tirsdag 12. april 2016

Menn uten kvinner en novellesamling av Haruki Murakami

Haruki Murakami er en av mine favoritter. Han har en egen skrivestil, og stemningen i fortellingene hans er ofte den samme, men historiene er ytterst forskjellige. Menn uten kvinner er en samling bestående av 7 ferske noveller. Gled deg, dette er en snopepose med få men utvalgte biter!

Som tittelen på novellesamlingen antyder handler de syv novellene om menn som lever alene. Dette er menn i forskjellig livssituasjon, med helt ulike problemer å stri med.

I den første novellen Drive my car møter vi skuespilleren Kafuku, som har mistet sin kone men ikke får ro i sjelen siden det er noe spørsmål angående henne han ikke har fått svar på. Den mellommenneskelige dynamikken mellom ham og hans nyansatte sjåfør Misaki, er fornøyelig å følge med på, og jeg likte novellen og også slutten veldig godt.

Yesterday er et flyktig møte mellom to gutter i 20 års alderen. Jeg-personen ser tilbake på sitt liv som ung student, og når melodien til Yesterday strømmer inn i ørene hans, minnes han Kitaru som han kjente noen få måneder. Det er en ettertenksom novelle som får en til å tenke på mennesker som krysser ens sti.

Jeg skal ikke avsløre hvilket som er Det selvstendige organ, som den tredje novellen heter. Vi møter forfatteren Tanimura som forteller historien til den 52 år gamle legen Tokai.  En snodig karakter med et helt eget syn på hvordan han vil leve livet sitt. Denne historien har en forbløffende oppbygging og en slutt som jeg absolutt ikke så komme.

Sjeherasad er navnet på dronningen i Tusen og èn natt, og også navnet på den neste novellen. Habara er av uviss grunn tvunget til å holde seg inni huset sitt. To dager i uken kommer en middelaldrende kvinne til ham med matvarer, bøker og annet han trenger. Når hun er ferdig å rydde tar hun av seg klærne og kryper oppi sengen hans, hvor de har en intim stund. Dette er den mest Murakamiske av novellene, og også den mest sensuelle.

Kino handler om en mann som ikke er i kontakt med følelsene sine. Mange av Murakami sine historier handler om noe annet enn det de ved første øyekast ser ut til, så også novellen Kino. Her er det mye som ikke er forklart, og forfatteren holder seg til den gåtefulle stilen han er kjent for.

Da Samsa ble forelsket er nok den novellen jeg fant mest fornøyelig, og selv om jeg hadde lyst å ile videre å få med meg den siste i samlingen, så jeg meg nødt til å ta en liten pause. Murakami har jo skrevet om Kafka tidligere og jeg har vært og sett Prosessen på Nationaltheatret, så dette ble virkelig artig lesning. I denne novellen befinner vi oss for første gang utenfor Japan. Vi er i Praha, som invarderes av soldater med lange svarte støvler, og midt oppi kaoset som råder våkner insektet Samsa opp som menneske.

I tittelnovellen Menn uten kvinner er det verdens nest ensomste mann som sender varme tanker til den han mener må være verdens ensomste mann. Novellen er fin, skjønn, nyyyydelig og beskriver på en følsom måte hvordan en kan sørge over tapet av noen som en forlengst har forlatt.

Det er rett og slett umulig å skulle rangere novellene, for de er alle like gode. Alle er fortalt fra en manns ståsted, men det er nok av kvinner med i novellene. Jeg gjør meg noen tanker om japanere når jeg leser, har de et så lett forhold til sexualakten som det kommer frem her? og hva er det med japanere og selvmord?
Noen av novellene er "typisk" Murakami, mens andre igjen har en mer rett fram oppbygning. Stemningen og følsomheten går igjen i alle historiene, som tar for seg identitet og ensomhet, og alle historiene ble avrundet på en måte som tilfredsstilte denne leseren. Full pott på terningen, og sterke anbefalinger om å lese sendes herved videre!

Les gjerne Rose-Marie sin omtale av boken!

Forlag: Pax
Utgitt: 2014/på norsk 2016
Sider: 267
Kilde: Leseeksemplar

mandag 11. april 2016

Matilda av Roald Dahl - drømmelesning for en barnekjær bokorm!

