En helg i Oxford med gode venner - kultur og halvmaraton

Det blomstrer fremdeles selv godt uti oktober her i Oxford

Dette har vi gledet oss til lenge, en helg i Oxford med påfølgende to halve dager i London. Vi fløy til Gatwick og tok toget på direkten til Oxford. En liten spasertur fra togstasjonen fant vi hotellet vårt Bath Place Hotel, som ligger midt i gamlebyen og vegg i vegg med pub`en Bill Clinton røykte ulovlige stoffer under studietiden.

Rommet vårt var inn døren til høyre, puben tvers over "gaten" 

Turf Tavern er også stedet hvor den tidligere australske statsministeren Bob Hawke endte opp i Guinnes rekordbok da han i 1963 drakk "a yard of ale" på 11 sekunder. Men, pub`en er mest kjent for (og markedsført som) en av Inspector Morses absolutte favoritter.

Etter å ha sjekket inn på vårt ultrakoselige hotell, hvor ikke en vegg eller et gulv var i rett vinkel, tok vi oss en runde i byen. The Kings Arms ble puben hvor vi slo oss ned, en stor livlig pub som er et blikkfang i byens gatebilde. Målgangen i Oxford Marathon på søndag er også rett bak denne puben.

The Eagle and Child var vannhullet til Lewis Carol som skrev Alice i Eventyrland og JRR Tolkien. De gikk under navnet The Inklings literary group, og møttes her. Oxford oser av historie, og også litteraturhistorie, så for en bokelsker som meg var det som å komme til himmelen å være her.

På Bodleian bibliotek var det en fin utstilling om Jane Austen

Bodleian Library er kanskje verdens mest kjente bibliotek. De har over 160 hyllekilometer med bøler, og en utgave av alle bøker som er utgitt i UK.

Byen har en stor, fin Waterstones og merkelig nok var de to bøkene jeg hadde planer om å kjøpe, utstilt rett innenfor døren. Normalt leter jeg lenge før jeg finner det jeg har på listen, men denne gangen ventet bøkene på meg.

Vi var på et innendørs marked som var kjempefint, hvor vi falt for duften av fersk pai, og drakk kaffe i kirken. Her er det ca 40 små butikker av god kvalitet, og et fint sted å tilbringe en times tid.

Covered Market midt i Oxford

Engelsk mat på sitt beste

Vi drakk kaffe på Vaults & Garden i St. Mary`s Church 

Oxford University består av 38 forskjellige colleger, og byen er tydelig preget av alle studentene som holder til her. Denne helgen var det i tillegg oppstart av trimesteret Michalmas, så i tillegg til ungdommene var også foreldrene deres i ferd med å hjelpe til med innflyttingen.
Christ Church College er et av de flotteste collegene i Oxford, spisesalen her, The Hall, er kjent som spisesalen i Harry Potterfilmene.

Christ Church College grunnlagt i 1524

Oxford er preget av sine vakre, mursteinsgrå bygninger, og blikkfang er Radcliffe Camera og ikke minst Hertford Bridge. Hotellet vårt lå like ved disse to landemerkene, så de så vi mange ganger. Radcliffe Camera ble  bygget i 1749 som et bibliotek, nå fungerer det som en lesesal for Bodleian Library, og er ikke åpen for publikum.

Hertford Bridge eller The Bridge of Sights

Radcliffe Camera

I Oxford er den foretrukne fritidssysselen punting. Vi prøvde ikke dette, men hadde stor glede av å se andre gjøre det. Her skal en stå bakpå farkosten, og stake seg vei på den grunne kanalen.

Lørdag deltok vi på en felles tur ut til Blenheim Castle. Her var det nydelig, men gedigent, og det var lett å la seg overvelde av all pump og prakt. Bussturen fra sentrum tok ca en halv time, men det var absolutt verdt det.

Blenheim Castle

En liten del av hagen/parken rundt Blenheim

I tillegg til all denne kulturen ble det mye mat, drikke og sosialt samvær denne helgen, middagen på The Trout Inn må jeg bare nevne til slutt, for en flottere sted å oppholde seg enn dette, skal du lete lenge etter.

