fredag 15. november 2013

I dag tennes julebelysningen i Tivoli og kulturkjerringene tar turen

Julebelysningen ble tent i Bergens gater i går, i Regent Street forrige helg og i dag er det København som tenner sine tusen lys i Tivoli. Takket være taktfast sparing på felles konto kan to gode venninner og jeg med ujevne mellomrom dra på tur, og i år rant kontoen over akkurat i disse dager. Valget falt på København, en kjekk by å reise på helgetur til.
Kjent valuta, kjent språk, kjente gater og kort flytid - altså godt innenfor komfortsonen. Mulighetene er mange, det eneste vi har bestilt er et besøk i operaen, med Othello på programmet, ellers er vi klar for det meste.
Kamera er med, så så det dukker sikkert opp et lite billedbrev på mandag.
Medbrakt bok: Sjiraffen av Dan Takle

G o d   h e l g!

torsdag 14. november 2013

Gravrøvergåten av Jørn Lier Horst - bok nummer 4 i Clue serien

Fire spennende bøker for barn mellom 8 og 14
Endelig har Gravrøvergåten kommet i butikkene. Dette er bok nummer 4 i Jørn Lier Horst sin serie for store barn, som han har kalt Clue. Jeg var på et forfattertreff med ham da han ga ut den første boken, og da forklarte han følgende:

 - Det skal komme 12 bøker i Clue serien
 - I hver bok er det en sak som de tre barna løser
 - En annen sak blir introdusert i den første boken, og denne får sin løsning i bok nummer fire. Så blir en ny sak introdusert i bok fire, som får sin løsning i bok nummer åtte. Det er tilsammen tre sånne mysterier som varer over fire bøker.
 - I tillegg er det et mysterie som vi så smått får kjennskap til i den første boken, hvor vi får løsningen i bok nummer tolv.
 - Som en ekstra bonus presenterer han en filosof i hver bok. Handlingen i boken speiler filosofens tanker, så vi voksne som kan litt om filosofene kan gjette oss frem til hvem som er bokens filosof. På slutten finner du en 2-3 siders presentasjon som er veldig interessant og lærerik.

Denne serien er beregnet på barn fra 8 til 14. Sondre er snart 12 og begynte på serien da den første boken kom ut for noen år siden, og liker bøkene veldig godt. Den første boken leste jeg høyt for ham, men etter det har han lest selv. Gravrøvergåten har han lest selv, men jeg lånte den og leste etter han hadde lagt seg, sånn at vi kunne snakke om den.

Litt om handlingen:
Det skjer ting om natten i Skutebukta. Cecilia, Leo og Une oppdager at noen har spadd opp gamle graver på kirkegården, men det viser seg at den gamle kirken også rommer andre mysterier. Den gamle Kutter-presten sies å gå igjen der, og for mer enn 60 år siden tok en annen gammel prest med seg hemmeligheten om Tysker-gullet i graven.
Samtidig etterforsker politiet saken med Cecilias mor som et drap, og i Gravrøvergåten får du svaret på hva som egentlig skjedde sist sommer da hun forsvant. På samme tid skjer det nye, mystiske hendelser som leder oss tilbake til forliste frakteskip, gull og perler, og vi får forklaringen på hvorfor pensjonatet i Skutebukta nettopp fikk navnet Perlen.
Det filosofiske bakteppet i Gravrøvergåten er Søren Kierkegaards tanker rundt ansvar, frihet og valgmuligheter.

Vi voksne kjenner jo Jørn Lier Horst fra "voksenkrimmen" hans, og vet at han er god på krim. Han kan bygge opp et plott, å få spenningen til å stige utover i boken. Dette har han heldigvis med seg over i barnelitteraturen sin, for det er faktisk ganske spennende å lese, også for oss voksne.
Både mor og barn var enig om at bok nummer fire var den mest spennende hittil. Det er gøy med mørke grotter og innestengte rom, også er det jo spennende å ligge ute å luske på noen farlige menn om natten, så dette var riktig så medrivende. Artig for mor å se at 12 åringen faktisk prioriterte lesingen fremfor annet, det skjer ikke ofte.
Nå ser vi med lengsel frem til bok nummer fem som heter Libertygåten, for bakerst i bok nummer fire, fikk vi lese første kapittel.

