Olsskavlen 1576 moh

Olsskavlen er høyeste toppen i Voss og Granvin kommuner, og hit tok vi turen i dag. Vi tok den gørrrrrre kjøreturen fra Bergen til Reime før vi var riktig våken og kunne skjønne hva vi holdt på med.
Turen starter fra en liten parkering på Voll (litt forbi Reime) hvor det kostet den nette sum av kr. 10,- å stå parkert om dagen.



Først krysset vi jernbanelinjen på egnet sted rett nedfor parkeringen, for så å forsere elven på dertil egent bro. Første timen gikk på koselig skogssti opp til noen setere. Stien er dyp og vegetasjonen "ruler" så hvis det er vått i gaset ta på regnbukse. Ved hyttene ta til høyre med en gang (ikke se etter sti), og du vil se broen som tar deg tørrskodd over elven. På andre siden finner du et sauetråkk opp til en saltstein, som er grei å følge, men ved saltsteinen er det slutt på sånn luksus som sti å gå på.
Da er det bare til å legge i vei ut i lyngen, og opp steinuren. Siden turen opp bare er 6 km. og det er 1000 høydemeter som skal klatres, så sier det seg selv at det er rimelig bratt. Fjellet er helt unikt, med masse forskjellige arter, mye løsmasse å skli i, og temmelig glatt i begynnelsen. Det er ikke noe merking, men et par småvarder kan sees. Vi hadde tåke i øvre del og så ikke så mye, før den første store varden. Varden som var vårt mål ligger noen hundre meter lenger innpå, og her finner en bok å skrive seg inn i.

Vi brukte 3 timer og 20 minutter opp inkl. en liten spisepause. Med returen hadde vi 6 turtimer i beina, og mine knær nekter plent å gå på tur på minst fjorten dager.

Frode nyter utsikten på vei ned

By-ferie i en uke

Da var siste ferieuken over for min del. Frode har vært i jobb denne uken og vi andre har holdt oss i nærheten. Siden været har vært kaldt og grått i Bergen har det i tillegg til noen småturer, blitt kino og basseng på oss. I dag besøkte Sondre og jeg Stemmemyren for første gang. Her var det nesten ikke folk, og musklene mine kom med et unisont ahhhhhhhhhhhhhhhh...... da jeg tok de første takene i det temmelig varme vannet. 4,5 timers tur med Hildegunn i går fra by`n over Varegga og ned på Rolland kjentes godt i kroppen i dag, så litt svømming var virkelig tingen. Sondre har blitt en sann delfin i vannet, det på tross av at vi ikke har gått på babysvømming og siden jeg ikke er fan av klorvann, så har det ikke blitt mye svømmetrening på ham. Sondre mente at det var perfekt vær for fiske nå, så dagen avsluttes med stang i Lonevannet for deres del, mens jeg har lest ferdig boken min og skal ta en piruett i huset.
Mandag begynner jeg i splitta ny jobb. Min egen barnehage, min egen avdeling med mine egne barn, dette skal bli kjempegøy, jeg gleder meg :)
Frode med dagens fangst, 1 minigjedde

Alamar - sommerens godfilm

I dag var det meldt regn og Sondre og jeg bestemte oss for å tilbringe ettermiddagen på kino. Vi valgte oss en "voksenfilm" som viste seg å være utrolig bra. Den heter Alamar og er en kryssning mellom dokumentar og drama. Den er laget tilsynelatende uten manus og regi og skuespillerene opptrer under sine egne navn.
Natan (5) har italiensk mor og mexicansk far. Foreldrenes forhold er slutt og Natan har flyttet til Italia med moren. Denne sommeren skal han bli med på ferie til farens fiskerlandsby. Her lever de i pakt med naturen, drar ut på fiske og opplever en magisk verden, når de utforsker livet under vann. Vi blir med på en reise inn i barndommens rike der tiden opphører og harmonien med naturen er total. Farens familie er av maya-slekt og lever av og på sjøen, ved et av verdens største korallrev. Filmen viser med stor varme forholdet mellom far og sønn - nærheten til naturen og livet på sjøen. Her er vi langt fra den norske virkelighet - det finnes ingen redningsvester; og rundt dem svømmer alligatorer.
Denne filmen kan anbefales på det sterkeste. Godt å få perspektiv på hvordan vi lever, med tempoet vårt og alle tingene vi "må" ha rundt oss.
Litt eiendommelig start fikk vi på opplevelsen da damen som tok i mot billetten da vi skulle gå inn til filmen, så først på Sondre så på meg og sa at dette muligens ikke er en film for barn. Litt seint å si det når vi er på vei inn, og hva tenker de? Bare for det ikke er tegnefilm med snakkende dyr så skulle det ikke passe for barn? Jeg vil påstå filmen passet veldig godt for barn, da det var masse flotte naturbilder, masse handling som vi ser gjennom øynene til Natan, og lite prat. Sondre storkoste seg og hadde ikke problemer med å følge med i handlingen.

