søndag 8. november 2020

Tabita av Iben Mondrup

Danske Iben Mondrup er et nytt bekjentskap for meg, ikke så rart kanskje siden Tabita er den første av de ti utgivelsene hennes som har blitt oversatt til norsk. Forfatteren er billedkunstner med master i kunstteori og formidling. Hun tilbrakte femten av sine oppvekstår på Grønland, noe som de tydelige bildene hun får frem fra landet vitner om. 

Fra bakpå boken:
Romanen skildrer de to grønlandske barna, Tabita og Vitus, som blir tvangsadoptert bort til en dansk familie på midten av 1960-tallet. Trange kår tvinger barnas biologiske mor til å gi avkall på sine to minste barn, men hun prøver desperat å få dem tilbake. I barnas nye danske hjem skal fortiden forties. Tabita og Vitus nektes å snakke morsmålet sitt og deres nye, danske mor Eva blir rasende hver gang Tabita gir uttrykk for at hun savner den biologiske moren sin. De ulike kulturene kolliderer og mannen, Berthel, er stilltiende vitne til Evas innbitte fornektelse av barnas opphav. Vitus er litt for liten til å skjønne hva som foregår da han blir sendt til Danmark, men Tabita husker alt og raseriet over alt hun er blitt frarøvet, vokser seg større og større for hvert år som går.


Woao, for en roman! Jeg trengte pustepause etter at jeg hadde slukt siste halvdel i en eneste leseøkt. At handlingen i romanen er bygget på faktiske hendelser, gjør den til rystende lesning. (se under)

Fokus skifter fire ganger i løpet av boken. Først får Rosine, den gamle bestemoren på Grønland åpne fortellingen, så er det datteren Abelone som har fortellerstemmen. Når familien flytter til Danmark er det mor Eva sin synsvinkel vi får, og helt til slutt, det lengste kapitlet, er det Tabita sine tanker og følelser det fokuseres på.  

Overgangene er merket, og flere kapitler tydeliggjør sted og dato, så det er lett for leseren å følge med på dette ytre. Stålsett deg, for helt uten å ty til opprivende bilder, og hjerteskjærende dramatikk kommer du til å bli fengslet av historien. Den handler om mye mer enn "bare" to barn som blir røvet fra sin mor på Grønland, romanen skildrer også stemorens kvaler rundt hva de har gjort, og stefarens bakenforliggende intensjoner.

Bilens lyskjegler bryter mørket foran dem. Faren lar veien sluke dem i et endeløst landskap. Heller ikke i natt vet hun hvor de skal. Men det er ikke viktig, hun har nattøy på og skal uansett ikke ut av bilen. Hun har satt seg i passasjersetet i halvsøvne, har trukket beina opp og latt ham lukke døra på den bestemte måten: stille, med et hardt trykk til slutt, noe som får den til å kneppe nesten lydløst igjen. Deretter satte han seg inn selv og startet, og de trillet ut innkjørselen med lyktene slukket den første biten. 

Vi blir presentert for et knippe levende karakterer, i miljøskildringer som lager et solid fundament for handlingen. Romanen har flere vendepunkt, noen brutale men de fleste smyger seg innpå deg. Med Tabita får du oppleve historiefortelling på sitt aller beste, gled deg til denne!

*******

Romanen trekker historiske paralleller til «det grønlandske eksperiment» i 1951, hvor 22 grønlandske barn ble sendt til Danmark på et «dannelsesopphold» i ett år i regi av den danske staten. I Danmark skulle de lære dansk språk og kultur, og tanken bak var at barna skulle bli danske og få et bedre liv. Men etter ett til to år i danske fosterfamilier, mistet flere av barna kontakten med familien sin og ble enten adoptert bort eller sendt tilbake til et barnehjem i Nuuk på Grønland. 

Forlag: Pax
Utgitt: 2020/på norsk 2020
Sider: 394
Kilde: Leseeksemplar

Lillasjel har også blogget om boken


18 kommentarer:

  1. Det låter som en verkligt intressant bok! Jag har bara läst enstaka böcker på danska, det är betydligt knepigare för mig än att läsa på norska.

