lørdag 1. desember 2012

Luke nr. 1 åpnes i årets aktivitetskalender - tur til Sandvikspilen

Bergen smykker seg med høy himmel, noen få minusgrader og 10 cm. lett nysnø. Det er kjekt å være ute, og årets første aktivitet i kalenderen var en tur fra Eidsvåg, opp til Munkebotn, og videre opp til Sandvikspilen. Dette ble taimet sånn at vi kunne drikke te og spise pepperkaker mens vi så på fyrverkeriet som avsluttet årets store lysfest.
Fjellet hadde vi for oss selv og alt var vidunderlig stille og fredelig.
Bare så det er sagt, Sandvikspilen var litt for langt ute, neste år stopper vi ikke før vi er i Fjellveien, og så ser vi  fyrverkeriet derfra.
Ikke lett dette, med kalde fingre i mørket...
Det var kaldt på toppen
Luringen tok med seg akebrett til returen ned de lange, bratte bakkene

En barnebok med så god moral at den festet seg til meg

Av og til leser jeg bøker som fester seg som en borre i ullgenseren. Det er ikke ofte det skjer med barnebøker som jeg tilfeldig finner i barnehagen, men denne boken gjorde det.
I den glorete innpakningen som bare en barnebok om Mumitrollet kan ha, ligger det en liten skatt.
Handlingen er enkelt fortalt: Mumifamilien sover sin vinterdvale som de alltid gjør. De har aldri feiret jul, og aner ikke hva det er siden de alltid sover på denne tiden. Denne julen, blir de vekket av en Hemul som stresser forbi med juletre, og kjefter på dem fordi de ikke har alt klar til Julen kommer. 
Mumifamilien gnir søvnen ut av øynene og hiver seg med i forberedelsene. 
Dette gjør de i undring og litt redsel, for de har ikke skjønt hvem denne "Julen" er, som skal komme. De tror jo det er kongen selv, eller en annen respektert person, for alle virker oppskjørtede og kanskje litt redde, for besøket. På julekvelden er Mumifamilien trøtte, og mens de sitter å venter på at selveste Julen skal komme på besøk, fester knøttene og nyter fruktene av mumienes forberedelser. 
En fantastisk barnebok som setter fingeren på stresset som vi voksne genererer før jul.
Vil du ha et lite tips til for lesing til 3-7 åringen før jul, må du finne Pulverheksa sin adventsbok. Etter jeg har lest den 4-5 ganger for min egen gutt, leser jeg den i barnehagen år etter år. Det er 1 side pr. dag som skal leses, så det er ganske fort gjort, men det er alltid spørsmål som kan svares på, eller tema som kan snakkes om etterpå. En skikkelig kosestund for barn og voksne.

Har du julekalender?

Sondre`s gave-kalender, Tine`s trenings-kalender og Frode`s Flax-kalender
Det er ikke bare barna som vil ha julekalender, vi som aldri blir helt voksne vil også ha. Sondre er så heldig å ha verdens greieste mormor (og morfar) som lager ekte gavekalender til de yngste barnebarna sine. Dette er stor stas, og gleden var stor da første gave skulle åpnes i dag. Uten tanke for at mor hadde vært på julebord i går kveld, kom han hoppende opp i sengen til meg for å vise hva han hadde fått.
Det var Sondre som syntes at pappa`en skulle få en Flax kalender, så jeg ble sendt innom kiosken på vei fra jobb til fotballhenting for å skaffe en sånn.
Tidligere i uken hadde Sprek.no skrevet om en "Treningskalender" og jeg som er på evig leit etter treningsiveren, slang med leppa og sa at jeg ønsket meg en sånn. Hva hang på veggen da jeg kom hjem fra julebord? Jo, en treningskalender...
Første "gave" i kalenderen er tur for å se på fyrverkeriet fra Fjellveien. Ikke verst, jeg gleder meg! Gleder meg i hvert fall til fortsettelsen, ikke lett å følge opp dette her, i en hektisk hverdag.

fredag 30. november 2012

Juleblomster - lager du dine egne?

I morgen er det desember, og da er det endelig "lov" å bli litt julete. Vi har allerede bakt en runde med pepperkaker, store hjerter som ble pyntet med glasur og hengt til pynt.
Litt i boksen som har havnet i magen ble det selvfølgelig også. For første gang i mitt liv har jeg laget mine egne juledekorasjoner. Det var gøy å holde på med. Mose ble plukket før snøen kom lavende ned, så da var det ikke vanskelig i det hele tatt.
En står allerede på bordet til pynt, en er gitt vekk mens to står mørkt og kjølig i håp om at de skal springe ut til jul. Gøy liten jule-syssel var det i alle fall :)

