Den første cd`en hennes fikk jeg av Lise & Børge for noen bursdager siden (hvem teller?) og jeg ble på den måten introdusert til en artist jeg ikke hadde et forhold til. Denne som var produsert av Geir Luedy, og ikke ser ut til å hete noe, var utrolig bra, og jeg har mange favoritter på denne.
"The Brothel" som kom ut denne måneden var utrolig dyster, og falt ikke i smak i det hele tatt. Enkelte sanger var dominert av en merkelig cynteziser sound som jeg forbinner med 80 tallet. Tirsdagens BT anmelder ga cd`en en 5`er, og skriver at musikken ligger i grensesonen mellom jazz, klassisk, pop, triphop og filmmusikk. Alt dette kan jeg like, men å få med alt i en eneste suppe, fungerer ikke for meg. Anmelderen sier at det hviler noe sakralt over Sundfør`s klanger, at det er kjølig og pasjonert på samme tid. Jeg syntes at det bare var hardt og bråkete uten melodi (f.eks. Lilith).
Frode i intens yogastrekk og meg foran pc`en med resten av vinen, lyttet til de første 5 sangene og kuttet ut der. Kampen sto mellom Tommy Tokyo og Paulo Nutini, hvor sistnevnte vart Tivoliens gunst for en stund. Etter å ha funnet fram anmeldelsen fra BT satte vi på The Brothel, og prøver igjen. Sjekk ut hva Musikknyheter.no skriver. Her får produsenten Lars Horntvedth mye skryt, spesielt for sang nr. 3 som vi ikke likte i det hele tatt. Ellers er jeg enig i mye av det de sier om cd`en.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar