onsdag 15. august 2018

Jeg skal beskytte deg av Birger Emanuelsen

Jeg føler meg ganske bevandret i Birger Emanuelsens forfatterskap, etter å ha lest og likt romanene For riket er ditt, Fra jorden roper blodet,  Historien om et godt menneske og Anna og kjærligheten. Terningene har vært tettpakket med prikker, men til tross for de høye forventningene ble denne lesingen av årets utgivelse, en stor opplevelse.

Fra bakpå boken:
Et nytt terrorangrep utspiller seg i Paris. På lærerværelset i Oslo følger Jon situasjonen over mobilen. I barnehagen sitter hans fem år gamle sønn, Andreas, og perler. Kona Vilje jobber overtid.
Helt siden Andreas ble født, har Jon vært hjemsøkt av et sinne han er i ferd med å miste kontrollen over. Samtidig fylles han av en frykt for at verden rundt den lille familien er i oppløsning. Overalt ser han faresignalene: klimakrise og økologisk kollaps, terrorangrep og religiøs fanatisme. Mot Viljes råd går han stadig lenger i å forberede seg selv og sønnen på fremtiden han tror vil komme.

Forlag: Tiden
Utgitt: 2018
Sider: 316
Kilde: Leseeks

Jeg skal beskytte deg er en roman hvor forholdet mellom fedre og sønner er i fokus. Hovedpersonen Jon, er både far, sønn og sønnesønn, og ved hjelp av to innfallsvinkler skisses det opp et bilde som inneholder frykt, redsler og dyp kjærlighet.

Andreas på fem har arvet sin fars mørkeredsel. Jon var også et forsiktig barn og minnes denne siden av seg selv som barn, med gru. En uheldig situasjon i barnehagen gir ham litt fri, og i disse dagene tar han sønnen med på en lang og strabasiøs tur i skogen. Jon lar Andreas få kjenne på smerte, han gir ham tid til å takle sin egen sorg og redsel, men det skinner alltid gjennom at disse "prøvelsene" er tuftet på kjærlighet.

Men, Jon er litt uberegnelig, og siden jeg aldri helt greier å stole på ham, ligger det en nerve i teksten som gjør romanen til noe mye mer, enn en skildring av menneskelige relasjoner. Vi skjønner etterhvert hvilken påvirkning Jons far og farfar har hatt på måten Jon vil være sammen med Andreas. Vi hører også om hvordan nyheten om terrorangrepet påvirker Jon, og om hendelsene i Zimbabwe for fem år siden, som har preget ham sterkt.

Birger Emanuelsen gjør et dypdykk inn i menneskesinnet i denne romanen, og det han avslører er ikke til å kimse av. Han bruker et fint språk, men det er ikke måten han strukturerer setningene som gjør inntrykk, det er det han sier.

Denne romanen traff meg midt i hjertet, jeg heiet på Jon og hans måte å "ta tyren ved hornene", samtidig som jeg var svett med tanken på at han kanskje var en udetonert bombe. Les den, du kommer ikke til å angre!


12 kommentarer:

  1. Ser ut til at vi har hatt omtrent samme leseopplevelse med denne boken, det kan jeg like! Det er ikke alltid vi liker de samme bøkene, men det hadde kanskje vært litt rart også. Jons ustabilitet gav absolutt boken en ekstra nerve som du sier. Jeg kan være enig med forfatteren i at man kanskje må oppdra barn på en litt tøffere måte nå enn det vi kanskje måtte år våre barn var små, selv om jeg liker å tro at han med vilje "tråkket over streken" i romanen for dramatikkens skyld.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er sant, vi har ulik smak men heldigvis treffer vi også mange ganger. Jeg tenkte at Jon hadde en gammeldags fremgangsmåte til barneoppdragelsen sin, og likte måten han var på. Romanen hadde mye dramatikk gjemt mellom linjene, det liker jeg godt.

      Slett
  2. Nå trodde jeg at jeg også var i hvert fall litt bevandret i hans forfatterskap, men jeg har jo ikke lest en eneste bok av Birger Emanuelsen. Har bare tenkt så mange ganger at jeg skal og lest en del av hans kronikker osv. Uansett, så må jeg i hvert fall skaffe meg denne og få lest. Gleder meg! Takk for oppmuntrende innlegg:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Oy, da har du mye godt å glede deg til :)

      Slett
  3. Notert! Ikke lest ei bok av forfatteren, så kanskje jeg skal begynne med den beste! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. De henger jo ikke i hop, så det er bare til å meske seg med bøkene hans :)

      Slett
  4. Ser frem til å lese denne, selv om jeg syns Anna og kjærligheten var skuffende og vel så det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gled deg til denne. Anna og kjærligheten hørte jeg på "en slags podkast" fra Lydbokforlaget. Klarte ikke bli klok på om det var det som gjorde at jeg ikke likte den like godt som de andre bøkene hans, for de har jeg elsket. Her er han i alle fall i støtet igjen :)

      Slett
  5. Jeg likte Anna og kjærligheten godt! Så denne skal jeg nok prøve meg på etterhvert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt å høre, jeg er sikker på at du liker denne godt også, så du kan glede deg :)

      Slett
  6. Jeg leser boka på eBokBib akkurat nå. Høres ut som om flere leser nå. Har ikke helt bestemt meg for hvor godt jeg liker den enda.

    SvarSlett