Visit England sitt bilde av The Trout Inn

Jeg gir meg ende over for et fantastisk opplegg guiden vår Karl Magnus har snekret sammen for oss, og gjengen fra Varegg som vi reiste med var virkelig det beste reisefølge vi kunne fått.
Teksten jeg har skrevet her er bygget på Karl Magnus sin "blekke" som vi fikk før vi reiste. Denne var så innholdsrik (og morsomt skrevet) at noen annen guide til Oxford trengte jeg ikke.

Karnas arv av Herbjørg Wassmo - tredje bok i Dinatrilogien

Herbjørg Wassmo er en fantastisk reflektert forfatter som jeg har lest mye av. Når hun i høst kom ut med en oppfølger til Dina-trilogien, heiv jeg meg rundt for disse tre bøkene hadde jeg ikke lest. Siden bokhøsten er i gang og jeg har massevis jeg vil lese, valgte jeg lydbokversjonen av trilogien, noe jeg ikke har angret på.

Litt om handlingen i bok III:
Når handlingen begynner er Benjamin fremdeles i København. Han har gjort en dame med navn Karna gravid, men hun dør i barsel, og barnet som også blir kalt Karna, bor hos sin gamle bestemor. Han forelsker seg i sin eneste venns forlovede, og disse to forholdene, sammen med at hans mor Dina har blitt borte for ham, gir ham betydelig hodebry.

Heldigvis dukker Dina opp i handlingen ganske tidlig, og jeg som kjedet meg litt gjennom Lykkens sønn sukket lettet over at stemningen fra Dinas bok er tilbake.

Jeg nyter å være til stede i Dina og Benjamins møte i København. Det skildres som et slag med sjakk, og vi blir godt kjent med Benjamin. Han er uteksaminert lege, og etter Dina reiser tilbake til Tyskland hvor hun har oppholdt seg, tar han med seg lille Karna og reiser hjem til Reinsnes.

Her har livet gått sin skjeve gang, men forholdene er ikke så gode i det ærverdige handelsstedet. Sildefisket har skjært seg flere ganger, og Anders sliter med å skaffe nok skilling til vedlikehold og investeringer.
Benjamin finner seg ikke til rette på hjemplassen. Han skal livnære seg som doktor, men blir sjøsyk og takler dårlig at han må i båt for å nå pasientene sine. Her bor også Hannah, hans barndomsvenn, og Benjamin dras mellom følelsene sine for henne og for Anna i København.

Etter at Benjamin har gjort sine hoser grønne hos Hannah, dukker Anna plutselig opp på Reinsnes, og hun reiser ikke hjem igjen. Livet blir annerledes for både Benjamin og Karna, men det er ikke før Dina igjen gjør sitt inntog på hjemstedet at ting virkelig begynner å skje.

I sin fortvilelse over å ikke bli sett av Benjamin, gifter Hannah seg med Wilfred Olaisen. Han ser først ut til å være et godt parti, men hans sterke sjalusi på Benjamin gjør at Hannah stadigvekk blir slått helseløs. Benjamin prøver å hjelpe, men gjør bare vont verre ved å vise seg nær Hannah.

Så nærmer vi oss slutten, åh... for en slutt! Selv etter 24 timers lytting følte jeg at de siste tre timene skulle vært doblet. Alle løse tråder blir flettet nensomt sammen. Forsoning og tilgivelse er det som står i høysetet, og starten på første bok blir elegant føyet sammen med slutten på denne siste boken.

Det er hjerteskjærende å høre Dinas siste kamp, hvor ubearbeidede følelser fra barndommens store traume kommer til overflaten. Like sterkt er det å følge Annas samtale med Wilfred Olaisen, hvor en kan kjenne på kroppen hvordan skyld og fortvilelse kan ete en opp innenfra.

Dina-trilogien er en historie med mange sterke kvinner, og når Karna i begravelsen til Dina, tilstår på farmor Dinas vegne, drapet på Jacob og Leo, sitter jeg nesten og gaper. Dette gir en slags forløsning av all sorgen som må ha tynget Dina gjennom hele livet, samtidig som Karna øyner fremtidshåp ved å se Peder, pappa og Anna sammen.