En liten smakebit:
Det kommer noen, hvisket Une.
De hørte det alle sammen nå, hvordan noen som hadde kommet inn i grotten, forsøkte å bevege seg så lydløst som mulig gjennom grottegangene. Lyden av skritt som kom nærmere var likevel ikke til å ta feil av.

Forlag: Kagge
Kom ut: 2013
Sider: 143
Kilde: Leseeksemplar

onsdag 13. november 2013

Tørk aldri tårer uten hansker Del 1: Kjærligheten

Tørk aldri tårer uten hansker er første del av en romanserie på tre. Andre del kommer ut nå i november, mens tredje del forventes i februar 2014. - Til denne boken trenger du ikke bokmerke. Har du begynt å lese, legger du den ikke fra deg. Terningkast 6!

Da Rasmus går av toget på Centralstationen i september 1982, legger han lille Koppom bak seg, for aldri mer å skulle vende tilbake til barndommens trakter. Ung og vakker kaster han seg ut i de homofiles Stockholm.
Benjamin er med i Jehovas vitner. Ivrig går han fra dør til dør for å forkynne Guds ord. Han er tilsynelatende urokkelig i sin tro – helt til den dagen han ringer på hos Paul, den varmeste, morsomste og mest skrullete homoen Gud noen gang har skapt.
På selveste julaften, når snøen faller lett over byen, møtes Rasmus og Benjamin, og ingenting skal noen gang bli som før for de to.




En liten smakebit: 
Men Rasmus er ikke glad lenger. 
Han hørte alt pappa sa. At denne elgen, som de har sett, 
ikke burde få finnes, at den bør skytes fordi den er feil. 
Fordi den ikke passer inn.

Vi blir først kjent med Benjamin når han er en lykkelig syvåring, og vi følger Rasmus gjennom en vanskelig og ensom barndom, helt til han, ferdig med videregående reiser til Stockholm for å begynne å leve. Samtidig er vi med inn på et isolat på et sykehus hvor en mann ligger for døden. Vekslingen mellom historiene og også i tid, gjør det veldig levende å lese. Det er troverdig og virkelighetsnært, så når forfatteren noen ganger bryter inn, som en fortellerstemme med fakta, puster jeg nesten litt lettet ut. Sånne faktabolker gir en kjølig distansere, en forferdes og rister på hodet, nok til at jeg får en pustepause før den hjerteskjærende historien om Benjamin, Rasmus og de andre fortsetter.

Homoseksualitet var frem til 1979 klassifisert som en sykdom eller en defekt. "Den homoseksuelle mannen var en stakkars plaget tilbakestående, en som hadde stanset i utviklingen på et analt stadium, morsbundet, uselvstendig og tragisk."
På begynnelsen av 80-tallet nektet fortsatt landets største avis Dagens Nyheter å ta inn dødsannonser hvor den avdøde var mann og der den nærmeste sørgende også var mann.
Vi snakker 1980 her altså, ikke 1880. Det er jo i min levetid for søren! Stakkars folk, for et slit det må ha vært å leve.
Jonas Gardell har selvfølgelig et budskap han vil ha frem, med denne boken, men han lar ikke dette budskapet stå i veien for romanfigurene sine. Historien om Benjamin og Rasmus får den plassen den trenger, og mot slutten nøstes tråder opp og gir en naturlig avslutning, selv når vi er klar over at historien fortsetter i del 2. Sykdommen.

Du kan kanskje tenke at homofili og aids ikke angår deg, og styre utenom boken. Til det vil jeg bare si: Ikke gjør det. Les den! Det er en utrolig sterk bok om evnen til å se barna sine, om å ikke fordømme og om ekte kjærlighet. Anbefales på det varmeste!

