onsdag 10. juli 2019

Det som reddes kan av Jesmyn Ward

Hva betyr det egentlig å være mor? Denne romanen belyser spørsmålet med forskjellige innfallsvinkler, med en historie som favner mye. Er du glad i hunder, er jeg sikker på at du vil elske den!

Forlaget om handlingen:
Orkanen Katrina er på vei mot USAs fastland. I en fattig dump i Mississippi bor 14 år gamle gravide Esch sammen med tre brødre, en fordrukken far - og en hund som prøver å holde liv i valpene sine. Sammen må familien sikre hjemmet mot Katrinas herjinger. Faren skader seg, mens barna barrikaderer vinduene, hamstrer mat, fyller vann på alle tilgjengelige kanner og drivstoff på farens gamle bil. Det er tøffe forhold, men familien støtter og passer på hverandre.

Esch og familien hennes er lutfattige, går i lurvete klær, sover på møkkete lakener og har ikke alltid noe å spise, men de er ikke stakkarslige. De lever livet slik det er, med en ukuelig overlevelsesevne.


Fortellerstemmen vår som er unge Esch, har nettopp oppdaget at hun skal bli mor. Det er ingen dramatikk rundt dette, men tankene hennes henledes på sin egen mor som døde da lillebroren hennes ble født. Den ene broren hennes har fått tak i en hund som venter valper, og igjen henledes oppmerksomheten vår til temaet. Ikke nok med det, Esch leser den greske myten om Medea og Jason, og med jevne mellomrom reflekterer Esch over egen situasjon, i lys av Medeas handlinger.

Jesmyn Ward har noen flotte skildringer av fattige menneskers streben etter mat på bordet. Han skildrer livet til den lille familien med respekt, og gir et troverdig bilde av hvordan de omgås hverandre og andre i landsbyen. Dette gjorde dessverre ikke så sterkt inntrykk på meg, for jeg kjente ikke varmen, fuktigheten, skitten og sulten deres på kroppen.

Stort sett handler romanen om hund, dere som kjenner meg vet at jeg ikke er noe hundemenneske, så jeg hadde ønsket meg mindre av dette, og mer av orkanens herjinger.

Orkanen Katrina nærmer seg, de følger med på radioen og vet av erfaring hva de må gjøre før hun slår til. Vi er godt over halvveis i boken før dette får noe fokus, og ikke før de virkelig sitter i saksa begynner det å bli interessant, og spennende.

Tittelen på romanen (og forlagets skildring av handlingen) kan lure lesere til å tro at handlingen først og fremst dreier seg om disse kraftige orkanene de har i Mellom-Amerika, men sånn er det altså ikke. Selv har jeg besøkt flere av disse flate øyene i Caribbean, og bare noen uker etter vi var kommet hjem til Norge, var er par av dem jevnet med jorden. Det er ufattelig og trist, og virkelig et spennende bakteppe for en roman, men ikke denne.

Det som reddes kan ble ikke noen innertier for meg, siden den lille spenningstoppen kom alt for sent, og skildringene av de mellommenneskelige forholdene ble for platt.

Lillasjel har også blogget om boken og jeg ser at vi er ganske så enig denne gangen ☺


Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2019
Sider: 303
Kilde: Leseeksemplar

4 kommentarer:

  1. Ser det er veldig delte meininger om denne på Goodreads, alt frå fem stjerner til klarte-ikkje-lese-ferdig-anmeldelser. Ut frå det du skriver kjem eg ikkje til å plukke opp denne boka.

    SvarSlett
    Svar
    1. Blir du ikke nysgjerrig en gang, når meningene er så delte? Kjekt å vite at det ikke bare er meg som er litt lunken :)

      Slett
  2. Har også sett mange gode anmeldelser av denne. Men uansett liker den ikke fremst i køen enda.. Dumt at den ikke falt i smak da.. fordi hundene tok over;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje alle hundegreiene ikke hadde vært så fremtredende hvis andre ting hadde kommet klarere frem? Spent på å lese en omtale skrevet av en hundeelsker :)

      Slett