Roald Dahl ville fylt 100 år i september i år, og derfor blir han feiret på mange forskjellige måter. Jeg markerer jubilanten på bloggen med å lese og gjenlese ham etter beste evne. Noe har jeg lest selv som barn, og i kjelleren fant jeg tre bøker som de eldste barna mine har lest. To av bøkene har jeg valgt å høre på lydbok, nyinnspilte lydbøker som anbefales.

Forlagets presentasjon:
Matilda er en helt spesiell jente med usedvanlige evner. Hun lærer å lese i en alder av 3 år, og bøker blir hennes store glede og lidenskap. I tillegg har hun overnaturlige evner. Ved hjelp av konsentrasjon klarer hun å flytte på gjenstander. Men Matilda vokser opp i en familie som bare er opptatt av penger og TV. De legger ikke merke til Matildas spesielle evner. Når Matilda begynner på skolen, gleder hun seg og tror at nå skal hun endelig få lære mange nye ting. Men hun ligger langt foran de andre elevene, og dessuten blir møte med den slemme og grufulle overlæreren frøken Pitbull. 

Eneste forholdet jeg har hatt til Matilda er at jeg har sett at det går som musical i London, og det har det gjort i årevis. Boken er jo nydelig, hvorfor har jeg ikke lest denne for barna mine? Vel, vel... det er aldri for sent å lese den for seg selv i alle fall.

Dette er en historie om et kunnskapstørst barn som ikke får det hun trenger og fortjener av foreldrene sine. Når hun begynner på skolen opplever hun stor urettferdighet i forhold til hvordan den strenge rektoren behandler barna, og greier med sin klokskap og sine evner å ta hevn på rektoren.
Heldigvis møter hun Ann Honney, klasseforstanderen sin, som ser Matilda for den hun er, og tar seg av henne.

Inger Lindheim Gundersen leser fortreffelig, selv om jeg måtte skru ned lyden når rektoren var på besøk i klasserommet og skrek så voldsomt og så lenge til barna. 

Matilda er en sterk og selvstendig jente akkurat som Pippi, en jente som ikke lar seg pille på nesen og som vet hva hun vil. Roald Dahl får frem et tidsriktig bilde av hvordan menneskene levde på den engelske landsbygda i 1988, og jeg priser meg lykkelig for at respekten for barn har bedret seg siden den gang. Perfekt lesing for jenter (og gutter) i barneskolealder, men også en nydelig roman for oss voksne.

Neste gang jeg er i London må jeg gå å se denne musicalen!

Utgitt: 2016
Lyttetid: 4 timer og 14 min.
Kilde: Lytteeksemplar

søndag 10. april 2016

Fanget av Lilja Sigurdardottir - første bok i en serie på tre!

Bankkollaps og aske har blitt det nye bildet av Island. Denne romanen er plassert midt i dette bildet, med havarerte ekteskap og narkotikakriminalitet som bakteppe. Et moderne Island og et miljø det var spennende å bli kjent med.

Fra bakpå boken:
Sonja er en enslig mor på 31 år som har forlatt sin mann til fordel for en kvinne, Agla. I skyggen av finanskrisen på Island sliter Sonja med å få endene til å møtes slik at hun kan få tilbake omsorgen for sønnen Tomas, som bor hos faren. I et desperat og lite gjennomtenkt forsøk på å skaffe penger, lar Sonja seg overtale til å smugle kokain inn til Island. En eldre og erfaren toller på Keflavik flyplass fatter imidlertid interesse for den velkledde forretningskvinnen som han stadig ser ankomme fra utlandet.

Mens Sonja pønsker ut kreative metoder for å smugle sine forbudte varer gjennom tollen, graver hennes elskerinne Agla seg stadig dypere ned i løgn og fortielse for å skjule sin delaktighet i bankskandalen som har drevet Island til konkursens rand. Agla er en tidligere kollega av Sonjas eks-mann, som også bærer på mørke hemmeligheter. 

Denne thrilleren skildrer et dramatisk trekantforhold og et spennende kappløp hvor leseren står på de kriminelle sin side. Både Agla og Sonja bærer på historier som gjør at vi føler med dem, men kan vi ikke stikke under en stol at det de gjør medfører å bryte loven. Allikevel ønsker en hele tiden at de skal lykkes med sine forsetter.

