Jordskokkpesto - rett og slett knall godt!!

Har du jordskokk i kjøleskapet ditt? Jeg har nettop fått øynene opp for denne lille krabaten, og får heldigvis tak i den der hvor jeg handler. Jordskokk er full av gode næringstoffer, og dette kan Matportalen fortelle oss :
Jordskokk er rik på jern og inneholder en del kalsium og magnesium samt C-vitamin. Det som er spesielt interessant med jordskokk er at den inneholder stoff som letter opptak av kalsium og stimulerer syntese av B-vitaminer i tarmen. Hos jordskokk kommer 93 % av energien fra karbohydrater og 1,5-3 % er ufordøyelige og kan klassifiseres som fruktfiber. To knoller jordskokk tilsvarende 150 g kan dekke 30 % av dagsbehovet for jern, 20 % av kaliumbehovet, 10 % av behovet C-vitamin og Nicain samt 20 % av behovet for Thiamin. Som alt som vokser under jorden er det masse karber i denne lille knollen, men den har mye annet godt med seg, så det får stå sin prøve.
Jordskokkpestoen til Renèe Voltaire (Salig blanding) ble i alle fall kjempegod, så den anbefaler jeg gjerne videre:
8-10 jordskokker skrubbes rene (ikke skrell)
10 basilikumblader
1 neve rucola
1 fedd hvitløk
2 ss olivenolje
2 klyper salt
Kok jordskokkene al dente (8 min) og avkjøl dem.
Hiv alt sammen i foodprosessoren og snurr i vei. La den bli litt grov så har du litt å tygge på.
Serveres med salat, eller pasta/brød hvis du spiser det.

Hjernen styrer vekten din

Hjerneforsker Martin Ingvar og helsejournalist Gunilla Eldh forklarer i denne lettleste boken hvordan vi blir "lurt" av vår egen hjerne. Virkelig mye interessant og lærerikt å ha i bakhodet, når vi strever med å forstå hvorfor vi gjør som vi gjør.
Tanken at en kalori er en kalori, er en seiglivet myte. Det må bli slutt på å veie og måle, og tid for å lære seg forskjellen på kalorier fra bønner og poteter. De forskjellige næringsstoffene har ulik virkning på signalsystemet i hjernen. Belønningssystemet er gammelt og skapt for en verden der det ofte hersket matmangel. Faren for overvekt er mindre i kulturer der det ses på som negativt å være glupsk og ikke kunne styre sine lyster. Moderne genforskning viser at de fleste gener som ses i forbindelse med overvekt, har sammenheng med hjernens funksjon, ikke med stoffskiftet i kroppen.
Hva skyldes det at vi gjør feil, selv om vi vet hva som er riktig?
Hvordan har det seg at vi spiser, drikker og medisinerer oss i hjel?
Hvorfor føler vi et sug etter ting som vi vet er skadelige? Personlighet og adferd avhenger av balansen mellom forskjellige signalsubstanser i hjernen. Slik samvirker hjernen med resten av kroppen, utløser kjemiske signaler som får magen til å rumle slik at vi tar turen til kjøleskapet. Det moderne mennesket lever ikke det livet vi ble skapt for. Tregheten som preger evolusjonen gjør sånn at vi fremdeles er stilt inn på sult og metthet, forsvar mot farer samt forplantning som vi var for bare 500 generasjoner siden. Vi trenger ikke lenger kjempe som et dyr for å få nok mat, og kroppens evne til å lagre energi er blitt vår fiende. Vi har fremdeles en tendens til å slå til, når vi har muligheten til å spise, selv om vi ikke trenger det.
Sødme utløser sult og da aktiviseres musklene og pulsen øker. Når du er på utkikk etter mat utskilles hormonet adrenalin. Det igjen fører til utskillelse av hormonet nevropeptid Y, som stimulerer trangen etter karbohydrater og setter i gang prosesser som omdanner sukker til fett, som lagres rundt magen.
Løsningen er: hold kontroll med blodsukkeret ditt!! Da er du på lag med hjernen din og de rette hormonene blir skilt ut. Det er forskyvninger i balansen mellom signalene fra to hormoner som gjør deg sulten. Når vi spiser, frigjør kroppen hormonet leptin, som svekker sulten. Når det har gått et par timer synker leptininnholdet i blodet og gherlinet begynner å få overtaket. Dette hormonet utløser atferd som fører til at du får i deg mat. Vi vil ha minst mulig av hormonet insulin strømmende rundt i kroppen. Insulin demper nedbrytingen av både protein og fett, noe som resulterer i at fettsyrene ikke omdannes til brensel men havner rundt innvoller og midjen. Kutter du ut raske karbohydrater vil blodsukkerkurven din gjøre at hjernen ikke vil gjøre motstand når du begynner å gå ned i vekt.