    SvarSlett
  2. Låter som en bra bok, men förfärligt att såna här saker fått fortgå långt in i vår tid. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  3. Jeg liker å lese om og fra Grønland. Selv om det er et land som ligger oss nærme geografisk føles det eksotisk. Denne boken har jeg ikke fått med meg, men jeg tror jeg må se nærmere på den :-)
    Ha en riktig fin søndag, Tine!

    SvarSlett
    Svar
    1. At hendelsene som er skildret i boken skjedde i vår tid, er jo helt sprøtt, skulle tro vi visste bedre på 60-tallet. Er enig med deg at Grønland er eksotisk, skulle gjerne tatt en titt med egne øyne :)

      Slett
  4. Denne har jeg ikke fått med meg, notert! Ha en fin søndag!

    SvarSlett
  5. Tack för smakbiten! Den låter intressant!

    SvarSlett
  6. Den lät spännande och intressant. Tyvärr kan jag inte läsa norska eller danska, kanske kan vi få en svensk översättning? TACK FÖR SMAKBIT

    SvarSlett
    Svar
    1. Når hun nå har fått en roman oversatt til norsk, så får vi kanskje flere, og Sverige følger etter, jeg kommer til å lese det hun får utgitt på norsk, for dette var virkelig bra.

      Slett
  7. Jeg har allerede notert meg denne. Litt i stuss på om den blir for dyster for meg, selv om du også bekrefter at den er velskrevet. Jeg har fått en sunn allergi for "oppvekstromaner" etter jeg tok en overdose i fjor. Nå er det lystlesing her, men som sagt - jeg har ihvertfall skriblet ned tittelen :)
    Fortsatt fin søndag til deg. Her skinner sola, og uti ødemarken her jeg bor er det foreløpig null korona - til tross for at vi er tvangssammenslått med Sandnes kommune. Som er blodrød...

    SvarSlett
    Svar
    1. Romanen er virkelig ikke dyster, barna får dekket sine basale behov og blir ikke mishandlet. Prosjektet som velmenende danske politikere kjørte i gang er en tydelig ledetråd til handlingen, jeg er sikker på at du vil like den :)
      Jeg har også gått litt lei oppvekstromaner, spesielt de som fokuserer på dårlige relasjoner mellom foreldre og barn, denne kommer ikke innunder den kategorien.
      Bergen er i koronakrise i dag, men på vår 3 timers tur på byfjellene i dag var det bare glade smil å se :)

      Slett
  8. det låter som en mycket intressant roman. men också förfärlig. kände inte till den historiska bakgrunden heller. tack för smakebiten!

    SvarSlett
  9. Du har lest så mye interessant i det siste. Og så mye bra virker det som. "Historiefortelling på sitt aller beste" skriver du. Fristende ... Svooosj så har jeg reservert den på biblioteket :)
    Grønland har alltid fascinert meg. Så nært og så fremmed på samme tid. Håper jeg får mulighet til å reise dit.

    SvarSlett
    Svar
    1. Grønland hadde vært et spennende sted å reise til, virkeligheten er sikkert veldig annerledes enn det jeg ser for meg. Du har rett, jeg har kommet over interessante bøker den siste tiden, gøy at du har reservert denne, gleder meg til å høre hva du synes :)

      Slett
  10. Har hatt den på vent i noen måneder nå og den har fristet lenge. Skal prøve å skvise den inn på leselista før året er over. =)

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal bare se du greier det, vi har jo enda noen uker igjen av året :) Ha en fortsatt fin søndagskveld Ina!

      Slett
  11. Har lest en del om denne, vært litt nysgjerrig, men ikke overbevist.. Vi får no se om den leses før eller siden. Har notert din og Marianns begeistring.:)
    Fin søndagskveld til deg Tine:)

    SvarSlett
    Svar
    1. God søndag til deg også Anita, prioritering må til hos oss som leser så mange bokomtaler :)

      Slett