Storkenes flukt av Walid Nabhan

Walid Nabhan var et nytt navn for meg, kanskje ikke så rart siden jeg, ut i fra den sparsommelige informasjonen som finnes om ham, konkluderer med at dette er hans debutroman. Forfatteren ble født i Amman i Jordan i 1966, familien hadde flyktet fra en liten landsby utenfor Hebron i Palestina i det fatale året 1948. I denne selvbiografiske romanen forteller han palestinernes historie, og som vi alle vet har de litt av en historie å se tilbake på.  

Forlaget om handlingen:
I Storkenes flukt møter vi palestineren Nabil, som er født på samme dag som seksdagerskrigen bryter ut og som har levd hele sitt liv utenfor sitt eget hjemland. Romanen utspiller seg i Jordan, der Nabil vokste opp og hans far levde frem til sin død, og i Malta, der han som ung voksen forsøker å skape et nytt liv for seg selv. Livet hans er tett sammenvevd med historien til det palestinske folk og konfliktene i den arabiske verden, og for å forstå seg selv og finne sin plass i verden må han forsøke å forstå hva som gikk galt i Midtøsten.

Storkenes flukt er en roman om identitet og eksil, håpløshet og lengsel, men også om overlevelse og kjærlighet, sterke vennskapsbånd og mennesker som aldri slutter å kjempe. 

Stillhet og mysterier er viktige elementer i teksten, som beveger seg fra nådeløse beskrivelser av historiske hendelser til magisk realisme.

Det at Nabil er født på Seksdagerskrigens første dag, er noe som preger ham inn i voksenlivet. Krigen blir tvillingsøsteren hans, og på den måten gis krigen et menneskelig ansikt. 

Tap av hjemlandet preger foreldrene til Nabil, mor blir stum og dør når Nabil bare er to år gammel, så han vokser opp med sine utallige søsken, og en tante. Far er der, men han er ikke en mann Nabil kan se opp til, og finne trygghet hos, og når han dør, føler Nabil at faren tar bolig i ham selv. 

                            Det er heller ikke slik at han gikk fra forstanden etter at han mistet alt han måtte forlate. Hva forlot han, egentlig? Et hus og en bil? Appelsin- og olivenlunder og eplehager, som min mor tok seg av uten å vite at hun stelte dem og gjorde dem vakre for en annen familie, som stammet fra Det gamle testamentet?

For å forstå seg selv, gransker Nabil historien for å finne ut hva som har skapt situasjonen i Midtøsten. Vi hører om de langvarige følgene av Seksdagerskrigen, og politiske hendelser gir et nærværende bakteppe til historien. 

Hva er et hjemland? reflekterer Nabil, er det geografi eller idè? Han konkluderer med at konflikten foregår mellom gudene, menneskene er bare brikker i deres spill. Et spill er også det politikerne driver, Oslo-avtalen har han ikke noe til overs for, den flyttet bare slagmarken tilbake til Palestina.

Dette er ikke en utpreget politisk roman, og forsøker du å samle alle tråder fra konfliktene i Midtøsten, så kommer du til å slite, men noe springer frem. Her snakkes mye om arabere som et samlende begrep, om områder på tvers av landegrenser, som når den egyptiske presidenten Gamal A. Nasser plutselig døde i september 1970, så var det en katastrofe av enorme proporsjoner for de arabiske territoriene, for nå ble all patriotisme og samhold begravet. 

Etter dette var ikke lenger Egypt en del av den arabiske ligaen, vi hører om Camp David-avtalen, om attentater, Bin Laden, kupp og opprør. Jeg følte den kollektive smerten til det palestinske folket, da jeg leste. Her er groteske skildringer av leveforhold og undertrykkelse, men også sanselige beskrivelser av mellommenneskelige forhold, natur og kultur.

Magisk realisme er et uttrykk som er brukt til å beskrive denne romanen, og jeg skjønner akkurat hva de mener med dette, når jeg leser. Walid Nabhan holder magien nedtonet, det er i assosiasjoner og minner, denne magien kommer frem, og det er nydelig lesning, som myker opp hardheten som preger flere aspekter av samlivet, i denne kulturen. 

Storkenes flukt er ikke en slukebok, oppmerksomheten min til lesingen varierte litt, noe fengslet voldsomt, mens andre deler jobbet jeg litt med. Kanskje den kunne vært kortet ned med noen sider, men alt i alt, ble dette en fin leseopplevelse. 

Min stuepynt - hvordan kan verden glemme?

Forlag: Bokvennen

Utgitt: 2013/på norsk 2022

Oversatt av: Kristina Quintano

Sider: 364

Kilde: PDF fra forlaget

I henhold til markedsføringsloven er jeg forpliktet til å merke bokomtaler som er skrevet på grunnlag av et mottatt
leseeksemplar fra forlaget, med «reklame». At jeg har mottatt et frieksemplar påvirker ikke det jeg skriver om boken.