tirsdag 16. mai 2017

Ibsens dramaturgi i Skam - på Cornerteateret

Leser du Ibsen eller ser på Skam? eller kanskje du sier som Ole Brum og meg, "ja takk begge deler"! Cornerteateret på Møhlenpris har i det siste presentert et spennende program, med blant mange andre Frode Grytten og Pedro Carmona Alvarez, både som forfattere og musikere, og selvfølgelig mye annet gøy.

I kveld var det Dramatiker-hjørnet spesial om dramaturgien i tv-serien Skam. Det var Dag Skarstein, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som belyste det klassiske melodramaets dramaturgi, i lys av Ibsen, og som en forklaring på Skam-suksessen. Skarstein kaller seg klasseromsforsker, og det var litt av en norsklærer vi fikk oppleve på Cornerteateret i går kveld.

På tur gjennom Nygårdsparken til Cornerteateret

Les gjerne fb-eventets fyldige beskrivelse av hva det handler om. Jeg har lagt til noen kommentarer til opplevelsen under: 

"I Skam-seriens andre sesong gis det flere intertekstuelle referanser til Et dukkehjem, men Skarstein mener dette er ett av de mange blindsporene serien gjør bruk av for å skjerpe seerens oppmerksomhet. Kjærlighetshistorien mellom Eva og Jonas i den første sesongen, og Isaks utvikling i tredje sesong ligger tettere opp til den ibsenske dramaturgien.

Dramaturgien er i dag kjent fra amerikanske Hollywood-filmer som unge mennesker ser mye av, og er en dramaturgi som Hollywood har tatt over fra Ibsen – Vi kan kalle den melodramatisk.

I dag regnes ikke melodramaet til det høykulturelle feltet, men det vi sjelden tenker på, er at melodramaet ikke alltid har vært nedvurdert som populærkultur. Ibsen gjorde bruk av det i sine realistiske stykker, han trengte trolig melodramaet i sin realisme for å kunne skille mellom det ideelle og det reelle. Realismen strakk rett og slett ikke til for prosjektet hans om å fremstille humanistiske verdier.

I et Europa i der grunnleggende verdier var oppe til debatt, der bestående verdier ble utfordret av darwinisme, sekularisering, forholdet mellom vitenskap og religion, trengte Ibsen rett og slett melodramaets muligheter å inkludere et underliggende verdiunivers i stykkene sine.

På samme måte er vår samtid preget av sterke endringer. I dag kaller vi det globalisering. Skams verdiunivers aktualiseres i dag når krav om individuelle rettigheter og individuell autonomi møter verdier basert på fellesskap og tradisjon, sier Skarstein. – I dag brytes disse verdinormene over hele verden. Det globalt gjenkjennelige ved Skam-serien har altså å gjøre med den dramatiske strukturen og verdikodingen av plottet. Det er slik den internasjonale appellen må forklares."



Som norsklærer river han seg i håret over hvor lite ungdommen leser, men har lagt merke til at det de faktisk leser er melodrama. Med dette i bakhodet ville han forklare for oss den enorme internasjonale appellen Skam har hatt, og trakk paralleller til Ibses Et dukkehjem. Han sier at Skam er vår største dramaturgiske suksess siden Ibsen, og som støtte til oss i foredraget, delte han ut et ark med Berettermodellen av Harms Larsen. Den skildrer de levende bilders dramaturgi, som viser de ulike dramaturgiske elementene i en film med et vendepunktplott.


Det var virkelig en førsteklasses norsktime vi opplevde på Cornerteateret i går, og Skarstein var drømmelæreren. Tydelig, medrivende og "to the point" og selvfølgelig hyperaktuell i sin fremstilling av dramaturgien. Vi lærte om vendepunkter og spenninstopper, retrospektive teknikker og konfliktstrukturer.

Han belyste hvordan Ibsens tekster var unik i forhold til at han skrev hvordan mennesket tenker og hvordan individet skapes på tross av omgivelsene, ikke i omgivelsenes bilde. Vi lærte om konstruksjonen av det moderne mennesket, at det er individet som styrer, og at i Skam er det relasjonen mellom de ulike karakterene og deres etiske valg som stiller spørsmålet Hvem er du?


At Ibsen og hans dukkehjem og ungdomsserien Skam skulle ha så mye grunnleggende til felles, hadde jeg aldri trodd. Etter denne "norsktimen" vil jeg nok se på serien, og andre filmer med litt mer analytiske øyne, og ha stor glede av å få øye på de forskjellige delene av berettermodellen til Harms Larsen.

Hvis du sitter og tenker at du gjerne skulle overvært dette, kan du prøve å klikke på Christer Hjelmelands sin video av foredraget her.

Takk for en koselig kveld Beathe, alltid like kjekt å gå på litteraturkvelder med deg 😊

6 kommentarer:

  1. Jeg tror jeg må være en av de veldig få som ikke har sett en eneste Skam-episode... men, jeg så nettopp Et Dukkehjem av Ibsen på teater. Da ble jeg slått av hvor høyaktuelt teaterstykket er også den dag i dag. Det går ikke ut på dato! Ved anledning skal jeg sjekke Christer Hjelmeland's video av foredraget, interessant!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er sikker på at det er mange flere som ikke ser på Skam, vi er tross alt et stykke forbi målgruppen både du og jeg. Jeg vil tørre å påstå at du ikke vil angre, om du gir serien en sjanse, spesielt etter å ha sett Et Dukkehjem nylig :)

      Slett
    2. Trøster meg med at min datter på 21 heller ikke har sett serien.. Student uten TV og altfor mange hobbyer utenom studiene. Say no more... :-O

      Slett
  2. Interessant! Jeg har sett og lest MYE Ibsen, men bare sett noen få episoder av Skam.Flott oppsummering, Tine.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje du ville sett sesong 1 med nye øyne etter dette her. Selv om jeg har sett Et dukkehjem, har jeg lest alt for lite Ibsen, det må jeg gjøre noe med :)

      Slett
  3. Veldig fint referat Tine! :-)Og i like måte, alltid kjekt å gå med deg også. Jeg skal lese Ibsen etter hvert og kanskje se sesongene på ny for å se likhetene!:-D

    SvarSlett