Dag to av treningsleiren i Zell am See "6 timers tur" i alpefjellene

Sondre midt inni skogen på nesten 2000 meter

Banestasjonen hvor vi gikk av. Bilde tatt etter 100 høydemeter ned og 100 høydemeter opp 

Denne dagen startet vi med å oppsøke turistinformasjonen og kjøpe Zell am See kort. Da kan vi busse og bane og bade så mye vi vil en hel uke.
Fotturen startet med 2 km opp i hugget bak huset hvor banen til Schmittenhøhe starter. Den fraktet oss opp til 1965 over havet. Frode hadde lovet oss en flat lang-tur, og det ble innfridd i dag. Fra banen gikk vi først ned og så opp 100 meter, for så å gå gjennom en liten skog (!) Vi hadde en stund svære grantrær på venstre siden og buskvekst på 15 cm. på høyre side av stien. Fasinerende!

Apfelstrudel er godt også i Østerrike

Etter en time kom vi til Hochsonnbergalm hvor de drev setring, og vi fikk sjansen til å smake vår første apfelstrudel. Denne var døds-god, hjemmelaget og servert med et stort smil.
Turen videre gikk bort og bort og bort, og vi fikk kjenne på det at vi egentlig er "motbakkefolk". Gu kor kjedelig det er å gå på flaten. Etter fire timer (ikke seks!) nådde vi Schattberg hvor vi drakk en velfortjent øl, før vi tok banen ned til Saalbach. Det som var det mest fornøyelige med turen var at Frode hadde full kontroll på busser og sånt, og taimet det sånn at vi gikk rett på bussen til Zell am See. Bedre ferie-organisator skal du lete lenge etter!
Woao-faktoren på denne turen var mye lavere enn den i går. Det ser vi på hvor mange bilder vi tok. Turen i dag var mye lenger, vi tilbakela tilsammen 20 kilometer, men utover det var den ikke spesielt spennende. Turen i går gikk vi opp 900 høydemeter, mens den i dag ble det 200 eller litt mindre.

Det er utrolig godt å slippe å gå ned 1100 høydemeter sånn på slutten av turen :)

Sjekk ut 360 graders filmen som Frode laget på denne lenken.

Fantastisk fottur i Østerrike - Kaprun

Langs denne tynne eggen gikk stien vi gikk på i dag

I dag busset vi i 30 minutter til Kaprun, og tok Maiskogelbahn opp til 1545 moh.
Herfra fulgte vi Alexander weg på noe som var estimert til en 4 timers tur. Mannen som bare fikk selge oss enveisbilletter opp med banen, så på Sondre og mente turen var alt for lang for oss. Han skulle bare sett junior som løp oppover fjellsidene, og gjorde sånn at vi gikk turen på 2,5 time.
Vi ble også advart av noen svensker da vi satt å drakk kaffe, at der ligger alt for mye våt snø i stien, til å fullføre ruten vi hadde tenkt å gå. Hallo! Han har jaffal ikke gått på Gullfjellet om våren, for det der var ingenting. Moralen er, lytt til de som vil bidra med sunn fornuft, men vurder ut fra din egen erfaring.
Turen fra Maiskogelbahn til Krefelderhutte på 2295 moh. gikk på flott sti på en smal egg. Dagens overraskelse, siden Frode ikke hadde sett det utifra kartene han hadde studert. Fantastisk var det i alle fall, å gå med den flotte utsikten nesten hele veien. Oppe i 2000-meters høyde var det en vakker blomsterflora og vi fikk til og med øye på en svær marmot, som løp å lekte seg nedi bratta.
Vi er akkurat passe slitne når vi kommer hjem, rett før tordenværet satte inn. Jeg er klar for litt alene tid med en bok, mens Frode og Sondre sjekker ut det lokale badeanlegget.

På en av de smale eggene. Jeg kan ikke huske at det var tåke da vi gikk her....

