Dagsordenen av Eric Vuillard

Enkelte bøker dukker opp sånn litt ut av det blå, og det gjorde denne. Uten egentlig noen forventninger, med en ferdiglest og en påbegynt bok fra tiden rundt andre verdenskrig, tenkte jeg bare "ja, ja, alle gode ting er tre". Etter endt lesning trengte jeg en pustepause, for det som kom frem her ga meg helt ny innsikt i hva som skjedde i den tyske politikken i tiden før krigen brøt ut.

Forlaget om handlingen:
Vi befinner oss i Berlin den 20. februar 1933 foran Riksdagsbygningen. Bak et tykt lag av tåke ankommer en rekke tyske industriledere i dyre biler. Servile sjåfører åpner dørene for dem, uklanderlig antrukket i dresser med vest, skjorter med løse snipper og elegante frakker stiger de ut av bilene sine på elvebredden, og forsvinner så den ene etter den andre mellom bygningens massive søyler. De skal på et hemmelig møte med Hermann Göring og Adolf Hitler. Skikkelsene representerer de 24 fremste lederne for storindustrien i Tyskland, som Thomas Mann skal ha omtalt som «elendighetens foregangsmenn». Fortellingen tar leseren med bak kulissene i 1930-årenes Tyskland og Østerrike før utbruddet av 2. verdenskrig, og viser hvordan konsentrasjon av penger og makt i hendene på noen få, kan føre til en utenkelig katastrofe for alle.

Dagsordenen kom ut i 2017 og gjorde så sterkt inntrykk at Vuillard mottok den gjeve prisen Prix Goncourt for boken. Heldigvis, for det betyr at budskapet når ut til folk.
Selv ble jeg rystet over det jeg leste, selv om jeg har visst at næringslivsledere valgte å støtte nazistene.

Merk deg datoen 12 mars 1938, det er da det braker løs, Østerrike blir annektert av Tyskland, og folk begynner å skjønne hva som egentlig skjer. På èn uke, tas det over 1700 selvmord, å skrive om det i avisene blir sett på som en motstandshandling, og slås hardt ned på.

Gjennom handlingen i denne boken kommer det frem et bilde på hvordan Hitler og hans fortrolige greide å lure, sjarmere og skremme ledere i maktposisjoner. Vi får også eksempler på hvordan vi har latt oss lure av filmaviser og annet som er iscenesatt av Joseph Goebbels.

Teksten i boken er delt inn i tydelige kapitler, hvor Vuillard gjenforteller historiske fakta. Innledningen hvor 24 eldre menn møysommelig tar seg inn i riksdagspresidentens palass, er fortellerkunst på sitt beste. Vi befinner oss nå i februar 1933, og grunnlaget blir lagt for at nazistpartiet skal vinne valget i neste måned. Det er til å få frysebyger av det jeg leser, og mindre skremmende blir det ikke i fortsettelsen.

Èric Vuillard er filmskaper, noe som kommer tydelig frem i denne boken, for som leser følte jeg at jeg var med, midt i begivenhetene. Boken er glimrende skrevet og hans skråblikk på dokumenterte hendelser etterlot meg med enda en puslebit på plass, i det store bildet som heter "Andre verdenskrig".

Forlag: Bokvennen

Utgitt: 2019

Sider: 130

Kilde: Leseeksemplar