Historien er handlingsmettet og bød ikke på et kjedelig øyeblikk. Flere uventede vendinger ga flere overraskelser underveis, og selv om Sonja rotet det skikkelig til for seg selv, fikk forfatteren handlingen til å gå opp på en logisk og realistisk måte.

Forfatteren skriver godt, hun har mange gode beskrivelser av hvordan en nesten ved en tilfeldighet, kan bli kriminell. Jeg likte også den naturlige måten hun skildrer forholdet mellom Sonja og Agla, som er veldig usikker på din egen seksualitet.

Selv om dette er første bok i en serie på tre, så ble historien avsluttet på en sånn måte at jeg ikke savnet en fortsettelse. Uansett gleder jeg meg til å lese neste bok, for jeg er spent på hva det blir lagt fokus på her. Thrilleren anbefales på det varmeste!!


Forlag: Font
Utgitt: 2016
Sider: 330
Kilde: Leseeks

torsdag 7. april 2016

Shylock is my name av Howard Jacobson

I anledning feiringen av Shakespeare i år leser jeg forlaget Hogarths 8 utgivelser av berømte stykker som William Shakespeare skrev, gjendiktet som romaner. Det er kun en av bøkene i serien som har kommet ut på norsk, Jeanette Wintersons Et gap i tiden, som bygger på Shakespeares Et vintereventyr.
Forfatteren av Shylock is my name Howard Jacobson, har allerede vunnet the Man Booker Prize en gang (2010), i tillegg til å ha en bok på shortlist (2014) og en på longlist (2006). Foretrekker du den norske oversettelsen kan du glede deg til 2 mai 2016, for da kommer Shylock is my name ut på norsk.

Romanen starter opp med tre innledninger. Simon Strulovitch skal ganske snart møte Shylock, men til å begynne med blir vi kjent med de to mennene hver for seg. De har begge en datter og fraværende koner.

Den tredje innledende historien tar oss med til et område sør i Manchester som kalles The Golden Triangle, hvor vi blir introdusert for den unge damen med det lange navnet Anna Livia Plurabelle Cleopatra A Thing Of Beauty Is A Joy Forever Christine. Hun er det vi kaller stinking rich, men er deprimert og ønsker å bli elsket for den hun er, ikke for det hun har. Hun begynner å ta "sorg-klasser", og det er her hun møter like rike, vellykkede og miserable D´Anton, som sørger like mye som henne over tomhet i livet.


Den jødiske Simon Strulovitch er gift med Kay og de har en datter Beatrice på 16 år. På Beatrices 14 års dag ble moren rammet av slag, og har siden vært sengeliggende og veldig syk. For å oppsøke ro og kontemplasjon oppsøker Strulovitch den lokale gravlunden, og det er her møter han Shylock som sørger over sin døde kone. Han har også en datter, Jessica men hun er bare så vidt nevnt i romanen.

Hendelsesforløpet er ikke enkelt, men jeg vil forsøke å gjengi handlingen i korte trekk. Etter deres møte på gravplassen inviterer Strulovitch med seg Shylock hjem. De tar en drink sammen, og Shylock blir overtalt til å overnatte, et tilbud han takker ja til, og en ordning som varer i flere dager.

Disse to jødiske herrene er jødiske på forskjellig måte, og diskusjonen dem imellom tar for seg nettopp dette. Romanen handler mye om livets paradokser, vekten av historien jødene bærer med seg og moral generelt. Dialogen dem imellom er konkret, personlig og veldig "her og nå", men lærdommen jeg trekker av å være en flue på veggen, belyser jødedommens mange irrganger på en interessant måte.

Historien som utspiller seg, har ikke noe med Shakespeare å gjøre, men er allikevel fremstilt på en måte jeg kjenner igjen fra de stykkene jeg har sett. Her er det intriger og misforståelser som fører til forviklinger. Forfatteren forsøker ikke å være morsom, og heldigvis for det, for da kunne det blitt ganske så banalt. I stedet får vi en tankevekkende og uventet alvorlig roman om det å leve jødisk eller ikke. Forfatteren er selv jødisk, så tradisjonene og ritualene har han godt grunnlag for å reflektere over. Selv om det er sin egen religion han skildrer står han ikke tilbake for å være ganske så fordømmende over mye av det som jødene står for.