På 2060 meter hedrer de heksebrenningen

Sjiraffens hals av Judith Schalansky - en dannelsesroman

Det var Julies bokbabbel som anbefalte denne boken, og jeg heiv meg rundt og fikk meg et leseeksemplar fra Press forlag. 

Judith Schalansky ble født i Greifswald i Øst Tyskland i 1980. Hennes første bok "Atlas over fjerne øyer" er hennes hyllest til den imaginære reisen, den reiseformen hun vokste opp med i barndommens Tyskland. Bøkene hennes er uten kapittelinndeling men illustrert, typografert og formgitt på en nydelig måte, av henne selv.

Sjiraffens hals skildrer tre dager i biologilærerinnen Inge Lohmarks liv. Skolen hun underviser på er et synkende skip, og for hvert år tar de inn færre elever. Lærer Lohmark er ingen sentimental dame. Hun menger seg absolutt ikke med elevene, og nekter dem å kalle henne ved fornavn. Hun underviser i biologi, og i denne boken får vi mye av det. I akkurat passe små drypp, før vi går videre til neste tema. 
Hennes tanker om barna gjør denne boken morsom. Vi får høre hennes mening om hvert enkelt barn, og det er en skremmende tanke at lærere gjennom alle tider kanskje har tenkt de samme tankene om barna i klassen. Kollegene hennes får heller ikke slippe unna, de koloreres på samme, frekke men artige måte. 

Rektor hadde i det hele tatt bruset noe voldsomt med fjærene i det    siste. Han hadde villet forby henne å skrive taperne på tavla i   gymtimen. Men hvem skulle ellers rydde vekk mattene og apparatene etter undervisningen?

Handlingen i boken er kjapp å referere: Hun underviser. En dag vil ikke bilen hennes starte og hun må ta bussen et par dager. Dag tre får hun en advarsel av rektor på grunn av at en jente i klassen hennes har blitt mobbet. Det er liksom det...
Hun har en mann som driver med fugler og en datter som har emigrert til Amerika. Mot slutten får vi en anelse av hvorfor, men bare en anelse.
Det er en artig liten sak dette her, som jeg absolutt anbefaler. Den er både underholdende og tankevekkende. Hadde hun fylt den ut med alt det jeg føler mangler, så hadde det vel blitt en helt annen bok. 

Ønsker du flere tips til gode bøker gjør du lurt i å ta turen innom 

bloggen Flukten fra virkeligheten i dag

Jeg sitter i sengen min i Østerrike, og er klar for frokost og laaang tur. Når jeg har vært oppe i 2300 meter, gleder jeg meg til en dusj, og til å se hvilke andre smakebiter som har dukket opp på Maris blogg. Ha en fin søndag!

Sommerferie 2013 - Østerrike - Zell am See

Sondre sjekker badetemperaturen i Zell See

Sommerferien er og blir årets høydepunkt. Etter å ha tilbragt ferien i Italia ved Lake Como og Lake Garda, la vi i år ferien til Zell am See i Østerrike. Her er det temperaturer å leve med, lite regn, vann å bade i og masse fjell og gå på tur i.
Turen gikk fra Bergen kl. 05:00 lørdag morgen, og vi ble hentet på tog stasjonen i Zell am See og kjørt til leiligheten kl.17:00. Østerrike er ikke så langt hjemmefra, men det tar sin tid, selv om alle fly og tog har gått i rute.
Jeg har sittet med nesen i Jan-Erik Fjells nye thriller Hevneren, så turen gikk smertefritt for min del.
Leiligheten var helt toppers. I første etage i et flott Tyrolerhus, noen minutters gange fra innsjøen og sentrum. Zell am See var også vakker, selv om vi ble veldig forbauset over hvilke mennesker vi traff her. Her er den største samlingen av burkakledde damer jeg noen gang har sett. Og da snakker jeg heldekket. Det virker som 80 % av turistene her er praktiserende muslimer. Innfødte ser vi ikke i det hele tatt, og andre turister må en speide for å få øye på. Merkelig, ikke det vi forventet å treffe på blant høye fjell og tyrolerhus.
I morgen starter "treningsleiren". Da har Frode planlagt en tur på 6 timer, med buss til Kaprun, bane et stykke oppover fjellsiden og 800 høydemeter til fots. Da er vi oppe på 2300 moh, og er sikret utsikt for alt strevet. Vi fyller sekken med solkrem, kikkert, fotoapparat, vann og mat, og bruker hele dagen.