Forlag: VigmostadBjørke
Utgitt: Svensk 2012 / Norsk 2013
Sider: 286
Kilde: Leseeksemplar
Anita og Ellikken og har skrevet fine omtaler om boken

tirsdag 12. november 2013

En sammenligning av engelsk og norsk utgave av Som fortjent

Som fortjent er den norske tittelen på Belinda Bauers bok Finders keepers. Etter å ha lest de to første bøkene hennes greide jeg ikke vente på den norske utgaven, så jeg kjøpte den tredje boken på engelsk og satte i gang.
Blacklands og Mørke dager, som er de to titlene som kommer før Som fortjent var veldig spennende, så når jeg leste Finders keepers og strevde litt med å holde tråden, lurte jeg selvfølgelig om det var engelsken sin skyld, eller det faktum at jeg leste i korte bolker siden jeg var i England på jentetur.
Cappellen var så grei å sende meg et leseeksemplar av boken, nå når den er kommet ut på norsk, og nå har jeg lest denne versjonen, med hyppige oppslag i den engelske utgaven, for sammenligning. Denne lille øvelsen har vært veldig gøy og lærerik.
Det var godt å se at jeg husket handlingen veldig godt, men i likhet med når jeg ser et teaterstykke to ganger, så dukket det opp detaljer jeg ikke hadde fått med meg i første runde. Normalt sett ville jeg ikke lest en bok om igjen, bare et halvt år etter jeg hadde lest den, men siden jeg hadde litt spesielle briller på meg, så gjorde det ikke noe at jeg husket handlingen så godt.

Konklusjon: Jeg kan ikke skylde på at jeg leste den først på engelsk, for språket er lett å lese. Konsentrasjonen min kunne nok vært bedre, det er ikke så lett å lese på fly og tog, og i små snutter når venninnen dusjer, men jeg har nok ikke viet den nok oppmerksomhet mens jeg holdt på.
(Note to self: Les roligere!!)
Nå må det sies at det engelske språket er fantastisk fargerikt og bedre egnet til å skildre landskap, vær og den engelske mentaliteten, enn norsk. Så litt av stemningen forsvinner nok i oversettelsen, selv om jeg absolutt synes Tor Edvin Dahl som har oversatt har gjort en glimrende jobb.
Er du komfortabel med å lese engelsk, så anbefaler jeg det, men hvis du vil være helt sikker på å få med deg, den til tider innfløkte handlingen, så velg norsk. For lese den må du, etter du har lest de to første, selvfølgelig. Du har noe å glede deg til!

Tarr Steps was beautiful at any time of the year. Early on a May morning, it was magical. The wide stone slabs that crossed the river at this point looked as if they`d been placed there by storybook giants. Under a tunnel of trees, the sunlight dappling through the broad expanse of dark water made the pebbled riverbed glow like Tiffany glass.

Brua Tarr Steps var vakker når som helst på året. Denne tidlige maimorgenen var den helt eventyrlig. De store steinene som strakte seg over elva akkurat her, så ut som de var blitt plassert der av kjemper fra et eventyr. Solskinnet danset bortover det mørke elvevannet under en tunnel av trær og fikk den steinete elvebunnen til å skinne som Tiffany-glass.

Leser du samme boken på norsk og originalspråket av og til?

Forlag: Cappellen Damm
Original tittel: Finders keepers
Norsk tittel: Som fortjent
Oversetter: Tor Edvin Dahl
Forfatter: Belinda Bauer
Sider: 397
Kilde: Leseeksemplar
Terningkast: Gått opp fra 4 til 5

Min omtale av boken fra i mai

mandag 11. november 2013

Julefortellinger - en samling noveller og utdrag av diverse forfattere

Ketil Bjørnstad, Larry Brown, Tom Egeland, Helga Flatland, Klaus Hagerup, Johan Harstad, Tove Jansson,Tom Kristensen, Unni Lindell, Merethe Lindstrøm, Anne B. Ragde, Sigrid Undset, Christian Valeur
Det er ennå en stund til jul, men da jeg tittet på denne boken i bokhandelen ble fristelsen for stor, og boken ble med hjem. Her leste jeg navnene til mange favoritter blant forfattere, så dette kunne jo ikke bli annet enn bra.
Jeg leste boken på samme måte som jeg leser en roman, hele boken i en jafs. I bakhodet surret det at jeg skulle velge ut en historie som var bedre enn de andre, og at den helst ikke skulle være en av favorittforfatterne mine sin.
Merethe Lindstrøm sin Snekkeren utmerket seg med en handling preget av antydninger og med gode stemninger. Anne B. Ragde sin Å de skotter var fornøyelig.
En skjønn historie om kjærlighet mellom en ensom dame og en gravid rotte.
Helga Flatland har skrevet en liten perle til oss som har lest de tre bøkene hennes. I Den første jula er det tvillingene Sondre og Eirik som forteller, om den første julen etter Trygve er drept i Afghanistan. Må jeg velge meg en av disse historiene som den beste, må det for min del bli denne. Det var den som spilte på flest strenger hos meg, og fikk tårene til å trille. En klar vinner!