I tillegg til disse to herrene og deres fraværende koner, møter vi altså Beatrice, 16 år og rebell. Hun blir spleiset med fotballspilleren Granton som "på gøy" ville ha seg med en jødinne. Det er Plurabelle og D`Anton i fellesskap som setter i stand et møte mellom dem. Samtidig legger Plurabelle seg etter bilmekanikeren Barney, for å få en erfaring med "en vanlig mann", ikke en av de overfladiske mennene hun omgås med i livet sitt.

Forviklingene som oppstår innebærer en forsvunnet ring, et kunstverk som Strulovitch har, men som D`Anton vil kjøpe av ham på vegne av Barney, for at han skal unngå at Plurabelle går av hengslene siden ringen hennes er mistet. Som nevnt, den jødiske tradisjonen kommer sterkt frem i handlingen og uten at jeg skal røpe for mye kan jeg si at omskjæring er et hett tema.

Jeg hadde ikke lest Kjøbmannen i Venedig da jeg leste boken, så jeg bedrev ikke noen sammenligning eller forsøkte å gjenkjenne stykket i romanen. Nå kjenner jeg ikke Howard Jacobsons måte å skrive på, men jeg oppfattet språkføringen hans som komplisert. Selv leser jeg engelsk uten problemer, men i denne boken var det på hver side 4-5 ord jeg ikke kjente, ord som ikke finnes i den engelske dagligtalen. Språket tilførte på denne måten handlingen et Shakespeariansk preg, som jeg, til tross for at det bød på utfordringer å lese, satte stor pris på.

Shylock is my name kommer ut på norsk 2 mai. Jeg kommer til å lese den norske oversettelsen for å se om oversetteren har holdt seg til Howard Jacobsons måte å snakke på, og for å se om det norske språket "kommer til kort" i forhold til det fargerike og mangfoldige engelske språket som er brukt i denne romanen. Det som er gøy med sånne utfordringer er at det baller på seg. Nå må jeg jo lese noe annet av forfatteren for å se om han "alltid snakker sånn", også må jeg lese William Shakespeare sitt opprinnelige Kjøbmannen i Venedig, på engelsk eller norsk.

Her kan du se når alle bøkene i denne serien kommer ut - sjekk april 2017!!

Ønsker du å se hva mer Shakespeare-relatert jeg har gjort i år, ta gjerne en titt på denne lenken, som du finner igjen til høyre i bloggen. Omtaler av resten av bøkene i Hogarths serie med Shakespeare-gjendiktninger vil jeg også legge inn på denne siden. 

tirsdag 5. april 2016

Danny the champion of the world av Roald Dahl

Danny og den store fasanjakten er den første boken jeg leser på nytt, som en del av min hylles til Roald Dahl i forbindelse med, at det i september er 100 år siden hans fødsel. Boken kjøpte jeg på min visitt til The London Bookbarge i mars i år, og fikk med lesingen av denne boken en kjempefin start på prosjektet mitt.


Boken er en av 17 bøker Roald Dahl skrev for barn og kom ut midt i hans forfatterskap, i 1975. Den skal sette søkelys på klassebevissthet, noe som var og er et viktigere tema i England enn i Norge. Jeg synes denne historien er en vidunderlig hyllest til kjærligheten mellom far og sønn, og en sterk påminner til alle foreldre om å gi sine barn den respekt det fortjener. Jeg trodde jeg "kunne" denne historien, men akk hvor mye jeg ikke husket eller hadde fått med meg.

Danny er 12 år og har siden moren døde da han var bitte liten, bodd sammen med sin far i en sigøynervogn. De driver et lite bilverksted med bensinpumpe, og greier seg fint med den lille inntekten. Jeg skriver "de" med vilje, for Danny har hele livet vært med og arbeidet sammen  med faren på verkstedet.

Det er ikke før langt ute i boken at den store fasanjakten finner sted. Før dette blir vi kjent med far og sønn, som lever et avslappet liv på alle måter. De eier lite, bor kummerlig og Danny må gå en lang vei til skolen, men de har hverandre.
Faren er en sånn som smiler med øynene, forteller fantastiske historier og har all verdens tid til sønnen sin. Måten Danny skildrer prosjektene deres flommer over av kjærlighet og beundring av faren, samtidig som vi som voksne skjønner at det faren gjør bunner i kjærlighet av reneste sort.