Skyggerom av Jan-Erik Fjell

Skyggerom er en sånn bok, hvor jeg priser meg lykkelig over å ha en fridag innimellom. Jeg satt pal fra første til siste side, for dette var for spennende til å legge fra seg.

Dette er Jan-Erik Fjell sin andre bok om politimannen Anton Brekke. Den første boken heter Tysteren, og gikk, også denne rett hjem hos meg da jeg leste den for noen år siden.
I august kommer han ut med bok nummer tre Hevneren, og panikken meldte seg da jeg oppdaget at Skyggerom kom imellom de to.
Som sagt så gjort, nærmeste bokhandel ble oppsøkt, og jeg forsvant inn i Anton Brekke sin hverdag.

Dette sier Juritzen om handlingen:
Det er snart jul og den småkriminelle Bernandas fra Litauen kjører inn i Norge med en forseglet last, på oppdrag fra den russiske gangsterbossen Doskino. Kontakten som skal overta lasten, dukker aldri opp ved den avsidesliggende hytta ved Fredrikstad . Når Bernandas oppdager hva slags «varer» han har smuglet, skjønner han at han selv er i fare og får panikk. Neste dag blir den eldre læreren Viggo Holm funnet død i sitt hjem i Sarpsborg, brutalt knivmyrdet. Det viser seg at Holm og Bernandas´ kontakt er samme mann. En motvillig Anton Brekke blir satt på saken. Parallelt med etterforskningen følger vi Bernandas´ stadig mer desperate kamp for å komme seg ut av den skvisen han er i, strandet i et fremmed land og klemt mellom en mordetterforskning og trusler fra bakmannen i Litauen.

Har du lyst å lese mer om handlingen ta en titt på Bokelskerinnens innlegg om boken. Hun er ikke like begeistret som meg, men skriver godt om hvorfor dette er en god bok.

Lørdag morgen kl. 06:20 sitter jeg på Flesland og åpner Hevneren på første side. Regner med å være fremme i Zel am See før 18:00 så det blir god tid til å lese. Gleder meg som en unge, til sommerferie i Østerrike og til å lese Jan-Erik Fjell sin kommende bok.

Hevneren av Jan-Erik Fjell - boken på vent denne tirsdagen

Hevneren kommer ut i august, men jeg har vært så heldig å fått et eksemplar tilsendt av Juritzen forlag. Sammen med denne lå det fire andre bøker som kommer ut til høsten, så nå er det bare å kjøre på.
Juritzen lokker samtidig med kakefest. For å få blautis må jeg sende inn et bilde av meg selv som viser hvilken av disse fem bøkene jeg valgte å lese som den første.
Det ble som dere sikkert skjønner:
Hevneren av Jan-Erik Fjell.

Jan-Erik Fjell gir nå ut sin tredje bok om kriposetterforskeren Anton Brekke. Først kom Tysteren så Skyggerom, hvorav jeg har lest den første og ga den en 5`er. 

Hvorfor jeg ikke har fått med meg Skyggerom, vet jeg ikke, men det er grunnen til at Hevneren må vente et par dager til. Skyggerom ble kjøpt inn i ettermiddag, og jeg satt pal i 200 sider, dette var spennende greier!

De andre bøkene jeg fikk, som også kommer til høsten er:
Monarkenes flukt av Barbara Kingsolver
Snø på hennes ansikt av Thorstein Thomsen
Porselenspiken av Gunn Marit Nisja
Bienes død av Lisa O`Donnell

Har du en bok i hyllen din som venter på å bli lest? 