Omelett uten snuproblemer

Når jeg skal lage en omelett til fire personer med mye godsaker i, er det alltid en stor utfordring å få snudd denne. Dette problemet er løst etter jeg begynte å lage omeletten i stekeovnen.
Først brukte jeg min nye mandolin og raspet elegant opp gulrot og hodekål.
Deretter smeltet jeg 1 ss kokosolje i paiformen inni ovnen, mens jeg pisket sammen
3 egg og 2 dl fløte. Spice det opp med salt,pepper og chili explosion. Vend røren rundt grønnsakene og svipp det nedi paiformen. Strø over litt ost.
Stekes på 200 grader i 20 minutter. Fix ferdig omelett, passe stekt på begge sider, uten snuopperasjon :)
Du syns kanskje 1/4 omelett er litt lite, men når vi spiser så masse rå mat som vi gjør så trenger vi bare et lite "tøtsj" av noe lunkent på talerkenen.
Jeg spiste biten min med mungbønnspirer (selvspirete) alfalfaspirer, bokhvetekrønsj, oliven, og cherry tomater.

Bananpannekaker!!!

En skikkelig mettende frokost, lunch eller kvelds får du med letthet, hvis du prøver deg på denne. Oppskriften har jeg funnet på bloggen Kjernesunn nordkvinne, en kjempefin blogg som jeg er innom nesten daglig for nye tips. Denne gode oppskriften må spres, så her kommer den: Til 14 pannekaker størrelse lapp...
2 ss kokosolje smeltes forsiktig
3 egg og
2 moste bananer røres i først. Så har du i resten:
2 dl rester fra havregrøten
3 dl bokhvetemel
1 ts bakepulver
1 ts kanel
1 ts kardemomme
1 ts salt
1 ss hampproteinpulver
Røren blir tykk og seig. Stekes i varm stekepanne med kokosolje

Gratulerer Chris Tvedt med Rivertonprisen

Chris Tvedt (Bergenser!) ble i går tildelt Rivertonprisen for sin bok Dødens Sirkel. For et par år siden var jeg på en aften med Chris Tvedt og leste da alle de fire bøkene han hadde gitt ut. Dødens Sirkel er bok nr. 5 og den leste jeg da den kom ut for et år siden. Den røde tråden i bøkene hans er advokaten Mikael Brenne, så bøkene bør leses etter hverandre hvis du vil lese alle, men det er ikke nødvendig hvis du bare vil lese en.
I juryens begrunnelse heter det at årets vinner av Rivertonprisen skiller seg ut blant de bortimot 40 bøkene jurymedlemmene har lest. Ikke på grunn av hovedpersonens yrke, men fordi forfatteren beskriver en klassisk reise i fornedrelse og om de slagene hovedpersonen må utkjempe for å renvaske seg selv. - Det gjør han på en måte som hekter oss på en intrige og en handling som krever sitt av så vel hovedperson som leser. Det er ikke bare Rivertonjuryen som er begeistret for bergensforfatterens femte krim. BTs anmelder Lars Helge Nilsen beskrev «Dødens sirkel» som en skikkelig «höjdare» - «så fullpakket med spenning, overraskelser og snedige vendinger at klisjeen «leses på strak arm» ligger faretruende nær».
Beste norske krim Rivertonprisen består av «Den gyldne revolver», og deles ut årlig til beste norske kriminallitterære arbeid i året som har gått. Bak prisen står Rivertonklubben, Den norske Forleggerforening, Bokhandlerforeningen og De norske Bokklubbene. Prisen har vært utdelt siden 1972, da den gikk til Sigrun Krokvik for «Bortreist på ubestemt tid». Tidligere vinnere er Gunnar Staalesen (to ganger), Frode Grytten, Anne Holt, Tom Kristensen og Tom Egeland. Chris Tvedt er født i Bergen i 1954. Han er utdannet jurist, men har også studert litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. I mange år praktiserte han som advokat, men de siste årene har han vært forfatter på heltid. Siden debuten har han jobbet jevnt og trutt og gitt ut ca. en bok i året.
Tittlene hans i rekkefølge:
Rimelig tvil
Fare for gjentagelse
Skjellig grunn til misstanke
Rottejegeren
Dødens sirkel

