fredag 24. juli 2020

Perleporten av Kari F. Brænne

Perleporten er fortsettelsen på beretningen om Maria, den overlevende russiske tsardatteren som vi møtte i Himmelfall fra 2015. Nå slår hun seg frem i Amerika på 1920-tallet, der hun blant annet lar seg besnære og oppsluke av den gryende, men hensynsløse filmverdenen. Jeg elsket Himmelfall, og hadde spart på Perleporten til min 14 timer lange kjøretur fra Snåsa til Tromsø, gjett om jeg fikk godt selskap! I likhet med Himmelfall er også Perleporten lest inn av Nina Woxholtt, en perfekt stemme til denne romanen.

Forlaget om handlingen:
Hvordan gikk det med den russiske tsardatteren Maria, etter at hun overlevde massakren i Jekaterinburg i juli 1918? Kom hun seg ut av kaotiske Russland? Og hvor ble det av hennes elskede Ivan, soldaten som reddet henne fra å bli levende begravet sammen med sin døde familie?
I "Perleporten" møter vi Maria på båten fra Vladivostok til USA. Hun er gravid med Ivans barn og føder en liten pike om bord. Hun har mistet alt; rikdom, adelstittel, familien, landet sitt. Hva vil møte henne på den andre siden av havet?

Det er litt av en start Maria får på sitt liv i USA. Hun har født barnet sitt på båten, og har brukt opp det meste av verdiene hennes mor fikk henne til å sy inn i korsettet da de skulle forsøke å rømme året før. Bare en 20 dollarseddel hadde hun da hun gikk i land og ble godkjent av myndighetene, men også denne ble lurt fra henne.

Hun strever voldsomt med å finne fotfeste i den nye verdensdelen, men en fotograf er snill å ta henne inn som assistent. Her lærer hun et yrke, som dessverre ikke er akseptert for en kvinne å ha. Hun lar seg friste av selveste Charlie Chaplin til å bli med til Hollywood, og blir sjokket da det ikke er som fotograf, han ønsker henne.

Det er spennende å høre om kvinners kår på begynnelsen av 1900-tallet, og om de svartes kår, som nesten kan sammenlignes med det som gjelder for kvinnene som vil gjøre karriere. Maria som nå heter Mary, har jo også lille Tatti, med på lasset, noe Maria synes er tungt, og flere ganger ønsker hun henne vekk. Maria er innerst inne en adelskvinne, som strengt tatt skulle hatt tjenere til å ta seg av barnet hennes, (i følge henne selv) og til slutt så ordner hun seg også sånn.

I bihistorien følger vi Ivan i årene etter de skiltes. Han er fremdeles i Russland, hungersnøden er stor, barn og voksne sulter ihjel, sykdommene som florerer er mange, og menneskene lider grusomt. Han prøver fortvilet å finne ut av hvor han skal gjøre av seg. Av myndighetene er han ansett som en desertør, så han har lite albuerom i sin søken etter mat og varme. Han kommer seg til Berlin, og fingernem som han er, får han jobb som vaktmester, men etter noen år befinner han seg igjen på reisefot, og denne gangen bærer det over til Amerika.

Mot slutten av romanen kommer de gruvekkende holdningene til svarte frem for fullt, når Maria jobber på hotell nær Grand Canyon. Her går de vitenskaplig til verks, når de skal skremme unge jenter fra å involvere seg med svarte, og i kjølvannet av dette involverer hun seg også med Ku Klux Klan.

Romanen er handlingsmettet til tusen, med sine to historier. Jeg skal ikke røpe om hun møter Tatti og Ivan igjen, men med den avslutningen på boken, vil vi nok høre mer om tsardatteren Maria.

Jeg gleder meg til fortsettelsen!




Utgitt: 2020
Spilletid: 18:22
Kilde: Lytteeksemplar

2 kommentarer:

  1. Hei! Ja, denne boka var fin, men litt for fantasifull noen ganger. Takk for link!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ikke tvil om at hun gjorde noen fantasisprell for spenningens skyld, men det får vi ta med når det strengt tatt ikke er noen biografi :)

      Slett