En natt Danny våkner opp er ikke faren der. Nå kommer det for en dag at faren drømmer om fasanjakt, noe familien hans har gjort i generasjoner og noe han bedrev før han ble alene med Danny.

Når Danny kommer opp med en genial plan for hvordan de kan fange alle fasanene som har tilhold i Mr. Hazells skog, blir faren ellevill, og det er denne planen de setter ut i live. Jeg vil ikke røpe fortsettelsen, for om du som meg, ikke husker detaljene, så er det gøy å få dem avdekket etterhvert som du leser. Spenning og overraskelser kan jeg i alle fall love deg.

Historien er fortalt av Danny, med et barns litt barnslige måte å fortelle på. Filosoferingen som er en del av handlingen er også sett fra et barns synsvinkel, men han har en ganske så moden måte å forklare de voksnes væremåte på.

Det er lett å forklare et barn forskjellen på rett og galt, og at vi selvfølgelig ALDRI skal bryte loven på noen måte. I denne historien gjør jo faren til Danny det med vitende vilje, og hele romanen går egentlig ut på å forklare hvorfor dette er greit.
Boken er utrolig vakker med masse humor, og selv om den er klassifisert for barn mellom 6-9 år, så vi jeg anbefale alle å lese den, store som små.

Det er Quentin Blake som har illustrert boken, og det er fotografier av hans tegninger jeg har med i dette blogginnlegget.



Er veldig glad for at Elida har inspirert og motivert til dette prosjektet!!

søndag 3. april 2016

Den syvende demonen av Øistein Borge

Den syvende demonen er forfatterens krimdebut for voksne. Tidligere har han skrevet om Nino Glass, en serie for ungdom. Jeg har lest et par av disse bøkene, så det var derfor Øistein Borge sitt navn lød så kjent for meg.

Forlagets beskrivelse:
Når den norske næringslivstoppen Axel Krogh blir funnet brutalt myrdet i sitt hjem på den franske middelhavskysten, sendes politimannen Bogart Bull fra Oslo for å bistå med etterforskningen. Selv om Krogh var en svært rik mann med en verdifull kunstsamling, er det eneste som mangler fra huset et lite maleri signert med et enkelt syvtall.
Snart viser det seg at forbrytelsen har sammenheng med begivenheter mer enn hundre år tidligere, da en gruppe billedkunstnere med Edvard Munch og Henri Matisse i spissen møttes til et fuktig arbeidsopphold i Sør-Frankrike.

Det er Kim Haugen som har lest inn denne lydboken, og det gjør han på en glimrende måte. Han uttaler de franske navnene på en overbevisende måte, og greier brasene med kvinnestemmene utrolig bra. Måten han leser om den spanske drosjesjåføren ville jeg gjerne hørt igjen, for den var priceless. Boken har også noen grusomme torturscener, og da er den godeste Haugen så fortvilet, at jeg har lyst å trøste ham og si "det går bra".

Denne kriminalfortellingen er av det klassiske slaget. Vi er i intet mindre enn tre tidsepoker, hvor to av delhistoriene etterhvert gir forklaring til hendelsene i den tredje.
Vi møter Bogart Bull, en politimann som er satt ut av spill, etter at hans kone og 12 år gamle datter ble drept i en trafikkulykke 6 måneder tidligere. Hans sjef presser ham i jobb igjen, og oppdraget er å hjelpe det franske politiet med å finne ut av hvem som drepte nordmannen Axel Krogh i sin leilighet på den franske rivieraen.

Den tidligste historien er den hvor Matisse og Munch er med. Dette er forklaringen på hvor de syv maleriene kommer fra, og hva som er betydningen av dem. Jeg lo godt da vi først ble kjent med dem, på toget sydover i Europa, hvor Munch var drita full, og jeg tenkte at den berømte maleren ville likt å bli fremstilt sånn. Dette knippet med kunstnere møter vi ikke igjen, men maleriene får en betydning for historien videre.

Den andre historien tar oss med til andre verdenskrig, hvor den franske motstandsbevegelsen sloss mot tyskerne. Her må jeg innrømme at jeg datt litt av lasset. Mange nye navn ble introdusert, og for meg som ikke har lett for å memorisere franske navn og ord, fløt det litt i ett. En stakkars ung gutt blir vitne til tyskernes ugjerninger, som beveget seg bort fra krigføring og over på å få tak i disse maleriene.

