torsdag 4. august 2022

Axel Jensen - det begynte med Torgrim Eggen

Et litt tilfeldig valg på Storytel gjorde at jeg begynte å lytte til Torgrim Eggens bok om Axel Jensen. Boken kom ut i 2019 og har gått under min radar, selv om jeg har lest og likt flere av Eggens bøker. Axel - fra smokken til ovnen er storyen om Axel Jensen, en forfatter jeg aldri har lest noe av, hvis navn bare fikk en liten bjelle til å ringe. Boken er på 623 sider, mens lydbokversjonen er fordelt på 7 bøker med 3-4 timers lytting på hver. Dette funket godt for meg, siden neste bok alltid lå klar i appen.

Forlaget om handlingen:
Axel var den siste av sitt slag. Nei, den eneste.

Axel Jensen (1932-2003) var arvingen til et kjøttimperium som vendte ryggen til pølsene og i stedet ble opprører, eventyrer, sjømann og forfatter. En fluktvei, kalte han det. Han oppfattet seg som en outsider, både i den velstående familien og i skolemiljøet på Oslos vestkant, men han forble også en outsider i det litterære Norge ? selv om han regnes som en av etterkrigstidens mest sentrale og nyskapende forfattere.

Jensens liv ble et fantastisk, kaotisk og myteomspunnet eventyr som ofte gikk i ett med hans egne bøker. I livet og som forfatter var han en nomade og en kosmopolitt. «Hjem» var et fremmedord for Axel. Han var rusmisbruker, voldelig, en lystløgner, kronisk upålitelig i pengesaker og fullstendig uegnet som ektemann og far.

I denne boken forteller Torgrim Eggen om livet og skrivingen til Axel Jensen. Det er ikke noe jeg har tenkt å gjenfortelle, for jeg har ikke notert et ord underveis. Det var spennende å høre om hvor i livet Axel var da han skrev de forskjellige bøkene sine, hvilket tankegods han balte med, og ikke minst å lære hans temmelig spesielle personlighet å kjenne.

For han var en personlighet uten sidestykke, med sin kreativitet og ikke minst spontanitet. Ingenting var umulig for ham og alt skulle utforskes og prøves ut. En svakt utviklet impulskontroll var nok medvirkende til at han stadig vekk fikk fyr i teltet, og med et forlag i ryggen som støttet ham, så ble det bøker ut av kaoset også.

Det slo meg da jeg hadde lyttet meg gjennom mesteparten av denne boken, at jeg gjerne ville lest en roman, skrevet fra forlagets synsvinkel. Hvor spennende hadde ikke det vært, å være en flue på veggen, blant de som hadde ansvar for Axel Jensen sitt forfatterskap og utgivelser... 

Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2019
Lyttetid: ca 25 timer
Kilde: Storytel

Bibliografi:

1955: Dyretemmerens kors (eget forlag)
1957: Ikaros – ung mann i Sahara 
1959: Line
1961: Joacim
1965: Epp (ny utgave 2002 og 2008)
1974: Mor India
1978: Junior, eller Drømmen om pølsefabrikken som bibliotek
1979: Senior
1992: Lul
1995: Og resten står skrivd i stjernene, illustrert av Pushwagner
1998: Jumbo
2008: Epp, illustrert av Pushwagner

Hodet mitt føltes, som om det hadde tatt seg en tur i sentrifugen, etter jeg hadde hørt ferdig denne boken. For en fyr! at han i det hele tatt fikk utgitt noe. Tiden var overmoden for å lese noe av Axel Jensen, og med meg hjem fra biblioteket var samleboken Junior Senior og Jumbo. Samtidig lastet jeg ned lydbokversjonen av Ikaros

Jeg ble nesten litt overrasket da jeg begynte å lese Junior, teksten var jo helt forståelig, og forunderlig morsom på en litt barnslig måte. Korte kapitler med overskrifter, trykt med store bokstaver fikk meg til å assosiere den med en barnebok, men akk for en fryd å lese for gamle bebrillede øyne. 

Skrivemåten er også litt barnlig, med fantasifulle kallenavn og et persongalleri som favner det meste.

Junior er skildringen av Axels oppvekst. Her møter vi far, mor "Jesebel", og en mengde onkler og tanter. Vi hører om onkel Ham, Sir Loin og Lady Grill, Jehova og Djevelen, Hitler, Tabu og Gledesdreper. Oppførselen til de voksne blir tolket av barneøyne, og i Axels fantasiverden får de sin fargerike plass. Det går ikke an å forklare, dette  må du lese!


Axel er 8 år når krigen bryter ut, de flykter i bil fra Trondheim, og bosetter seg i Oslo hvor farfarens pølsefabrikk befinner seg. Foreldrene krangler og lever vidt forskjellige liv, noe som påvirker Axel, naturlig nok.

            Mor tente en Blue Master. Hun lukket øynene og lente hodet mot skulderen til far. Det var akkurat som de var venner. Jeg hadde aldri trodd at krigen kunne være så fin. 

I Senior er det naturlig nok Axels far som blir skildret, eller kanskje hans forhold til sin far, for det er fremdeles Axel som har fortellerstemmen. Far ønsket Axel inn i kjøttfabrikken, men han måtte begynne nederst på samlebåndet med tarmskylling, og jobbe seg oppover. Dette lille utdraget oppsummerer egentlig far-sønn forholdet deres:

            Var på ski med far søndag. Kom ikke lenger enn til Frognerseteren. Det er en glassvegg mellom oss. Jeg er ikke en gang sikker på om jeg ønsker å knuse den. Kunne komme til å skjære meg på skårene.