Rawfood for hele familien

I tillegg til tips fra div. blogger bruker jeg disse tre flittig

Min lille familie er godt vant med å få "rare" ting servert. Det å slutte med kjøtt lærte oss å sette pris på mange forskjellige smaker. Etter 8 år er det ikke noe utfordring i å spise seg mett uten kjøtt, så andre "trender" har blitt ønsket velkommen. Lavkarbo har vært mest min greie, men vi forsyner oss alle av jordskokkris, og blomkålris som alternativ til den blekede hvite risen. Siden det er stort sett meg som lager mat, blir det ikke servert noe brød, og potetene ligger å vannsmekter i kjøleskapet. Supermat har blitt et nytt begrep hos oss, og skapet er fylt til randen av diverse pulver. Jeg lager mandelmelk og rister ut hampprotein, byggresspulver og andre godsaker. Supermaten er ikke nødvendigvis rå, men ingrediensene skal være mest mulig proppet med sunne ting. Rå mat, er det siste som preger middagsbordet hos oss. Salat og råkost har alltid hatt en selvfølgelig plass på tallerkenen, men nå har det blitt mye lettere å fylle hele fatet med lekkert innhold. Litt å venne seg til at maten er kald, men nå går vi inn i sesongen for kald mat, så før vinteren setter inn igjen, skal vi ha fått dreisen på dette.
Ser av både Anita og Anette har fått seg dehydrator, så nå kan det være jeg ikke klarer å holde meg fra å kjøpe meg en jeg også.  I boken Salig blanding av Renèe Voltaire, er en del av oppskriftene laget med dehydrator. Jeg for min del gjorde en liten investering da jeg var i London, og slo til på en mandolin som så skikkelig ut. Var inne i en vanvittig kjøkkenutstyrsbutikk, og kunne ikke komme tomhendt utigjen. En sånn en har jeg ønsket meg lenge, men ikke funnet en som er solid nok. Den har fått fast plass på kjøkkendisken, og jeg har et mål om å bli en racer på denne.

Nå skal det bli dreis på det, med ny mandolin kjøpt i London

Årets Londontur

Kari, Hildegunn og Solveig på vandring i Camden

Å reise til London har for meg vært en mer eller mindre årlig begivenhet lenge. Jeg har hatt forskjellig selskap, men de siste 5 gangene har hotellet vært det samme. Seven Dials kan anbefales på det varmeste. Det er lite og ikke spesielt stilig, men (location, location, location) det  ligger supersentralt midt i Covent Garden. Denne gangen sjarmerte Kari eieren med sitt vinnende vesen og italienske gloser, så han tilbød seg å kjøre oss til Victoria Station når vi skulle reise hjem igjen.

Turen startet torsdag, og etter innsjekking var vi på vei til Camden Market i god tid til lunch.

Prøv 10 kalde vegetariske forretter, utrolig godt!!

Etter en runde der fant vi veien til en Libanesisk restaurant Alwaha i Westbourne Grove hvor vi koste oss med en vidunderlig mezze. Jeg slo meg løs i Planet Organic`s største fillial som lå i samme gate og fikk handlet både Mesquite og Lucuma (ingredienser som er umulig å få tak i i gamlelandet)
Kvelden ble avsluttet på Comedy Theatre hvor vi så Keira Knightley og Elisabeth Moss i aksjon i

The children`s hour. Et seriøst og veldig bra stykke. Skuespillermessig skilte den eldre garde seg klart fra de litt yngre som spilte barna på skolen, men alt i alt syntes jeg det var bra.

Fredag skilte vi litt lag, for å være mest mulig effektiv. Vi møttes på ettermiddagen på den indiske restauranten Cafè Mumbai i Denman Street. Vi ble lokket inn her med løfte om en flaske vin på huset, men maten var god og plasseringen i forhold til Apollo Theatre som vi skulle på etterpå perfekt, så det var greit. Kveldens stykke var Noel Coward`s mest kjente stykke Blithe Spirit. I to av hovedrollene så vi kjente fjes, Alison Steadman, og Robert Bathurst. Stykket er en komedie på Engelsk vis, men uten at det ble for dumt.

Lørdag startet vi med å besøke Westminister Abbey. Her har jeg aldri vært før, og var imponert over interiøret i denne kirken. Så også at Noel Coward er en av dem som har blitt beæret med å bli gravlagt her.

Jeg fant til min store glede vegetarrestauranten Mildreds`s midt i Soho. Her spiste jeg detox salat, med mye godt i. Jeg kastet lange blikk etter rettene som passerte mine øyne da jeg satt der, og jeg kan helt klart anbefale dette stedet.

Ligger høyt på listen over knallbra veggisser i London

Etter lunch var det tid for matinè, og Phantom of the Opera sto på programmet. Jeg har sett den to ganger før, men det gjorde ingenting, for det er vidunderlig musikk. Til de som har sett denne  så har det kommet en kjempebra oppfølger som heter Love never dies. Den så jeg i fjor og anbefaler også denne.

Etter musicalen skulle vi på Jack the Ripper Walk, og den startet ved Tower station, så vi stakk innom Dickens Inn for et glass før den to timer lange guidede turen. Det ble mørkt og kaldt, og vi ble guidet rundt i noen ganske guffne gater. Historien han fortalte var også creepy. Vi tok drosje tilbake til hotellet og gikk inn på restauranten Rossodisera, som ligger vegg i vegg med hotellet vårt.

British Museum

Søndagen ble kort siden vi måtte reise fra hotellet kl. 13:00. Vi startet dagen med et besøk i British Museum, hvor jeg knipset det flotte taket de har laget til der. Jeg tok meg en godt tur i området, før jeg roet ned i Neals Yard (ultrakoselig) før en liten runde i Covent Garden før avreise.