Karnas arv er en lang bok, men den blir aldri kjedelig for den er handlingsmettet til tusen. Skildringene av forholdene på 1870 og -80 tallet er utrolig gode, og beskrivelsene av livene de levde, og måten menneskene tenkte på, er så levende at jeg føler at jeg er der.
Folk emigrerer til Amerika, kvinnfolk kan ikke ha ærefulle verv, det er mye som er skamfullt og spesielt kvinnene må passe på sin ære.

Lille Karna er født med fallesyken, eller epilepsi som vi kaller det i dag. Det er spennende å følge med på hvordan hun blir sett på av medelever og også andre voksne, men diskusjonene doktor Grønelv har med professoren, far til Anna og andre gir et flott bilde av hvordan selv de kyndige famlet for å finne ut av denne "rare" sykdommen.

Dette er en av de beste lytteopplevelsene jeg har hatt noen sinne. Gørild Mauseth leser helt fenomenalt, stemmen, dialekten og innlevelsen passer perfekt til denne boken. Jeg har hørt Dinas bok, Lykkens sønn og nå Karnas arv før jeg skal lese Wassmos nye oppfølger til trilogien, Den som ser, et maratonrace jeg gjerne anbefaler deg å ta ☺

Kleppanrova har skrevet en flott omtale av boken!

Her har jeg skrevet om Herbjørg Wassmos besøk i Bergen nylig

Forlag: Lydbokforlaget

Utgitt: 1997/lyd: 1998

Lyttetid: 24 timer og 11 min.

Kilde: Kjøpt selv

Herbjørg Wassmo på Litteraturhuset i Bergen i september 

Forfatterne kommer!

I kveld var tiden kommet til Gyldendals høstlansering, et arrangement som fant sted på Ole Bull Scene. Vi ble bevertet på beste måte, og mitt spontane spørsmål om å få salaten uten kjøtt, ble innfridd på få straxer.
Gyldendal fokuserer mer på å få forfattere ut til folket, enn å gå gjennom bokhøsten i detalj, så etter en superkort gjennomgang av noen av de nye titlene, var det duket for forfatterbesøk på scenen.

Heidi Linde var først ut, og hun fortalte om sin nye roman Talte dager. Jeg fryder meg over å ha boken i hyllen, og plukker den med meg som en av to som skal få være med på langhelg til Oxford til helgen.

Heidi Linde som snakker om din nye roman Talte dager

Ørjan Karlsen er kanskje kjent for mange for sine bøker for voksne. Nå har han tatt steget inn i barns fantasyverden og skrevet den første bok i det som skal bli en serie på fire. Nattspeilet heter den første boken, og måten han skildret innholdet gjorde at jeg gjorde meg et notat i margen.

Ørjan Karlsen blir intervjuet om sin nye fantasy Nattspeilet

Cecilie Enger var neste mann på podiet. Hun kom tidligere i høst ut med romanen Pust for meg, en roman som jeg har lest og likte veldig godt. Det var spennende å høre henne snakke om boken sin, og siden jeg lyttet meg gjennom lydbokversjonen hvor hun leser selv, ble det et fint gjensyn, ikke bare med bokens handling, men også med stemmen til forfatteren.

Cecilie Enger forteller om sin roman Pust for meg

Levi Henriksens nye utgivelse Her hos de levende har jeg også lest. Det er en flott beretning om hans far og andre i slekten. Jeg likte denne boken veldig godt, til tross for at jeg ikke er så glad i "virkelighetsromaner". Levi var ikke verre på det at han spilte og sang for oss, teksten som står på aller siste side i romanen hans.

Mona B. Riise i samtale med Levi Henriksen

Sara Døscher har skrevet boken Vin til folket. Dette er en bok som skal lære oss dødelige å bli gode vinkjennere. Hun vartet til og med opp med en liten vinsmaking i kveld, hvor vi fikk lukte og smake på en Chardonnay og en Sauvignon, noe som var veldig lærerikt og artig.