Junior og Senior kom ut i 1978 og 1979. Jumbo derimot kom ut i 1997, som følge av et samarbeid mellom Axel Jensen og Olav Angell. De ti siste årene av sitt liv var Axel Jensen sterkt fysisk hemmet av sykdommen ALS. Kreativiteten og arbeidstrangen skortet det ikke på, så ved hjelp av Angell, og også andre, fikk han skrevet, og skrevet ferdig, flere bøker etter han ble sengeliggende. 

Jumbo kan leses som en frittstående oppfølger til Junior og Senior, noen av åpningsscenene kjente jeg igjen fra Junior og Senior, og også fra Torgrim Eggens bok. Handlingen er mer fragmentert enn resten av boken, siden teksten er satt sammen av flere dokumenter fra Axel Jensens skattkammer.
Her får vi også høre litt om tankene til Axels store forbilde, mystikeren Georgij I. Gurdjieff og hvordan disse inspirerte Axel. 


Samtidig som jeg leste denne boken, begynte jeg å lytte til Ikaros, som er den første romanen han fikk gitt ut på et forlag. Igjen kjenner jeg igjen litt fra Eggens bok, men denne boken er ikke en utpreget selvbiografi, selv om den allikevel er det. 

Axel Jensens utforsker- og eventyrtrang skinner gjennom på alle sidene. Hans respekt for menneskene og kulturen(e) i Sahara varmer, samtidig som hovedpersonen hele tiden reflekterer over betingelsene for hans frihet.

Det er ikke tvil om at han bar på en god dose overmot, noe tittelen på romanen gjenspeiler. Historien bygges rundt greske myter, men tankene presenteres uten det intellektuelle tyngden, som gjerne følger med.

Jeg liker godt det jeg leser av Axel Jensen, og har allerede fortsatt med Line som begynte veldig bra. Har et par bøker til på planen, som jeg fyller på med her etter hvert. 


Har du lest noe av Axel Jensen?



Ta gjerne en titt på Cappelens boktips, hvor de sier litt om noen av disse bøkene. 

9 kommentarer:

  1. Jeg leste denne biografien for et par år siden. Knallbra! Jeg var fascinert av Axel Jenssen og gjengen på Hydra en periode og leste masse bøker om og av dem (Axel, Marianne Ihlen, Leonard Cohen) og hørte på radiointervjuer, så filmer etc. Det lå et meget interessant intervju/radiodokumentar av og med Axel på NRK, mulig det ligger det enda. Anbefales!
    Jeg har lest Ikaros og et par andre av ham som jeg ikke husker i farten.
    God helg når den kommer Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre, for meg var han "helt ny" og et spennende bekjentskap. Skal ut å gå nå (til biblioteket) for å levere/hente, og da skal jeg lytte meg videre i Line. Det har fenget det jeg har lest til nå, så jeg fortsetter prosjektet.
      Jeg har siste dag av ferien i dag, fire oversosiale uker, skal bli godt å krype inn i skallet mitt igjen :) Riktig god helg Anita!

      Slett
  2. Jeg har lest flere av bøkene hans, og ble i 1985 invitert til ham da han bodde i seilbåten sin, Shanti Devi, ved Aker brygge. Han hadde sett en av animasjonsfilmene mine og lurte på om det lot seg gjøre å lage en animasjonsfilm av en svær stabel med tegninger han hadde liggende under sofaen i båten. De var lagd av en da helt ukjent kunstnervenn av ham som kalte seg Pushwagner ...

    SvarSlett
    Svar
    1. For en fantastisk historie! Etter å ha lest om livet til Axel har jeg mange morsomme og utrolige bilder på netthinnen. Tenk å ha en så kreativ hjerne som ham, med så mange idèer, det må ha vært slitsomt. Den filmen ble det vel ikke noe av?
      Pushwagner har fascinert meg lenge, så ham live en gang, da han åpnet utstillingen sin her i Bergen.

      Slett
  3. Nei, filmen ble det ikke noe av. Og det var siste gangen jeg møtte Axel Jensen. Men Pushwagner har jeg sett fire ganger når han har hatt vernissasje i Galleri Fineart i Oslo. Har et signert trykk av ham.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg jobber hardt med å få tak i Epp med hans illustrasjoner, satt to ansatte på biblioteket i sving med å finne den i magasinet, men de ga opp. Pushwagner sine trykk er til å falle inn i, ønsker meg noe av ham jeg også :)

      Slett
    2. 2008-utgaven av Epp er å få i alle nettbokhandler i hvert fall. Jeg vurderer å kjøpe den og Lul, siden jeg allerede har tredje bind i trilogien, Og resten står skrivd i stjernene (også illustrert av Pushwagner), i bokhylla. Epp og Lul lånte og leste jeg da de kom ut, men kjøpte dem dessverre ikke da.

      Slett
    3. Det står at Og resten står skrivd i stjernene er en samleutgivelse av Epp og Lul. Jeg har holdt på med denne noen dager, men sliter litt med oppmerksomheten. Leser jeg Epp og Lul hver for seg, får jeg en annen leseopplevelse da?

      Slett
    4. I en NTB-sak publisert i Aftenposten i 1995 står det at Og resten står skrivd i stjernene er en fortsettelse av Epp og Lul, mens det i en VG-artikkel året etter står at den inneholder romanene Epp og Lul. Det er så lenge siden jeg leste de to at jeg ikke husker noe som helst av dem. Det er godt mulig at Og resten ... er hele trilogien om Oblidor i en bok. Jeg har ikke hatt tålmodighet til å lese den ennå ... har bare bladd litt i den og sett på illustrasjonene.

      Slett