Stor dose julestemning fra DnS i dag

Et fantastisk knippe med sang-glade skuespillere på DnS`s lørdagskafè i formiddag

Lørdagskafè på DnS er noe jeg ikke vil gå glipp av, underholdningen de serverer til kaffen blir bare bedre og bedre. I dag var det et solid antall skuespillere som hadde møtt opp for å synge og lese for oss. Bjørn Willberg Andersen begynte med å lese en historie fra hans barndoms jul, og når historien gled over i en sang, satt jeg og sloss med den berømte klumpen i halsen.
Kristoffer S. Aalberg sang en flott sang fra hans hjemtrakter i trøndelagen, og Ingvild H. Bygdnes leste Piken med svovelstikkene. Marianne Nielsen leste også for oss, en artig og stemningsfull historie, som jeg ikke husker navnet på, siden penn og papir lå igjen hjemme. Noen som vet?
De som overrasket mest i dag var to som ikke er skuespillere på DnS. Sangpedagogen som har fått skikk på dagens kor, sang en nydelig perle av en julesang, av Ella Fitzgerald. Den skal være gjemt på en cd som heter Swinging Christmas, men jeg klarte ikke å finne den, blant alle de andre julesangene hennes. Den andre som også overrasket var teknikeren (?) Han sjarmerte publikum ikledd flott dress og ukulele, og hadde en røff måte å synge på. Han må få komme opp på scenen oftere :)
Heldigvis var det fullt hus i formiddag. Jeg føler meg utrolig heldig som kan sitte sammen med verdens beste venninne og få en stor dose julestemning inn, intravenøs på denne måten. Tusen takk og god jul til DnS og til alle de flotte menneskene som gir av seg selv.

Marianne Nielsen i fri utfoldelse

Englestrøk av Fredrik Schmidt Fotland

Englestrøk er oppfølgeren til Agenten som kom i fjor, og bok nummer to i serien med Sven Hope i hovedrollen. Sven er kjent som Norges første internett-romanfigur og Bergens nye krimhelt.
Jeg deltok på forfattertreff i fjor da Agenten kom ut, men fotballtemaet i boken fristet meg ikke, siden jeg får mer enn nok fotballsnakk i heimen.
Før jeg tok fatt på Englestrøk leste jeg meg opp på handlingen i Agenten, ved å sjekke ut er par omtaler på nettet, for eksempel Godboka og Skrivehula. Sistnevnte har plukket Agenten ettertrykkelig fra hverandre, noe jeg syntes var både morsomt og lærerikt.

Vi treffer Sven Hope når han gjemmer seg unna for Ingrid, hun som for tiden liksom er kjæresten hans. De skal ha en "alvorsprat", men når hun ringer klikker han bort samtalen, og bestiller en ekstra kopp kaffe, av den lekre damen på kafèen. En annen kollega ringer, og han får vite at sjefen på kontoret hvor de begge jobber, er nede for telling. Jeg føler jeg blir fort kjent med Sven, og før jeg når side 50 (mitt faste sjekkpunkt) er det full fart, og spenningen stiger kraftig.

Det gjorde ingenting at jeg ikke hadde lest den første boken i serien, og det var heller ikke massevis av henvisninger til forrige bok (sånt er irriterende, enten man har lest boken eller ikke).
Flørtingen med Solveig på kafèen utvikler seg til et forhold, men før han får mobilnummeret hennes eller vite hva hun heter til etternavn, forsvinner hun for ham. Sven surrer på nattestid rundt der han tror hun bor, og når han hører på nyhetene neste morgen at et hus i nabolaget hennes brenner, kjører han rett opp dit. Her møtes han av en storbrann og politimann Sæter (gjensyn fra Agenten) står parat med spørsmålene sine. Igjen befinner Sven seg midt i en politisak med begge beina, og han har tydeligvis ikke lært, for han holder tilbake informasjon som politiet garantert burde vite. Når jeg har kommet så langt, er jeg en smule irritert på den godeste helten vår, så jeg rett og slett må ta meg en liten pause, før jeg leser videre.
Det er uhorvelig spennende dette her, med bilkjøring, hyling og skriking, og mystiske forsvinninger. Samtidig får leseren ta del i et morsomt billedlig språk med nydelig bergensk vri.

Etter noen sekunder trakk jeg pusten. 
 - Synes du ikke dette er jævlig beleilig? spurte jeg retorisk og slo ut med hånden mot skiltet på døren. 
 - Det er lov til å ta ferie? spurte den ene konstabelen, men klappet igjen som en lettsmurt garasjeport etter et knusende blikk fra Svein Sæter. 

