torsdag 11. juni 2020

Entrè av Linda Gabrielsen

Det var en omtale hos Min bok-og maleblogg som gjorde meg oppmerksom på Linda Garielsens nye roman Entrè. eBokBib var på lag, så jeg startet uken med å lese denne spesielle romanen.

Forlaget om handlingen:
En mor. En sønn. En diagnose. Et sosialpolitisk eksperiment. 

Entré handler om hvordan en mors kjærlighetsevne blir utfordret når hun ser barnet gjennom de andres blikk; legens, den tilfeldige forbipasserendes, lovverkets. Og om hvordan man elsker et barn som omgivelsene forventer skal bli fjernet før det blir født. 

Etter det jeg har forstått byr forfatteren på seg selv i denne romanen, og jeg kan ikke unngå å kalle henne en tøffing. For en dønn ærlig roman hun har skrevet, her har hun satt ord på tanker og følelser som helt sikkert har dukket opp hos mange som står i det som hovedpersonen står i.


Handlingen gir en sterk stemme til den dagsaktuelle debatten rundt tidlig ultralyd, og uansett hvilket ståsted du har i denne debatten, vil jeg anbefale å bruke noen timer på boken.

Gabrielsen bruker et vakkert språk, setningene klinger som musikk, samtidig som leseren blir utfordret på det følelsesmessige planet under hele lesingen. Fra tid til annen trodde jeg ikke mine egne øyne da jeg leste, og vekslet jevnlig mellom medfølelse og frykt.

De 192 sidene er sjelden fulle, noen ganger bare en setning eller to, så boken er rask å lese, men absolutt ikke raskt glemt.

Anbefales på det sterkeste!



7 kommentarer:

  1. Da er vi enige om at dette var bra, Tine. Og dønn ærlig, som du sier!

    SvarSlett
  2. Inspirert!
    Sjekker bib. Takk for tips begge to:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Har lest den ferdig. En sterk og tankevekkende roman. Men skjønte du hvorfor hun hadde med den historien om det eldre ekteparet som tok selvmord sammen, og de to som ikke gjorde det?

      Slett
    2. Så gøy at du har lest den! Jeg kan ikke gi deg noe fornuftig svar, på ditt fornuftige spørsmål, for til tross for min avsluttende påstand om at boken ikke er lett å glemme, så har mye av handlingen allerede blitt dyttet ut av hjernebarken av andre ting. Håper noen andre som har lest boken kan svare deg :)

      Slett
    3. Den var rask å lese, selv om jeg leste periodevis sakte, og lot det gå ekstra sakte når sidene med kun en setning kom..
      Mye tenkeluft.
      Jeg har grublet litt på akkurat det med dobbeltselvmordet- var det pga tema døden, døden og livet, menneskeverd. Hun jobber i elddreomsorgen (eller har gjort)- leste jeg i et intervju nå, så kanskje det er derfor hun fletter det inn. Men åpenbart er det ikke hva som er hensikten.
      Ser ikke at Åslaug har skrevet noe om det heller.
      Ikke anmeldelsene jeg har lest heller..
      Men takk for svar:)

      Slett
  3. Takk for tips, denne skal absolutt leses :)

    SvarSlett