Ta gjerne en titt på bloggen Beates bokhylle, der finner du flere lesetips
du kan ta med deg på sommerferie.

Den guddomlege komedien av Dante Alighieri

Har du noen tanker rundt dette verket, har jeg utrolig lyst å høre fra deg!

Dante Alighieri har krysset min vei fra tid til annen, nå sist i Dan Brown`s siste thriller Inferno. 
Jeg er lett antennelig, og mer skal det ikke til for å pirre min nysgjerrighet. Dantes mesterverk La Divina kommedia måtte leses. Litt sommerlig latskap (og salg på Tanum) gjorde at jeg valgte lydbokversjonen. 
Versjonen jeg fikk hjem i posten er lest av Anderz Eide, på et språk som knapt kan kalles norsk. 
Først ville jeg kalle det ny-norsk, (på grunn av den heller nynorskaktige oversettelsen av tittelen) men jeg har kommet til at de må ha hatt andre grunner til å oversette det fra klingende italiensk til det som presenteres her. Dante Alighieri var viktig for etableringen av et italiensk skriftspråk fordi han valgte å skrive på toskansk i stedet for latin. Kan det være en kunstnerisk sammenheng, at det er derfor det presenteres på et "uforståelig" norsk?

De første 17 "sangene" ca. 2 timer, hørte jeg mens jeg gikk alene på fjelltur i ruskevær. Perfekte omgivelser til en vandring ned i helvete. Det tok en stund før jeg hadde vendt meg til språket, og tenkte først at dette kommer jeg aldri til å gidde å høre ferdig. Etter en stund så merket jeg at selv om det er ord i nesten hver setning som jeg ikke forstår, så gir det meg noe. Jeg aner ikke hvorfor Dante tar denne turen, og hva han ønsker å oppnå med den. Det skjer egentlig ikke så mye, men jeg fant roen med å høre på, som når du lytter til klassisk musikk, eller vakker opera, du skjønner ikke hva som skjer, men det er godt å høre på. 
Jeg er stolt av meg selv at jeg ikke avbrøt, og er glad for at jeg har "lest" den. På slutten av cd`en fikk vi høre om Firenze, om Dante og om komedien. Dette klargjorde litt, men handlingen er helt spesiell, så den klarer jeg ikke forklare.
Derfor har jeg sakset litt fra Store norske:

Divina Commedia, diktverk av den italienske dikteren Dante Alighieri, antakelig påbegynt omkring 1307. Verket består av 100 canti, sanger, hvorav innledningen og Helvete utgjør 34, Skjærsilden 33 og Paradiset 33. Det er skrevet i terziner, hendekasyllaber (11-stavelsesvers) som rimer alternerende aba, bcb, cec osv. Dantes egen tittel var Commedia('Komedie'), som sannsynligvis ikke betyr noe annet enn at verket ender lykkelig (i Paradiset) og at det er skrevet på tidens talespråk, «volgare». Men på grunn av at verket rommet hele middelalderens teologiske og menneskelige viten, og på grunn av den «høye» stilen det er skrevet i, gav ettertiden det tilnavnet divina, guddommelig.

Verket forteller om en angivelig reise som Dante foretok til det hinsidige i påskeuken år 1300. Den kvinnen som ledet ham mot kjærligheten til de himmelske ting, Beatrice, er død. Dante har gått seg vill i en mørk og ugjennomtrengelig skog, og Vergil, sendt av Beatrice, kommer og redder ham. Han skal føre Dante gjennom helvete og skjærsild til det jordiske paradis. Beatrice selv skal komme og lede ham opp til himmelen, frem til Empyriet, Guds åsyn, evigheten. Vergil, som ikke var kristen, kan ikke føre Dante gjennom paradiset. Her må troen og kjærligheten, symbolisert ved Beatrice, lede ham. For at Dante skal kunne skue inn i det evige, det lys som er Gud selv, må nåden tre til. Det er Maria, Guds mor, som gir ham styrke til å løfte blikket mot det høyeste.