Sven er en skikkelig kløne, som ikke går til politiet med det han vet. Akkurat denne biten synes jeg er lite troverdig, spesielt med tanke på at han var gjennom noe lignende i forrige bok. Dumheten hans fører ham ut i livsfarlige situasjoner, i jakten på Solveig og sannheten. Heldigvis kommer vi ut av den delen hvor jeg irriterer meg over Sven, og fortsettelsen er som et løpsk ekspresstog.
Mot slutten blir alle tråder nøstet elegant sammen, og det hele avsluttes på en sånn måte at leseren får pusten igjen, før siste ord er sagt.

Det er travelt å være forfatter i disse nattåpent-tider, og i går kveld fikk jeg meg en hyggelig prat med Fredrik S. Fotland, når han satt og signerte bøker på det lokale shoppingsenteret. Englestrøk var den "vanskelige andre boken", og det gikk jo veldig greit, så når han i dag røpet at første spadetak er tatt for bok nummer tre i serien, steg forventningene om god bergenskrim også i 2014.

Fredrik Schmidt Fotland skriver så blekket spruter

Ni favner og dypere av Tom Ingar Eliassen - en novellesamling

Ni favner og dypere er Tom Ingar Eliassen sin debut som forfatter. På Kvalshaug forlag sin side, finner du et fint, lite intervju med ham om hvordan det er å være forfatter.

Etter å ha lest novellesamlingen satt jeg og klødde meg i hodet for å forfatte noen bevingede ord om boken, det var ikke lett å si hva den handler om, så jeg trengte litt hjelp. Forlaget sier heller ingenting om boken, annet enn å gi oss litt tekst fra boken som eksempel på skrivestilen hans. Jeg tar det som et tegn på at jeg ikke er den eneste som ikke klarer ordlegge meg.
Tekstene er til forveksling lik. Det vil si, han er trygg på sin egen skrivestil, og stilen er det mest fremtredende med det jeg har lest. Når boken er ferdig, og jeg tenker tilbake så kunne det vært en historie ikke tretten.
Den underfundige, tankefulle stilen minner meg om Merethe Lindstrøm, og henne liker jeg godt, så dette skulle være duket til en stor opplevelse.
Det som gjør at denne novellesamlingen ikke når de store høyder i mine øyne, er at jeg sitter å lurer på hva det er som skjer, og mot slutten blir jeg hengende litt, uten konklusjon. Språket er fullt av følelser, med spire til spenning fra tid til annen, men det veier ikke opp for mangelen på begynnelse og slutt.

Jeg gleder meg noe så jævlig. Det kan ikke beskrives. Det sitter liksom i skallen. Hadde jeg vært typen, ville jeg satt i gang med et rallende brøl, men jeg er ikke det. Jeg er ikke typen. Jeg holder det inni meg, som en skatt. Og jeg kan høre stemmen din; hvordan du gjør den om, hvordan du trøster og er mamma. Stolt og varm.
Men jeg må rekke det. Jeg må faen ikke komme for seint. 

Forlag: Kvalshaug

Utgitt: 2013

Sider: 198

Ant. noveller: 13

Kilde: Leseeksemplar

Chiles døtre av Carmen Rodriguez

Carmen Rodriguez er chilensk og lever som politisk flyktning i Canada. Historien hun forteller i debutromanen sin er på den måten preget av hennes egen flukt fra Pinochet på 70 tallet.

Dette skriver forlaget om handlingen: 
Tanias liv snus på hodet da hun får brev fra en dommer i Chile. Han forbereder rettssaken mot en av militærkuppets verste torturister og ber om en DNA-prøve. Han hevder at mannen som torturerte moren, er Tanias biologiske far.
I jeg-form forteller Tania, hennes mor og bestemor om sine dramatiske liv med lengsler, kunst, kjærlighet, lykke, frihetskamp og politisk vold. Vi følger livet til familien Martinez gjennom 70 år. 
Fra deres liv før militærkuppet i 1973 til tiden som fulgte, deres flukt til Canada som politiske flyktninger, og tilbake til Chile. Tre stolte kvinner som er både like og ulike.