torsdag 29. november 2012

Noen ganger er det gøyere å gå i posten enn andre

Se hva jeg fikk i posten i dag! I tillegg til det årlige julebrevet fra SOS Barnebyer i Panama, og en brev fra Posten hvor de sier at de sender multivitaminene jeg bestilte fra Amerika tilbake dit de kom fra, fikk jeg dette:
Det er alltid like gøy når "Nattmannens datter" kommer i posten. Bøker blir slengt til side, treninger blir avlyst og andre gjøremål rykker ned på prioriteringslisten. Etter å ha vært syk og hjemme fra jobb i to dager, var det samværet med Lucie som ga meg livsgnisten tilbake. Ikke spør meg hva jeg laget og spiste til middag i dag, for jeg var tilbake til 1700 tallets Bergen i flere timer i ettermiddag.
Synd det går så fort å lese, også er det en måned til neste gang. Lettlest, kjempespennende og fort gjort - nesten som en utsøkt dessert som en bare spiser litt av. Gleder meg til neste utgave!
Jeg er kjempeglad for at jeg har kommet over mine fordommer mot kiosklitteratur, og våget meg på denne serien. At den kommer i postkassen, sånn helt av seg selv er intet mindre enn genialt.
Har du lyst å prøve denne sjangeren, anbefaler jeg May Lis Ruus sin serie på det varmeste. Jeg er begeistret å gir bøkene en 6`er hver gang.
Leser du "sånt" av og til?

onsdag 28. november 2012

JuleBIL - Bergen Impro Laug på Den Nationale Scene

Bergen Impro Laug ble startet i 2003 og har hatt mange forestillinger. Dette er første gang jeg hører om dem, og jeg var ikke sen om å sikre tre billetter til kveldens forestilling.
Den fant sted på selveste Store Scene på DnS, så de fikk god plass til å boltre seg på.
Som navnet sier er dette improvisasjon, og for oss som kjenner (til) skuespillerne var vi forberedt på at dette kunne bli hysterisk morsomt.
Hildegunn, mamma og jeg benket oss midt på andre rad, litt for nær scenen og skuespillere som var troenes til hva som helst. Det ellers rolige og gråhårede publikum som vanligvis fyller setene ved store scene, var byttet ut med høylytt ungdom. Mange av dem viste godt hva de gikk til, og var med på notene med en gang. For her satt vi ikke passivt i salen og så på, men publikum var med så det holdt.
Og morsomt ble det. Vi var imponert over hva de klarte å lire av seg, helt uten å tenke seg om.
Andre og siste forestilling finner sted onsdag om en uke, så løp å kjøp billetter, for dette var gøy!
Etter å ha lest både BT og BA på morgenkvisten dagen etter, undrer jeg meg over hvorfor kulturjournalistene i Bergen, ikke kjenner sin besøkelsestid. Dette var jo et artig skjæringspunkt mellom høykulturelle DnS og utemmede studenter. Hvor var dere?

tirsdag 27. november 2012

"Felicia forsvant" av Felicia Feldt - inspirert av Morgenbladet

Beatesbokhylle utfordrer oss til å vise "Min bok på vent". Denne gangen er boken fra meg en som kommer ut i januar. Jeg venter fordi jeg har bestemt meg for å lese den etter å ha lest Morgenbladet nr. 46, som hadde en klargjørende artikkel om mor og datter som har gått helt i klinsj.
Dette er litt "SeogHør" aktig, og hører kanskje ikke hjemme innbundet som bok? Interessant er det allikevel, at datteren velger denne måten å få ut sin vrede på, siden mor allerede har vært "kjendis" i 20 år.
Felicia Feldt er et av de ni barna til Anna Wahlgren. Hun er Sveriges mest berømte mamma innenfor den pedagogiske litteraturen for småbarnsforeldre. Hun er forfatteren bak "Barneboken" som kom ut i Norge i 1983, og som ble veldig populær her.
Datteren forteller i boken sin om en kaotisk barndom preget av frykt, og hun fremstiller moren som både alkoholisert og lunefull. At mamma Wahlgren fikk 9 barn med tre forskjellige menn, var gift 7 ganger og flyttet 16 ganger på nesten like mange år, sier sitt.
Det underlige er at flere av søsknene hennes støtter moren, og mor sier at Felicia lider av "mytomani", altså påstås hun å være en tvangsmesig løgner.
Grunnen til at Felicia har skrevet bok er morens selvbiografi "Mommo" i tre bind, som kom ut i 1995-96 og 97. Her omtaler hun Felicias far, som Felicia ikke har hatt kontakt med, i veldig negative ordelag.
Etter "Felicia forsvann" kom ut i Sverige har Anna Wahlgren nektet å uttale seg. Hennes motsvar kom nå i den 450 sider lange boken "Sanning eller konsekvens". Denne finner du ikke i bokhandelen, men du kan bestille den på nettet.
"Felicia forsvant" blir utgitt i januar på Cappelen Damm.