tirsdag 5. februar 2019

Blodet i årene av Merete Morken Andersen

Det er ikke først og fremst Amalie Skrams diktning, som står i høysete i denne biografien, men hennes liv, og ikke minst hennes samtidige, som hun stiftet bekjentskap med. I høst deltok jeg på lanseringen av Blodet i årene, og i romjulen begynte jeg å "jobbe med" boken.

Forlaget om boken:
Amalie Skram stilte tre krav til en forfatters virke: Hun skal vise sannheten, skrive med medfølelse, og forsøke å forstå. Merete Morken Andersen tar henne på alvor i denne boken. 
Gjennom fem temaer, frihet, slekt, kjærlighet, galskap og død, fletter hun sammen brev, dagbøker, romaner og malerier, og skaper en polyfonisk collage, som veksler mellom ulike fortellergrep og fortellerstemmer. Ofte skyver hun Amalie Skram vekk fra scenen, og slipper andre til. Men målet er det samme. Å få verden til å tre frem, slik at det skal bli mulig å få øye på det store bildet.


Er du levende opptatt av litteratur, av å lære forfattere å kjenne og liker å trekke paralleller mellom forfatterens liv og hennes/hans arbeid, ja da er denne boken en skatt å ta med seg.

Her får leseren en kronologisk og skjematisk tilnærming til å forstå Amalie Skram og hennes tid. Boken har fem tematiske inndelinger; frihet, slekt, galskap, kjærlighet, død, og denne ryddige måten å sette sammen all informasjonen på, hjalp meg godt i leseprosessen.

I innledningen forteller forfatteren om hvordan hun har valgt å jobbe med stoffet, og hvordan hun vil presentere det. Amalie Skrams litterære og private bedrifter er godt dokumentert, hun skrev bøker, var på trykk i tidsskrifter og hadde en betydelig brevveksling med sin mann Erik.

Vi får høre om Amalie og Edvard Grieg, om hennes forhold til Nina, om Henrik Ibsen og hans bergenske kone Suzannah og om Bjørnstjerne Bjørnson og hans kone Karoline. Når vi beveger oss ut av Bergen blir vi også kjent med Hans Jæger som var så dødelig forelsket i Oda, som giftet seg med Christian Krogh, til Jægers store fortvilelse.

Samtidig som vi lærer denne tiden å kjenne, med lyder, lukter, kvinneliv og holdninger til det meste, så flettes inn Amalie Skrams følelsesliv og privatliv. Vi hører om de to sønnene hun fikk med August, om sjøreisene og skilsmissen. Så treffer hun Erik og får datteren Johanne. Som de fleste vet var hun innlagt på Gaustad og senere på asyl i København, og dette og mye annet skriver hun levende frem i bøkene sine.

Når Amalie er 17 år er Tippetue 62. Vi som kan Hellemyrsfolket ut og inn, og har fått trukket opp paralleller mellom bokverket og livet til Amalie, tror kanskje at vi vet det meste, men måten Morken Andersen forteller på i denne boken, viser enda tydeligere hvor dypt inn i hennes livserfaring  historiene hennes går.

Amalie hadde et mørke i seg som ikke utelukkende var dystert, men også fullt av liv og bevegelse. Skyggene hun fornemmet tok form av uskrevne regler, og dette skrev hun frem og gjorde dem virkelige. Hun hadde et sterkt behov for å føle mening i tilværelsen, og strakte seg derfor langt i sitt identitetsarbeid. Hun bygget relasjoner med alle mennesker rundt seg, noe som helt tydelig gjenspeiles i forfatterskapet hennes.

Tidslinjen er kronologisk, men denne boken er som en virvel. Den begynner i Tivoli, fem år etter hun forlot de halvstore sønnene sine for å slå seg ned med Erik Skram. Vi møter henne igjen som mye eldre, og som barn, noe som gjør Blodet i årene som en levende og veldig lettlest bok.

Har du lyst å høre om da Amalie feiret jul med Knut Hamsun, og om hvordan Hamsun hadde det, da han endelig fikk publisert sin første bok? Har du tidligere lest om Dr. Armauer Hansen og om DC Danielsen, da blir du nok som meg frydefull av å støte på dem også i denne biografien. Jeg kan ikke annet enn å ta av meg hatten for Merete Morken Andersen sitt fantastiske arbeid med denne boken, og anbefaler den på det varmeste!

Som et unikt supplement til biografien lanserer hun Tidsånd, som rommer et enormt historisk materiale. Her kan du skreddersy tidslinjer basert på søk blant mer enn 6000 hendelser i skandinavisk kulturhistorie. Nettsiden tilbyr et omfattende bonusmateriale til Blodet i årene, for de som vil dypdykke i tematikken.

Forlag: Spartacus
Utgitt: 2017
Sider: 544 + noter
Kilde: Leseeks


5 kommentarer:

  1. Har bare skummet over, for denne biografien har jeg liggende og skal leses i mars.
    Nå langleser jeg den nyeste om Marie Hamsun av Anne Hege Simonsen"Kjærlighet og mørke" Biografier tar sin tid å lese, men jeg elsker biografier. Også fordi jeg skal jobbe med tematikken.
    Amalie Skram har jeg laget en nål til, men kanskje det blir noe mer, hvem vet etter at boka er lest!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tipper du blir inspirert til å lage noe mer, etter å ha lest denne biografien. Jeg står i kø på biblioteket for å lese Kjærlighet og mørke, hørte forfatteren prate om boken for noen uker siden, og ble veldig nysgjerrig.

      Slett
  2. Vet ikke så mye om Amalie, annet enn fra de få (3-4, kanskje) bøkene jeg har lest. Har forstått at det er en sammenblanding av liv og virke da. Noterer meg denne for framtidig biosirkelbruk. (pst, du vet det er forfatterrunde i februar?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg anbefaler denne, virkelig mye å sette seg inni, og selvfølgelig ekstra gøy for oss som har lest mye av Skram. Jeg har jo ikke meldt meg på biosirkelen, så jeg tenkte jeg var litt sent ute :)

      Slett
  3. Er ferdig med boka nå, og det ser ikke ut som at jeg er like begeistret som deg. Det er et imponerende arbeid, ja jøss, men alt som var med fenget meg ikke like godt, og deler av det , fant jeg ut, at jeg er ferdig med da jeg leste mye om dem før i tiden (Kristianiabohemen). Mer kommer i min omtale snart, siden dette er mitt valg i biosirkelen for februar.

    SvarSlett