I denne boken hoppes det i tid og det er tre forskjellige fortellerstemmer. Dette er tydelig markert med navnet på den som forteller, så det er ikke forvirrende. Boken er skrevet på en måte som gjør den vanskelig å legge fra seg, plutselig hadde jeg lest halve boken. Jeg synes det er veldig interessant, og skjemmes litt over hvor lite jeg kan om hvordan det var i Chile på denne tiden. En spennende og lærerik bok, som anbefales på det varmeste.
Soledad, Sol og nyfødte Tania ble i 1974 innvilget flyktningestatus i Canada, og reiste i eksil. Kun på denne måten slapp Sol ut av torturfengselet, og kunne ta seg av babyen sin. I boken ramses det opp 6 land som tilbød seg å ta imot flyktninger, Norge er ikke med på listen, men jeg gikk selv i 1. klasse i 1974 og kan huske for første gang å se utlendinger i nabolaget. Uten at jeg lærte meg ord som innvandrer, flyktning eller asylsøker, ble disse barna inkludert i skolemiljøet vårt.

Chiles døtre er en roman som er sted- og tidfastsatt i virkeligheten. Forfatteren skriver levende og overbevisende, og får meg til å tenke tilbake og føle sterkt for de som kuppet gikk hardest ut over. Den er også aktuell, for mange av Pinochets lover og bestemmelser gjelder fremdeles. I 1981 innførte diktatoren en reform som gjorde utdannelse til handelsvare, og i disse dager sloss studentene for at staten skal ta ansvar for høyere utdannelse til befolkningen.

Forlag: Juritzen

Sider: 299

Utgitt: 2012/på norsk: 2013

Kilde: Leseeksemplar
Terningkast: 5

Shoppestopp 2014 - fordi jeg fortjener det!

Det handler rett og slett om lykke. Et smartere og mindre forbruk kan ha god innvirkning på det varige lykkenivået vårt. Så det er flere grunner enn bare miljøhensyn, sosial urettferdighet og generell etikk, til å begrense shoppingen.
Et mer bevisst forhold rundt hva man eier og hvordan man har det, kan rett og slett gjøre oss mer lykkelige på sikt, og det er vel til syvende og sist hva de fleste ønsker seg mest, eller hva?
Dette er rett og slett en egotripp, selv om det kan se nobelt og asketisk ut.

Det var Irina Lee sin bok Shoppinfri som gjorde meg oppmerksom på at det er flere som går med sære ønsker om å ikke bruke penger på klær og fjas. Samme uken var hun gjest på Lindmo, og flere aviser har skrevet om dette sære fenomenet.

Den nyutgitte boken Happy Money: the science of smarter spending, av professorene Elizabeth Dunn og Michael Norton, fra henholdsvis University of British Columbia og Harvard Business School, gir noen gode svar på dette.
Ved hjelp av forskning viser de to forfatterne hvordan mengden av penger vi besitter har lite å si for det varige lykkenivået, mens derimot hvordan vi bruker pengene har stor innvirkning. Særlig peker de på at det å bruke penger på opplevelser gir mer positiv effekt, enn å bruke dem på materielle goder.

Dette er jo egentlig sunn fornuft, og intet nytt under solen. Damene på facebooksiden Stop shop 2013 forteller om svulmende kontoer etter de sluttet å shoppe. Først skal jeg bli lykkeligere, så blir kontoen min full, og til sist redder vi kloden. Tre ting på en gang, det er jo rene Kinderegget, nesten så jeg må gni meg selv i øynene for jeg tror jeg drømmer.

Argumentet at den lokale handelsstanden blir sure, holder ikke for meg. Vi bor på samme klode som de som produserer flesteparten av klærne vi går med. Der forsvinner drikkevannet, og jorden inneholder ikke lenger næring. I mine øyne er regnestykket enkelt: Skal de få det bedre, så må vår levestandard justeres et hakk ned. Hvis bieffekten av at jeg blir lykkeligere er at landsbyboere i Bangladesh får det bedre, så skal ikke jeg være den som klager.

Vil du følge med på denne hotte trenden, kan du melde deg på den åpne facebooksiden Shoppestopp 2014. Det finnes også en lukket gruppe som heter Stop shop for de som ønsker å være beviste forbrukere i 2014.

Reglene for min shoppestopp 2014 er:

• Ikke kjøpe klær, sko, bøker, pøh, pjask, tull og fjas til kropp og hus
• Slutte å gå inn i butikker på vei fra A til B, bare for å titte litt
• Det er lov å kjøpe nødvendig utstyr til barn som vokser
• Ikke betale for å trene, men løpe på fjellet
• Spise all maten vi kjøper, kun skrell i komposten (ja vi komposterer...)
• Strikke opp alt restegarnet som ligger og vansmekter

Det enkle er ofte det beste, derfor ingen flere regler. Heldigvis er husbonden også med på dette, så vi kan konferere tvilstilfeller med hverandre. Det kommer nok til å dukke opp noen sporadiske blogginnlegg om shoppestoppen min, hvis jeg opplever noe å "skrive hjem om". 

