fredag 11. juli 2014

The ocean at the end of the lane av Neil Gaiman

Det er Vendetta forlag som gir boken ut på norsk, og de har dette å si om handlingen:
Begravelsen er over og mannen midt i livet kjører til det som en gang var barndomshjemmet. Plutselig vekkes minner til live. Minner om en barndom full av magi, svik og tragedie. Men også om tre generasjoner uforliknelige kvinner, der den eldste hevder å erindre Det store smellet og den yngste forteller en forundret, sju år gammel gutt at dammen i enden av veien faktisk er et hav.

Jeg har ikke lest noe utgitt på Vendetta forlag heller, og når jeg titter på nettsiden deres skjønner jeg hvorfor. Dette er en av få bøker Neil Gaiman har skrevet for et voksent publikum.


Jeg må med en gang si at jeg er virkelig ute å vandrer i ukjent terreng når jeg leser denne boken. Science fictione og "fantastisk litteratur" er langt utenfor min komfortsone, men av og til må jeg teste ut hva det er alle andre er så begeistret for.
I prologen blir vi introdusert for mannen som etter en begravelse oppsøker sin barndoms trakter, og faller der i staver over tanker og minner fra barndommen.
I resten av boken er han en ensom gutt på 7 år. Han får en kattunge i fødselsdagsgave, som like etter blir overkjørt av den nye leieboeren deres.

   I was not happy as a child, although from time to time I was content. 
   I lived in books more than I lived anywhere else. 

Når leieboeren blir funnet død i bilen deres nederst i veien, er det Lettie Hampstock og moren hennes som tar seg av den lille gutten. Lettie tar ham med inn i en verden han ikke hadde anelse om at fantes.

   How old are you really? I asked. 
   Eleven. 
   I thought for a while. Then I asked, How long have you been eleven for?
   She smiled at me.

Den setningen setter liksom stemning for det som skal skje videre i handlingen. Moren til den lille navnløse gutten får seg jobb, og Ursula Monkton blir ansatt for å ta vare på ham, lillesøsteren og huset. Det er bare gutten som ser at hun er et monster og ikke et ekte menneske, og tingene begynner å bli vanskelige. Heldigvis vet Lettie råd og hjelper gutten med å bli kvitt monsteret.

Bortsett fra en liten passasje på side 150 hvor Letti forklarer at voksne også kan være redd, og at de bare er voksne på utsiden, så tenker jeg at dette minner mer om en barne/ungdomsbok, enn en voksenbok. Språket er nydelig, og handlingen henger sammen, men det eventyraktige i historien gjør at jeg hadde mindre glede av å lese dette, enn andre ungdomsbøker jeg har lest og likt godt. Boken er spekket med gode sitater, og jeg har tatt med intet mindre en tre, for å gi et inntrykk av hvor bra denne boken er. Jeg håper jeg lærer å sette pris på denne sjangeren etterhvert, og ser at dette var en god bok å begynne treningen med.

Les gjerne Betraktninger og Knirk sine flotte omtale av boken, for mer av handlingen.


So. Let`s strike while the iron`s hot, 
as the soldier said when he 
entered the laundry.


Ikke ved en andedam, men ved det virkelige havet ved Kroatia

8 kommentarer:

  1. Leser i den nå for tiden. Regner med å bli ferdig med den i dag og håper å få skrevet om den enten i morgen eller søndag. Vi for se. Ha en fin ferie:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Gleder meg til å lese hva du synes om den. Jeg syntes den var vel "barnslig" for å være en voksenbok, men det er kanskje noe som følger med sjangeren?

      Slett
  2. Neil Gaiman har skrevet en rekke bøker for voksne, men nærmest ingenting er gitt ut på norsk. I tillegg er det ulike forlag som sitter på rettighetene.

    The Ocean at the End of the Lane slukte jeg da den kom ut i fjor sommer (blogget om den like etter). Vakker bok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for info Elin. Jeg leitet på siden din etter omtalen av boken uten å finne den (går det an å søke på tittel eller forfatter noe sted?) kan du legge ut lenken hos meg? Har en mann som kun leser fantacy så jeg har et utvalg av bøker i bokhyllen når jeg bare knekker denne koden. Følte jeg var på gang med denne, men at den var veldig "barnslig". Jeg håper du sier noe om det i omtalen din :)

      Slett
  3. Jeg prøvde meg på Neil Gaiman for et års tid siden, men fant ut at dette ikke var min gate. Har så mye annet å lese, at jeg prøver meg ikke igjen. Nyt ferien, Tine! Ser ut som om du har det bra! Skodda letta og gradene stiger her nå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje vi rett og slett er for gamle til å lese denne typen litteratur? Ikke vet jeg. Her i Makarska er det "kaldt" i dag, frøs når vi spiste lunch og måtte hjem å kle på oss :) Klar for ny tur ut i solen, med blikket opp på fjellet og de svarte skyene som lurer der.

      Slett
  4. Fin anmeldelse av denne boken! Jeg likte den også godt, men ser det du sier om det barnslige uttrykket. Jeg har lest fantasy som er bedre enn dette med tanke på språket og det at boken er rettet mot voksne. Men mer Gaiman skal det bli :)

    SvarSlett