Mona og Sara Døscher i munter passiar under vinsmakingen

Herbjørg Wassmo var siste mann ut i kveld. Den som ser ligger nå klar i hyllen min, etter at jeg har hørt meg gjennom Dina-trilogien. Det er ikke lenge siden jeg hørte henne snakke om boken, men seansen i kveld ble ikke en repetisjon av forrige gang. For en dame, jeg har stor respekt for hva hun har fått til, og gru-gleder meg til å lese oppfølgeren til Dina-trilogien.

Herbjørg Wassmo forteller om sin nye roman Den som ser

Jørgen Lier Horst sendte oss en videohilsen, hvor han skrev autografer i en svær bokhaug. Dette var bøkene som skulle til Bergen, og når vi åpnet boknettet vårt, lå den sannelig oppi der, sammen med en notisblokk som kunne brukes når vi selv skulle løse Katharina-koden. I boknettet lå også Peter Frankopans bestselger Silkeveiene, en historiebok som etter sigende vil gi oss en ny verdenshistorie. Denne mursteinen skal jeg spare til juleferien!

Takk for selskapet Beathe og Svein, og takk til Gyldendal for en kjempefin kveld!

Min omtale av Pust for meg og Her hos de levende finner du ved å klikke på titlene.

Julia og nordlyset av Cathrine L. Wilhelmsen

Julia og nordlyset ble liggende litt i bokbunken min, rett og slett fordi jeg skimtet en julenisse da jeg flippet gjennom den. Nå har kakemennene kommet i butikkene, så da var det ingen vei utenom.

Forlaget om boken:
Hvordan kan man hjelpe de voksne når man bare er en liten jente?

Julia er yngstedatteren til selveste julenissen. Pappa jobber hardt, slik voksne ofte gjør, og er helt utslitt av presset om å få levert pakker til alle barn i tide. Julia vil så veldig gjerne hjelpe pappa, men hvordan – hun er jo bare fire år? Løsningen finner hun i å minne ham på hvem han egentlig er.


Boken er en nydelig fortelling, utsmykket med flotte illustrasjoner av Christoffer Paulsen. Det er en fin historie som vil fengsle barna, med en liten moralsk pekefinger til de voksne, om å huske det som var viktig for oss, da vi var små.

I handlingen får også barna en smak av alvoret de voksne må forholde seg til når det gjelder arbeid og tidsfrister. Med litt moral og mye magi har dette blitt en fortryllende magisk historie.

Hvis du fremdeles undrer deg over hvordan julenissens slede kan fly i luften, ja da er dette boken for deg! Jeg gleder meg til å ta boken med i barnehagen og drysse litt stjernestøv over barna i førjulstiden.

Forlag: WilhelmsenWinther

Utgitt: 2017

Sider: 56

Kilde: Leseeksemplar

Melk og honning - poesi av Rupi Kaur

Det er alltid spennende å lese bøker som blir presentert som bestselgere, men siden Rupi Kaur sin diktsamling har lagt 37 uker på bestselgerlistene i Amerika, og var tilbake som nummer 1 igjen i uke 36, så må det jo være noe der som fenger leserne.

Forlaget presenterer:
Melk og honning er bokfenomenet som har fått unge kvinner over hele verden til å lese poesi. Stjerneskuddet Rupi Kaur treffer leserne rett i hjertet med sine enkle poetiske tekster basert på egne erfaringer. Hun skriver både om den dypeste smerte og den største kjærlighet, og med et tydelig ønske om å sette ord på den kvinnelige erfaringen. Mange av diktene ledsages av Kaurs vakre illustrasjoner.

Forlag: Kagge

Utgitt: 2017

Sider: 

Kilde: Leseeks

Dette er en diktsamling som traff noe i meg. Jeg har lest den og lest i den, flere ganger, så på den måten skiller leseopplevelsen seg ut fra andre diktsamlinger jeg har lest. Dette er rå hverdagspoesi på sitt beste, lett for leseren å kjenne seg igjen i.