Denne boken kan jeg anbefale som høytlesningsbok, både for unge og gamle. Her er historier som er sår og trist men også munter og full av håp, sånn som vi liker det i julen.

Forlag: Aschehoug                                 Har du begynt å tenke jul?
Sider: 173
Ant. historier: 16
Utgitt: 2013
Kilde: Kjøpt selv

søndag 10. november 2013

Lobotomisten av Eirik Husby Sæther

Denne boken hadde jeg ikke tenkt å lese, rett og slett fordi coveret ikke fristet meg. Men da Juritzen forlag sendte meg Heksedoktoren, måtte jeg jo til pers med bok nummer en først.

Fra bakpå boken:
Den unge, hjernevaskede pastorsønnen Johannes har blitt besatt av tanken på å kurere syndige mennesker, slik at de ikke kommer til Helvete. Han er psykologistudent, og i en lærebok fra 1800-tallet oppdager han at seksuell appetitt på den tiden ble diagnostisert som galskap.  Johannes starter sitt grufulle prosjekt - og kidnapper en ung kvinne.
Politibetjent Daniel Vinge ved Savnetgruppa i Oslo etterforsker forsvinningssaken. Vinge har få spor å gå etter, og begynner å diskutere etterforskningen med kameraten Tom Stohl, en forhenværende fallskjermjeger. Tom skriver masteroppgave i Kriminologi og har valgt temaet Ondskapen. Han blir mer og mer involvert i saken, også i sitt privatliv...

Dette er en krim av det riktig saftige slaget. Her får du mengder av ekle slibrigheter i alle former. Tempoet er ikke spesielt høyt, og karakterene får skikkelig kjøtt på beina, så du virkelig føler du kjenner dem. Det medfører en smule skumming i perioder siden for mye samtale ødelegger fremdriften. Det er selvfølgelig Johannes som er skikkelig creepy, og ham følger vi tett. Jeg satt å rynket på nesen når jeg leste for dette var til tider skikkelig ekkelt. Jeg kjente at jeg pustet lettet ut når kapitlene handlet om Daniel eller Tom.
Jeg tenker at selv en thriller av dette kaliberet skal være troverdig, men her satt jeg flere ganger og tenkte "neeeeeeiiii"... Forfatteren er jo selv politi, så alt det polititekniske virker overbevisende, men der er ting i handlingen som er litt for lettvint.
Slutten ble en langdryg affære, så jeg venter noen bøker med å begynne på Heksedoktoren.

Her kommer smakebiten:
Plutselig forsvant isen under føttene hans. Han hadde tråkket rett igjennom et tynt islag dekket med nysnø, som på forræderisk vis hadde lagt seg over et hull og kamuflert det iskalde, mørke vannet. Luften ble momentant blåst ut av ham. Han rakk ikke å stålsette seg mot kulden som umiddelbart grep om beina hans og lammet dem.

Lobotomisten er Eirik Husby Sæther sin første bok. Han er utdannet innen kriminiologi, med påfølgende Politihøyskole. Til daglig jobber han på Kriminalvakten i Oslopolitiet.