Flott tur på Hardangervidda

Turen går til Hårteigen 1690 moh. som er høyeste toppen i Ullensvang Kommune.
Vi kjørte fra Bergen i regn og parkerte i Øvre Eidfjord på ettermiddagen. Da hadde regnet gitt seg og vi fikk en fin tur inn til Vivelid Turisthytte på 1 time og 10 minutter. Her ble vi godt mottatt av vertskapet. De laget deilig hjemmelaget middag til oss og vi hadde hytten for oss selv den natten.
Etter frokost la vi i vei mot Torehytta. Turen gikk i flott terreng, det var varmt nok til å gå i shorts og t-sjorte og vi koste oss. Vading gikk lett når vi har crocks i sekken, og vinden gjorde at myggen ikke var så plagsom.

Torehytta hadde hyttevakt og godt var det for han tok seg av alle tyskerene som tok seg til rette. På kvelden var Hårteigen opplyst av de siste solstrålene som ga en trolsk stemning.
Så kom dagen hvor vi skal klatre opp skaret og bestige Hårteigen. Det er en times vandring bort til oppstigningen, og her satt vi fra oss sekkene. Vi var alene i skaret så vi slapp å passe på å ikke sparke stein på andre. Oppstigningen starter med steinras, og går over i løsmasse mot slutten. Nesten på toppen må en klamre seg til noen tau og litt wire for å komme helt opp. Sondre forserte tauene, men wiren var festet høyt oppe, så her meldte han pass. Frode og jeg satt med Sondre og gikk opp hvers en gang. Varden ligger 10 min. innpå platået, men er lett å finne. Vi var heldig og hadde flott klarvær, og kunne se Folgefonnen på ene siden og Hardangerjøkulen på andre siden.
Returen ble lang da vi bestemte oss for å gå helt til bilen. Først passerte vi Hadlaskar hvor vi egentlig skulle overnattet. Her kjøpte vi ferske rundstykker og smurte oss en ny runde med myggspray.Videre gikk turen på kjempeflott sti forbi Hedlo Turisthytte hvor jeg fikk låne doen, (vannklosett!) og Frode fikk seg en Cola. Vi voksne kjente det godt i kroppen når det var noen timer igjen, men heldigvis hadde vi Sondre med oss, han bar oss frem på sitt gode humør og enorme glede av å gå i fjellet.
Etter 11,5 timer var vi i bilen, ca. 32 kilometer hadde vi gått denne dagen, og vi var bra slitne. Vi hadde flaksen på vår side og kjørte rett på fergen, og etter et lite is stopp på Voss, var vi hjemme før midnatt.

Tur til Hårteigen 1690 moh.

Hårteigen er høyeste topp i Ullensvang Kommune, og dit må jo vi. Det er ikke bare bare for det er ikke hvert år skaret opp er isfritt og det er mulig for menigmann å ta seg fram. Vi har snakket med de på Vivelid Turisthytte og hun tenkte som oss, at siden det har vært lite snø, så er skaret muligens isfritt. Vi gjør et forsøk. Vi kjører til Eidfjord og går inn til Vivelid i kveld. Så tar vi den lange turen innover vidda mot Hadlaskar i morgen. Om vi overnatter der eller på Torehytta får vi se på formen og været.

For et høstlig Bergen vi kom tilbake til

Etter en lang ferie på veien, tok Fjordline oss fra Hirtshals, og plutselig var vi tilbake i Bergen. Det føltes nesten som om noen nappet vekk ferien og plasserte oss midt i høsten. Her er det regn, tåke og 15 grader. Mellom øktene på vaskerommet ikledde jeg meg fult regntøy og "tok runden".
Det satt langt inne, men i dag meldte jeg meg inn i Sprek247. Dette er et nytt senter som skal åpne bare 2 minutter fra huset vårt. Det er ubemannet og åpent hele døgnet, så det er et spennende nytt konsept. Ikke det at jeg har behov for å trene om natten, men tilgjengelighet og pris var det som skulle til for å slå til.

Siste ferieinnspurt for i år

Mandag kjørte vi fra Tønder og Møgel Tønder etter å ha sett på diker og sluser. Vi spiste lunch i Kolding, og var innom Danmarks høyeste topp, før vi kastet anker i Billund Kro. Her fikk vi et flott stort rom, men som vendte ut mot puben under, så selv om rommet var røykfritt fra vår side, ble det jo ikke det, med en gang vi åpnet vinduene.
Tirsdag var det tid for Legoland. Vi var her for 3-4 år siden, men Sondre har vokst litt siden det, og det var mye gøyere for ham denne gangen. Vi må ha kost oss for vi presterte å bli i parken i 8,5 time. Det var tydelig at det er flest skandinaver her, og de har begynt på ferie alle som en, for her var det køer. Noen "rides" droppet vi pga. køen, men gutta boys fikk no snurret seg nok. Det lukter sur frityr over hele parken, og vi var litt skeptisk til om vi skulle få oss noe skikkelig mat, men heldigvis hadde de en buffè som var akseptabel.
I morgen takker vi for oss på Billund Kro og kjører til Hirtshals for å ta båten hjem til Bergen.