Samlingen er delt i fire deler som har overskriftene: smerten, kjærligheten, bruddet og helbredelsen. Titlene forbereder leseren på det som skal komme, og setter stemning for videre lesning.

når moren min åpner munnen
for å føre en samtale ved middagsbordet
dytter faren min ordet hysj
mellom leppene hennes og ber henne om 
aldri å snakke med munnen full
det er slik kvinnene i familien min 
lærte seg å leve med munnen lukket

Smerten er til å ta og føle på i dette diktet, noe annet er det med det neste som oser av kjærlighet.

jeg hadde løyet hvis jeg sa 
at du gjør meg målløs
sannheten er at du gjør 
tunga mi så svak at den glemmer
hvilket språk den skal snakke


Bruddet et det største kapitlet og også det som hadde de sterkeste diktene. For meg som, (bank i bordet!) ikke har erfaringer fra denne delen av livet, ble det allikevel ikke det kapitlet jeg satte mest pris på.

jeg måtte dra
jeg var lei av
å la deg
få meg til å føle meg
noe mindre 
enn hel


I kapitlet med navn helbredelsen fant jeg flere dikt om ensomhet, og selv om jeg ikke kjenner meg ensom, men trives i mitt eget selskap, appellerte disse diktene til meg.

forelsk deg

i ensomheten din

I mine øyne er Melk og honning poesi av høy kvalitet. Diktene er folkelige og spiller på de fleste strenger med sitt hverdagslige språk. Anbefales gjerne videre, også til de som normalt ikke leser dikt.

Månedsoppsummering for lesemåneden september

Det er forskrekkelig så fort månedene fyker forbi, og denne måneden har vært ekstra travel. Sykkel VM har preget Bergen, noe også det varme sommerværet har gjort, så jeg er litt ute av synk for tiden. Litt har jeg lest, men mye tid har gått med på å høre alle tre bøkene om Dina, så det blir ikke noe høy uttelling på leselisten.

Når det handler om andre kulturelle og boklige arrangementer har jeg heldigvis noe på listen, til tross for at jeg ikke kom meg på Bokbloggertreffet i år.

Jeg er veldig glad i bildene til Lisa Aisato, så denne måneden får hun illustrere oppsummeringen min.

Bøker lest i september: 

1. Jørgen Jæger - Guden - 6
2. Herbjørg Wassmo - Lykkens sønn - 4
3. Levi Henriksen - Her hos de levende - 5
4. Rebecca Wexelsen - Så faller jeg - 4
5. Britt Karin Larsen - Av lys er du kommet - 5
6. Torkil Damhaug - Glasshjerte - 5
7. Rune Christiansen - Fanny og mysteriet.... - 4
8. Tracy Chevalier - Den nye gutten - 4
9. Roy Jacobsen - Riegels øyne - 6
10. Merete Junker - Vannmannen - 5
11. Cathrine Wilhelmsen - Julia og nordlyset - 5
12. Malachy Tallack - Atlas over u-oppdagede øyer - 4

Krim: 3

Romaner: 6

Dikt: 1

Sakprosa: 1

Barn: 1

Månedens overraskelse må bli Her hos de levende, som jeg likte godt til tross for at det er en roman fra virkeligheten. To bøker svarte ikke til mine høye forventninger, mens Jæger & Jacobsen absolutt innfridde. 

Får inderlig håpe at oktober ikke "forsvinner" like fort som denne måneden. Jeg har tenkt å få lest Herbjørg Wassmos Den som ser, etter å ha hørt meg gjennom de tre bøkene som Dina-trilogien består av. Ellers har jeg ikke andre ambisjoner enn å få lest mest mulig fra ventebunken :) 

Månedens kulturelle innslag:

For å begynne med slutten, Juritzen og Vegas høstlansering i vakre Villa Terminus sammen med Beathe. Jeg har gått i kloster! Kagge og Stenersen hadde også en flott lansering denne måneden. Jeg deltok på performance-kunst for første gang, samme dag som jeg var på babyteater for første gang. Tidlig i måneden fikk jeg oppleve Herbjørg Wassmo i samtale på Litteraturhuset. Første høstlansering ut var den til Cappelen Damm. I tillegg har jeg vært på en merkelig konsert med Susanne Sundfør, og sett Ibsen samlede på DnS. Den deiligste dagen i september var allikevel den dagen Hildegunn tok meg med ut for å padle kajakk rundt Lysøen, en varm solfylt septemberdag hvor jeg badet i sjøen for første gang på mange år.

