De syv søstre - Atlas av Lucinda Riley og Harry Whittaker

Historien om Pa Salt er den åttende og siste boken i Lucinda Rileys serie De syv søstre. Her får vi endelig svar på seriens store mysterium: Hvem var Pa Salt, og hvorfor adopterte han de syv pikebarna? Jeg har fulgt serien, siden første bok kom ut i 2015, og spørsmålene rundt den "usynlige" Pa Salt, har hele tiden lagt der. Som de fleste sikkert har fått med seg døde Lucinda Riley før den avsluttende romanen om adoptivsøstrene var ferdig, men heldigvis fikk hun overrakt rammen for historien, til sin sønn Harry Whittaker, som har fullført boken på en glimrende måte.

Fra forlagets introduksjon:
Vi er i Paris i 1928, en gutt blir funnet, forkommen og døden nær, og en vennlig familie tar seg av ham. Den stille, talentfulle gutten blomstrer i sitt nye hjem, og familien gir ham et bedre liv enn han noen gang kunne ha drømt om.

Etter hvert som han vokser opp til en ung mann, som forelsker seg og blir student ved det prestisjetunge Conservatoire de Paris, hender det at han iblant glemmer fortidens redsler og trusselen som henger over ham. Men i sitt hjerte vet han at den dagen vil komme hvor han må flykte igjen.

Nåtidshistorien tar oss med til Egeerhavet i 2008. For første gang er alle de syv søstrene samlet. De er om bord på Titanen for å ta et siste farvel med den gåtefulle faren de elsket så høyt. 

Til alles overraskelse har Pa Salt valgt å gi ledetråden til fortiden deres til Merry, den savnede søsteren, i form av en dagbok. Men for hver detalj som avsløres, dukker det opp nye spørsmål. Hvem var denne mannen som adopterte barn fra alle verdenshjørner? Søstrene må etter hvert innse at deres elskede far var en mann de knapt kjente. Og enda mer sjokkerende: Alle hans hemmeligheter kan få konsekvenser for dem den dag i dag.

Romanen starter i Paris i 1928, men senere i boken blir vi tatt med enda tre år tilbake, denne gang til Sibir, hvor to små gutter kjemper for å overleve, etter å ha mistet foreldrene sine. De dramatiske hendelsene som gjorde at guttene ble bitre fiender, før den yngste, Atlas la i vei, for å spore opp sin egen far, får vi svar på helt mot slutten av romanen. En liten smakebit av noe far til Atlas, sa til ham da han var ung:

Husk, hvis du ikke endrer retning kan du havne der du er på vei hen. 

I nåtid møtes alle søstrene om bord i Titanen. De leser Pa Salt sin dagbok, noen kapitler om gangen, og diskuterer innholdet seg i mellom. Hver enkelt personlige reise tilbake til opphavet sitt, er jo det vi har lest om i de foregående romanene, men her flettes alles historie elegant sammen, til et hele som gir denne avsluttende historien god glid og en deilig oppklarende følelse.

I løpet av historien blir vi kjent med Paul Landowski som laget den berømte skulpturen i Rio, Atlas bor også en tid i Beatrix Potters hus, og har noen eventyrlige år i Australia på 50-tallet. Det er spennende å lese om aborigienes legender, om opaler i ørkenen, men mest av alt er det kjekt å få kjøtt på beina på den spennende historien om Tsar Nikolaj II og oktoberrevolusjonen.

Historien tar oss også med tilbake til Allys opphav i Bergen, denne gang i 1938, og siden jeg er bergenser selv, var det detaljer i fortellingen (evt. oversettelsen) som fikk meg til å rynke på nesen. 

Store deler av romanen er Atlas sin historie, mens nåtidshistorien og jentenes lesing av dagboken hans, gjør den til noe mer enn bare en oppramsing av hendelser. At Harry Whittaker kan skrive er det ikke tvil om, og her har han helt tydelig gjort det i sin mors ånd. 

Jeg nikoste meg gjennom hele boken, 752 sider er mye, jeg startet på Flesland da jeg ventet på flyet til Bilbao, og leste de siste sidene da jeg var klar for returen 8 dager senere. Litt pirk og noen underlige ordvalg er ikke nok til å fjerne prikker på terningen, for en roman så full av stjerner og musikk, overraskende vendinger og nye avsløringer, får full pott fra meg!

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2023

Sider: 752

Oversatt av: Benedicta Windt-Val

Kilde: PDF fra forlaget