Bogart Bull kontakter den avdødes bror Aksel Bull som er bosatt på Mallorca. Det er nå han kjører drosje, og lærer seg at korset som har dukket opp i saken er et healdisk kors brukt som symbol for den franske motstandskampen. Etterforskeren vår nøster i tråder og finner til slutt ut av hvem som er gjerningsmannen.

Jeg syntes boken var spennende, litt tradisjonell og skrevet etter en kjent oppskrift, uten å bli forutsigbar. Identiteten til morderen ble holdt godt skjult, noe som gikk på bekostning av leserens mulighet til å tenke ut hvem denne er, tidlig i boken. Øistein Borge bruker et godt språk som passer til sjangeren, så med litt strengere regi og ikke fult så mange tråder for leseren å holde styr på, ville jeg gitt den full pott.

Utgitt: 2016
Lyttetid: 9 timer og 50 minutter
Kilde: Lytteeksemplar

lørdag 2. april 2016

OG en roman av norske Veronica Salinas

Det var den flotte omtalen på bloggen Beathes bokhjerte som fikk meg til å dra fram padda og klikke meg inn på eBokBib. Heldigvis var boken ledig, og kort som den er, med sine 150 sider, var det fort gjort å lese. Selv om historien er kort, gjorde den inntrykk på meg, så jeg anbefaler den gjerne videre!

Forlagets introduksjon:
Jeg-personen i denne romanen går gjennom en identitetskrise. Hun er ny i Norge. Hverdagen er preget av rutinearbeid og språkkurs. Savnet etter hjemlandet Argentina er stort, men det er umulig for henne å reise tilbake.

OG er en enkel og samtidig kompleks roman om identitet og språk. En roman med et annerledes, sårt, friskt og ofte humoristisk blikk på Norge og menneskene som lever her. Og en roman om landet man har måttet reise fra.

For en nydelig roman! Den er sanselig og enkel på samme tid, med flotte bilder som får frem følelsene og tankene til hovedpersonen. Selv om hennes liv er forskjellig fra mitt var det mange ting å kjenne seg igjen i, blant annet beskrivelsen av yogakurset i begynnelsen og det at hun er au-pair, noe jeg også har vært.

Hun blir kjent med Monika på språkkurset. De snakker dårlig engelsk og har ikke samme morsmål, så kommunikasjonen dem i mellom består av de norske ordene de etterhvert får flere og flere av. I begynnelsen prøver de seg frem med å peke på norske ord i ordbøkene sine. Resten av historien blir formidlet til leseren som tanker og følelser, og alt blir en perfekt helhet.

Vi er på norskkurs.
Vi må lage setninger.
Jeg skriver og leser høyt til læreren:

- Buenos Aires,
frosker, sirisser, sol
og bjeffing uten meg.

Skildringene av Argentina innbefatter både den dramatiske historien til landet, og hovedpersonens egen historie. Jeg-personen er født i Buenos Aires et år før landet igjen ble et demokrati. Vi får høre om de politiske kuppene i landet, og forholdene befolkningen levde under. Familien er indianere, som har ord på seg for å være "menneskelig søppel", noe som har bidratt til å gjøre livet til familien vanskelig.

Betraktningene hun gjør seg om å være norsk og om oss nordmenn, er absolutt noe jeg kan kjenne meg igjen i.  Hun har mange tanker om å være en del av noe og følgelig også om å stå utenfor. At vi nordmenn til stadighet spør hverandre "alt bra?", uten å forvente annet svar enn "ja", er jo veldig sant.

Kontrastene i de to historiene er store, fra et Norge som er stille, ensomt og kaldt på flere måter, til dampende Argentina med plagsomme apekatter i mangotrærne krokodiller og papegøyer.

Romanen er ikke morsom i seg selv, men jeg-personen roter seg opp i noen hendelser som det er morsomt å lese om. For eksempel når hun i god tro kaller Assad for "pakkis", og hun ikke skjønner at dette er et skjellsord på norsk.

Takk til Beathe for glimrende lesetips! Med bok og palett har også skrevet om boken!

Boken kan nomineres for Bokbloggerprisen 2016, 
og det er mulig jeg kommer til å gjøre nettopp det.