God bokmåned alle lesegale!! 

Stoltzehelg 2017

En bit av heiagjengen som klamret seg fast på toppen av kleiven - disse er det lyd i!

For et eventyr det er å være tilstede under det årlige motbakkeløpet StoltzekleivenOpp! Selv løper jeg ikke, men legger mange treningsturer til denne bakken. Hovedløpet hvor eliten deltar finner sted om lørdagen, men allerede fredag er det mange som får prøvd seg. Arrangementet avsluttes søndag med familieløp, uten tidtaking men med mange gøye aktiviteter for barna. Betaler du startkontigent og får nummer på brystet får du også den ettertraktede t-skjorten.

Selv har jeg slått alle rekorder ved å være i Stoltzen torsdag, fredag, lørdag og søndag - fire dager på rad, det er ikke hverdagskost for min del.
Torsdag gikk jeg ganske alene og studerte alle forberedelsene som var gjort til løpshelgen. Turen min gikk helt opp til Rundemanen og ned igjen, og jeg nøt det som skulle bli den nest siste finværsdagen etter "tørkeperioden" vi har vært inne i.

Fredag ettermiddag skulle vår gode venn Øivind løpe, så jeg ble hentet på jobb av Frode og vi suste avgårde for å ta bakveien opp til målområdet. Frode hadde løpt på formiddagen, men da hadde jeg ikke mulighet å være med opp for å heie. Regnet kom da vi var på retur etter å ha heiet på Øivind, så jeg fikk vennet meg til det våte fra oven, før lørdagen.

Øivind løp sitt første Stoltzeløp i år

Lørdag var det eliten sin tur, og siden jeg er så heldig å kjenne noen av de raskeste løperne i Bergen var det ekstra gøy å være med og heie. Da Thorbjørn og Stian hadde fått sine medaljer (nr. 2 og 3) var det tid for resten av gjengen. Det ble ingen løyperekord i år, siden vinneren fikk tiden 8:04, bare de som har gått opp her, vet hvor usannsynlig fort dette er.

Stian Angermund Vik og Thorbjørn Ludvigsen nummer 2 og 3 i årets løp

Noe som har blitt en tradisjon etterhvert, er å henge igjen etter eliten, og få med meg Hildegunn og Jan Arne sine løp. De løper med BKK, som alltid kommer like etter eliten. Tar jeg ikke helt feil perset de begge to, så de kan sannelig være fornøyd med innsatsen.

Jan Arne og Hildegunn, to sprekinger som satte ny pers begge to

Søndag var det barnas tur å gå i Stoltzen. Allerede kl. 10:05 var lille Oda klar sammen med bestissene sine, og med t-skjorte og nummer på brystet bar det oppover. På toppen var en speidergjeng i sving med bålbrenning og servering av kaffe og lekkerbiskener. Videre på turen mot Skredderdalen kunne barna være med på flere forskjellige aktiviteter og de som var litt eldre kunne delta på naturkviss.

Takk for en kjempeflott Stoltzehelg Varegg!!

Da vi gikk hjem på fredag fikk vi gleden av å kjøre en dame fra østlandet fra Eidsvåg til Vareggs lokaler i Sandviken. Hun hadde gått helt feil da hun skulle tilbake til Badstuen, og spurte oss i det vi skulle sette oss i bilen i Eidsvåg, hvor Sandviken ligger. Siden hun skulle nå et fly tilbake til det tørre østland, var det bare å hive seg i bilen å få dama trygt avgårde.
Det samme skjedde meg om lørdagen da jeg returnerte til bilen i Eidsvåg, da var det en mann om kom løpende. Helt borte ved Åsanesiden av Munkebotn nådde han meg igjen, og han spurte meg hvor Sandviken sykehus er.... Kanskje et skilt strategisk plassert når vi kommer ned til Munkebotn, hadde vært på sin plass??

Stoltzekleiven Opp ble arrangert første gang i 1979, som en markering i forbindelse av Fjellveiens 100-års jubileum. Etter dette har løpet blitt arrangert hvert år, men det er kun i senere tid at antall påmeldte har vært formidable 5000 :)