Shylock is my name av Howard Jacobson

I anledning feiringen av Shakespeare i år leser jeg forlaget Hogarths 8 utgivelser av berømte stykker som William Shakespeare skrev, gjendiktet som romaner. Det er kun en av bøkene i serien som har kommet ut på norsk, Jeanette Wintersons Et gap i tiden, som bygger på Shakespeares Et vintereventyr.
Forfatteren av Shylock is my name Howard Jacobson, har allerede vunnet the Man Booker Prize en gang (2010), i tillegg til å ha en bok på shortlist (2014) og en på longlist (2006). Foretrekker du den norske oversettelsen kan du glede deg til 2 mai 2016, for da kommer Shylock is my name ut på norsk.

Romanen starter opp med tre innledninger. Simon Strulovitch skal ganske snart møte Shylock, men til å begynne med blir vi kjent med de to mennene hver for seg. De har begge en datter og fraværende koner.

Den tredje innledende historien tar oss med til et område sør i Manchester som kalles The Golden Triangle, hvor vi blir introdusert for den unge damen med det lange navnet Anna Livia Plurabelle Cleopatra A Thing Of Beauty Is A Joy Forever Christine. Hun er det vi kaller stinking rich, men er deprimert og ønsker å bli elsket for den hun er, ikke for det hun har. Hun begynner å ta "sorg-klasser", og det er her hun møter like rike, vellykkede og miserable D´Anton, som sørger like mye som henne over tomhet i livet.


Den jødiske Simon Strulovitch er gift med Kay og de har en datter Beatrice på 16 år. På Beatrices 14 års dag ble moren rammet av slag, og har siden vært sengeliggende og veldig syk. For å oppsøke ro og kontemplasjon oppsøker Strulovitch den lokale gravlunden, og det er her møter han Shylock som sørger over sin døde kone. Han har også en datter, Jessica men hun er bare så vidt nevnt i romanen.

Hendelsesforløpet er ikke enkelt, men jeg vil forsøke å gjengi handlingen i korte trekk. Etter deres møte på gravplassen inviterer Strulovitch med seg Shylock hjem. De tar en drink sammen, og Shylock blir overtalt til å overnatte, et tilbud han takker ja til, og en ordning som varer i flere dager.

Disse to jødiske herrene er jødiske på forskjellig måte, og diskusjonen dem imellom tar for seg nettopp dette. Romanen handler mye om livets paradokser, vekten av historien jødene bærer med seg og moral generelt. Dialogen dem imellom er konkret, personlig og veldig "her og nå", men lærdommen jeg trekker av å være en flue på veggen, belyser jødedommens mange irrganger på en interessant måte.

Historien som utspiller seg, har ikke noe med Shakespeare å gjøre, men er allikevel fremstilt på en måte jeg kjenner igjen fra de stykkene jeg har sett. Her er det intriger og misforståelser som fører til forviklinger. Forfatteren forsøker ikke å være morsom, og heldigvis for det, for da kunne det blitt ganske så banalt. I stedet får vi en tankevekkende og uventet alvorlig roman om det å leve jødisk eller ikke. Forfatteren er selv jødisk, så tradisjonene og ritualene har han godt grunnlag for å reflektere over. Selv om det er sin egen religion han skildrer står han ikke tilbake for å være ganske så fordømmende over mye av det som jødene står for.

I tillegg til disse to herrene og deres fraværende koner, møter vi altså Beatrice, 16 år og rebell. Hun blir spleiset med fotballspilleren Granton som "på gøy" ville ha seg med en jødinne. Det er Plurabelle og D`Anton i fellesskap som setter i stand et møte mellom dem. Samtidig legger Plurabelle seg etter bilmekanikeren Barney, for å få en erfaring med "en vanlig mann", ikke en av de overfladiske mennene hun omgås med i livet sitt.

Forviklingene som oppstår innebærer en forsvunnet ring, et kunstverk som Strulovitch har, men som D`Anton vil kjøpe av ham på vegne av Barney, for at han skal unngå at Plurabelle går av hengslene siden ringen hennes er mistet. Som nevnt, den jødiske tradisjonen kommer sterkt frem i handlingen og uten at jeg skal røpe for mye kan jeg si at omskjæring er et hett tema.

Jeg hadde ikke lest Kjøbmannen i Venedig da jeg leste boken, så jeg bedrev ikke noen sammenligning eller forsøkte å gjenkjenne stykket i romanen. Nå kjenner jeg ikke Howard Jacobsons måte å skrive på, men jeg oppfattet språkføringen hans som komplisert. Selv leser jeg engelsk uten problemer, men i denne boken var det på hver side 4-5 ord jeg ikke kjente, ord som ikke finnes i den engelske dagligtalen. Språket tilførte på denne måten handlingen et Shakespeariansk preg, som jeg, til tross for at det bød på utfordringer å lese, satte stor pris på.

Shylock is my name kommer ut på norsk 2 mai. Jeg kommer til å lese den norske oversettelsen for å se om oversetteren har holdt seg til Howard Jacobsons måte å snakke på, og for å se om det norske språket "kommer til kort" i forhold til det fargerike og mangfoldige engelske språket som er brukt i denne romanen. Det som er gøy med sånne utfordringer er at det baller på seg. Nå må jeg jo lese noe annet av forfatteren for å se om han "alltid snakker sånn", også må jeg lese William Shakespeare sitt opprinnelige Kjøbmannen i Venedig, på engelsk eller norsk.

Her kan du se når alle bøkene i denne serien kommer ut - sjekk april 2017!!

Ønsker du å se hva mer Shakespeare-relatert jeg har gjort i år, ta gjerne en titt på denne lenken, som du finner igjen til høyre i bloggen. Omtaler av resten av bøkene i Hogarths serie med Shakespeare-gjendiktninger vil jeg også legge inn på denne siden.