsbrunch. Først må vi få unna en dose av hver våre lidenskaper, lesing, løping og spilling, så mens gubben er ute og løper nisseløp leser jeg bok, mens bursdagsbarnet trener fingertuppene sine.

Julaften blir litt spesiell i år, for det er første året siden jeg ble mor for 29 år siden at vi feirer jul uten barn. Lille, skjønne Oda var hos farmor på torsdag og pyntet juletreet sammen med tante Susanne, så vi har fått en dose julekos. Vi får glede oss til neste år når vi har barn i huset på julaften igjen :)

Frem til Sølvguttene synger julen inn klokken fem skal jeg lese og lytte meg gjennom to bøker. Jeg har avslutningen av en genser på pinnene, og skal få skylt opp den også før julekjolen må på.

Julekvelden tilbringes sammen med min mamma og pappa, vi koker pinnekjøtt til to og lutefisk til tre, og riskremen står allerede i kjøleskapet og venter.

Riktig god jul til alle som er innom på denne 

travle/rolige juleformiddagen 🎄🎅🎄