Forlag: Juritzen   Sider: 504   Kilde: Kjøpt selv

Ninas bokverden har et flott intervju med forfatteren
Bokelskerinnen har skrevet en spennende omtale




Det er Mari og bloggen Flukten fra virkeligheten
som hver søndag inviterer oss til å dele
en smakebit fra en bok vi har lest
Ta gjerne en titt innom for
leseinspirasjon!

lørdag 9. november 2013

Arkitekt av Merethe Lindstrøm - en nydelig novellesamling

Merethe Lindstrøm debuterte i 1983 med novellesamlingen Sexorcisten og andre fortellinger. Frem til i høst når novellesamlingen Arkitekt kom ut, har hun skrevet 7 novellesamlinger og 7 romaner. For meg er Lindstrøm et ferskt bekjentskap. Det første jeg leste var hennes siste roman Dager i stillhetens historie som kom ut i 2011, og som hun vant Nordisk råds litteraturpris for. Jeg elsket boken, og den enkle og følelsesladde måten hun skriver på, så nå var jeg veldig spent på hvordan jeg ville like hennes siste novellesamling.
Noveller er ikke det jeg leser mest av, og siden jeg pleier å ha lange leseøkter, er jeg alltid i stuss om jeg skal suse fra den ene til den andre, eller om jeg bør ha et opphold imellom historiene.


Sult, den første novellen som forlaget nevner i omtalen sin, likte jeg veldig godt, men nummer to som heter Bill Viola i ørkenen, skulle jeg gjerne ha fått forklart. Her blir vi kjent med et par som reiser til feriehuset sitt i Sverige, og blir kjent med naboene. Språket innbyr til å lese sakte, og da blir det nesten som en sang, men jeg er litt der at jeg trenger en mening med det jeg leser, og her kom jeg til kort. Jeg måtte lete opp igjen Bill Viola, som er tittelen på en film de snakker om, og når det hele bråstopper til slutt, føler jeg at jeg henger litt og dingler i løse luften.
  Novelle nummer tre heter Bestevenn og er en sår historie om en alenemor med dårlig råd og tannverk. Datteren hennes på 9 år kommer hjem med en bestevenn som forsvinner ut av livet hennes like fort og plutselig som hun kom inn i det.
  Uthuset er neste historie ut, og til nå den beste synes jeg. Her handler det om et ungt par med to små barn som leier et hus på en gård langt på landet. Her er spenningen rundt det godt avlåste uthuset sentral, men skildringen av den iskalde vinteren, og den varme juletrefesten var utrolig fin. Her bruker hun det samme virkemidlet som Herbjørg Wassmo brukte i Disse øyeblikk, kun faren er nevnt ved navn, barna er bare guttungen og jentungen. Det funker her og!
  Pleie er den femte novellen og her blir vi kjent med hjemmehjelpen Idun. Hun er en ung jente som er "støkk" i en avkrok og har fått i oppdrag å pleie en ung gutt tilbake til livet. Hans historie får vi aldri, men dynamikken mellom disse to gir god spenning i novellen. Slutten ga meg frysebyger, så jeg var glad at jeg kunne spare den siste novellen
Interiør til dagen etter.
  I denne siste av de seks novellene i Arkitekt, møter vi et ungt par med en liten jente. De er ute i et trist ærend, for å rydde ut huset etter en avdød bror. Merethe Lindstrøm er en kunstner når det gjelder antydninger, og forholdet mellom dem kommer frem litt etter litt. Denne novellen har også et snev av spenning, og som alltid sitter jeg igjen med følelsen av å ville ha mer.

En smakebit fra Interiør:
Barnet går rundt å sier navnet hans, den døde onkelens navn. Sander. Helt brutalt. Hjerteløst og tillitsfullt, de lytter, de er nødt til å høre, angrer seg, men kan ikke la være å bli fascinert, overrasket over hvordan hun knuser dem, hvor uskyldig det er og hvor vondt det gjør, Sande, sier hun, Sande, Sande, Sande, Sander.

Arkitekt består av 6 noveller fordelt på 191 sider, så det er ikke noe problem å lese hele boken på en regntung søndag formiddag. Det novellene har til felles er at de handler om forhold og møter mellom mennesker. For meg som er glad i bøker av mursteinstørrelse er det en utfordring å lese noveller. Jeg sitter hele tiden å venter på at det skal bråslutte, og forventer egentlig ikke å få noe ut av det. Med Arkitekt beroliger Merethe Lindstrøm meg, dette er nydelig lesning, og jeg klarte ikke legge boken ned før jeg hadde lest alle novellene.

Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2013
Sider: 191
Kilde: Leseeksemplar
Terningkast: 5
Her kan du lese litt om mitt møte med forfatteren

Har du en novellesamling du vil anbefale meg?