Moralsk støtte fra andre som skal slutte å shoppe er viktig, 

så legg gjerne igjen en kommentar til meg :)

Julenoveller av 21 forskjellige forfattere

Lars Saabye Christensen ~ Asbjørnsen og Moe ~Arne Berggren ~Alf Prøysen ~Amalie Skram ~ Gunnar Staalesen ~ Knut Hamsun ~Anne B. Ragde ~Jan Mehlum ~Levi Henriksen ~Jørgen Jæger ~ Cora Sandel ~ Tarjei Vesaas ~ Selma Lønning Aarø ~ Johan Borgen ~ Gro Dahle ~ Merethe Lindstrøm ~ Beate Grimsrud ~ May Grethe Lerum ~ Harald Rosenløw Eeg ~ Ragnar Dyresen.

Her var mange spennende navn, så det var med lite skjult forventning jeg startet denne boken. Min erfaring med noveller er heller liten, men etter å ha lest både Arkitekt og Julefortellinger nå i høst, føler jeg at jeg begynner å få dreisen på formatet.
Julenoveller starter med syv korte, tradisjonelle historier før det er Jan Mehlum sin tur med novellen "Engler - finnes de?" Denne er mer moderne i språket, lagt til bynære strøk i vår tid. Historien er fornøyelig, koselig og en smule moralsk, og jeg frydet meg da jeg satt å leste.
Så er det Jørgen Jæger sin tur med "Hvit jul". Det er alltid gøy å lese historier med handling i Bergen, og her får vi det. En fornøyelig liten sak, hvor jeg satt og forventet forløp og slutt, men fikk noe helt annet. Sånn skal det være! Neste mann ut er også bergenser, nemlig Gunnar Staalesen, og hans novelle heter "Bitter mandel". Det også publisert tidligere, men jeg har ikke hatt fornøyelsen. Et riktig Agatha Christie mysterium var dette, som jeg leste foran peisen med en kopp rykende varm sjokolade spesial til selskap.
Den lille smakebiten er fra Lars Saabye Chrisensens novelle "Hard jul". Dette er novellen som fikk meg til å le høyt ut i luften, og tenke på hvor spennende disse pakkene egentlig er for barna. Kanskje vi voksne glemmer det litt av og til?
 - Hva var det du sa?  
 - Jeg skriver ikke ønskeliste i år, gjentok Oskar. 
Faren løftet blikket bort til moren, en gaffel falt mot gulvet og landet ikke før Oskar reiste seg, takket for maten og gikk inn på rommet sitt for godt den kvelden.

Forbauselsen ble stor da jeg kom til Anne B. Ragde sin novelle "Og de skotter!" - den hadde jeg da nettopp lest i Julehistorier som Aschehoug ga ut i høst. Det samme skjedde noen sider senere, der er sannelig også Merethe Lindstrøm sin novelle "Snekkeren", den også publisert i år i Julehistorier.
Går det an da? Er det fritt frem å trykke historiene sine i så mange bøker en vil? Historiene var i mine øyne de beste i Julehistorier, så jeg skjønner at også Juritzen var fristet til å ta dem med i årets samling av julenoveller.
Jeg fikk meg en god dose med julestemning, da jeg tilbragte 2. søndag i advent hjemme alene foran peisen med bok og varm sjokolade. Anbefales!

Forlag: Juritzen

Sider: 270

Ant. noveller: 21

Kilde: Leseeksemplar

Varm sjokolade med en vri

Trenger du å muntre deg eller andre opp i denne våte førjulstiden? Da kan jeg anbefale deg å teste ut varm sjokolade, med opp til flere vrier. Mengden av "smakstilsetning" velger du selv etter smak og behag prinsippet.

Lag varm sjokolade på normalt vis av 1 plate kokesjokolade og 7-8 dl melk.
Ha så i følgende i hver kopp:

• 1 shott espresso eller annen sterk kaffe
• 1 stor ts honning
• 1 godt dryss chilipulver
• 1 dæsj konjakk 
• 1 overfylt spiseskje med pisket krem

Dette er balsam for sjelen, når det blir nytt foran peisen med en god bok i fanget.
Eller med musikk på øret, eller i selskap med mennesker som gjør deg godt.

Nyt 2. søndag i advent!!