lørdag 14. desember 2019

Den blinde morderen av Margaret Atwood en 1001-bok!

Utfordringen i Elidas lesesirkel for desember var ganske enkel, les hva som helst fra 1900 →. Jeg burde jo gjort det lett for meg selv å valgt en tynn flis, men Margaret Atwood sto der og lokket, så jeg fikk stå i de 628 sidene. Siden boken er fra 2001 var det ikke kø på denne på biblioteket, så tanke fulgte handling ganske kjapt.

Fra forlagets introduksjon:
Ti dager etter at krigen sluttet, kjørte min søster Laura en bil utfor en bro. Slik åpner Margaret Atwoods fengslende nye roman. Fortelleren, Iris, er gammel, hjertesyk, ensom og fattig, men på ingen måte uten klør. Hun skjønner at livet går mot slutten, og bruker dagene og nettene til å berette en livshistorie.

Etter sin død blir hennes døde søster Laura en kultfigur på grunn av romanen Den blinde morderen, som hun skal ha skrevet som helt ung. Denne romanen sjokkerte samtiden, og er vevd inn i Atwoods beretning.  Trådene trekkes til hovedintrigen, men ikke helt slik man venter det.



Hovedpersonen vår er blitt en gammel dame, og sitter nå og noterer ned beretningen om sitt og søsteren Lauras liv. De var født inn i en velstående familie, like etter første verdenskrig, noe som gir historien et viktoriansk preg.

Tilværelsen var ikke alltid ukomplisert for jentene, faren kom tilbake fra sin innsats i første verdenskrig som et forkomment vrak, og var attpåtil blitt ateist. Deres mor døde i kjølvannet av Lauras fødsel, så det var hushjelpen Reenie som tok seg av familien.

Iris blir som ganske ung giftet bort til en rik industriherre, og i dette livet blir hun tvunget til å klamre seg til kjernen i seg selv, samtidig som hun må lære å takle mannens søster Winnies mange nykker.

På en sammenkomst møter jentene fagforeningsmannen Alex Thomas, en mann som de begge forelsker seg i, og det er med ham romanens historie deler seg i tre, eller kanskje fire, for også denne historien er todelt. Handlingen viser oss hvordan "hun" møter "ham" og de to sammen skriver romanen som heter Den blinde morderen.

Heldigvis kommer det tydelig frem når handlingen skifter synsvinkel, så det er ikke noe problem å følge med på historiene.

Innledningen bød på utfordringer for å få på plass persongalleriet, og for å danne rammeverket rundt de forskjellige historiene som fortelles. Når dette var på plass kunne jeg nyte en skildring av de midterste tiårene på 1900-tallet, med familiehistorien som drakraft. Med hjelp av små bulletiner fra aviser, får vi innblikk i etterpåklokskapens lys, omverdenens blikk på det Iris forteller fra livet sitt.

Romanen kunne gjerne vært kortet ned noen hundre sider på midten, for etter å ha blitt lullet inn i historien, og ønsket om å bli ferdig steg frem i meg, begynte det å dra seg til mot slutten. Endelig kjenner jeg igjen Margaret Atwoods spissfindighet, og nerven som har lagt der hele tiden blir strammet til.

Du som liker langsomme bøker preget av ordrikdom vil nyte reisen, som Den blinde morderen er. Jeg skjønner hvordan Atwood har skrevet seg inn i det gjeve selskap "1001 bøker du må lese før du dør", for dette er en unik roman på mange måter.


Les gjerne Artemisias grundige omtale av boken!

15 kommentarer:

  1. Fin omtale Tine. Leste denne på mobilen på toget i kveld men får nå slenge innom med en kommentarv også.:) I det minste for å takke for link. Der vi er enige om en del her. Lurer ellers på hvor mange (noen) hundre sider du ville kvittet deg med?;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Flott at jeg kunne bidra med lesestoff på toget, og jeg er veldig glad for at du tok deg tid til en kommentar også :) Når det gjelder krymping av boken tenker jeg at to hundre sider kanskje hadde øket temperamentet i handlingen litt, og jeg tror ikke det hadde gått på bekostning av det hun vil formidle. Mener å huske at engasjementet ditt varierte også?

      Slett
    2. Det hadde nok blitt mer temp med mer krymping, usikker på hva det ville gjort med helheten.. selv om det er tildels litt kjedelig, så viser det jo også den kjedsommeligheten Iris levde under.. Ja, mitt engasjement varierte, men det handler mye om at innholdet i visse partier var litt mer kjedelig, interesserte meg ikke like mye, som nevnte sosietsliv. Når det blir utbrodert, blir det litt gjesp..

      Slett
  2. Eg las denne nokon sommardagar på terrassen for nokre år sidan, men kunne godt lest den om igjen. Eg husker ikkje om eg ville kutte nokon hundre sider, men eg husker eg las fort på slutten og at det var langsomt i midten.

    Romanen er unik, og eg liker at den ikkje er i dystopi-sjangeren til Atwood. I den sjangeren har eg store hôl i min Atwood.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du husker nok helt rett, det var nok min store haug med bibliotekbøker og andre bøker som gjorde at jeg måtte presse meg gjennom midtpartiet, men er enig med deg slutten gikk radig :)
      Selv liker jeg scifi (light) og dystopier, så jeg sjekker gjerne ut flere av Atwoods titler innen disse sjangrene :)

      Slett
    2. Har du lest MAddAddams-trilogien Tine? Den er bare sååå bra! I loved it.:) Det er sånne bøker som det er trist å avslutte, samme følte jeg når det gjelder IQ84-serien til Murakami.

      Slett
    3. Takk for tips Anita, kjøper den nå, eneste norske utgaven var en ebokutgave, så jeg får fylt opp Kindelen før jul :)

      Slett
    4. Takk for påminnelse om MAddAddams trilogien Anita, den har jeg liggende på vent her sammen med denne. Tror jeg har nesten 10 Atwoodbøker så kanskje på tide å få lest de.

      Slett
    5. Tine: Så bra, selv med eBok. Håper du liker dem:)

      Beathe: Bare hyggelig. Det er de jeg likte best av Atwood, men også Alias Grace og Tjenerinnens beretning er veldig gode.
      Jeg har fire uleste av henne i hylla, så får ta dem etterhvert. Må porsjonere litt.. Har Åpne sår, Hekseyngel, Hjertet gir seg aldri og Gileads døtre.
      Ønsker også å lese flere av de eldre bøkene hennes..

      Slett
    6. Gikk på en smell da jeg bestilte Maddaddam, det er jo den tredje boken i serien. Etter endelig å ha fått den trygt frem i Hr. Kindle var det på `an igjen, med Oryx og Crake (første bok) og Flommens år (andre bok) :) Går litt fort i svingene av og til

      Slett
    7. Hm, snedig.. Tenkte jeg skulle spørre om du hadde fått med deg alle tre, men tenkte at det hadde du vel sikkert.. MaddAddam er siste bok i trilogien, ja. Men nå er det jo i orden.:)

      Slett
    8. Alt i orden, med kranglete Kindle og tre bøker på lur. Min presisering av rekkefølgen, er ikke til deg, men til eventuelt andre som får lyst å lese trilogien. Det får bli julelektyre dette her, for neste bok ut er niende bok i Brobyggerserien :)

      Slett
    9. Skjønner det, for jeg vet jo navnene på dem;) Kjedelig med kranglete Kindle- er Kindle oppskrytt?

      Slett
    10. Nei det er ikke oppskrytt, elsker å ha en haug med bøker i lommen. Problemet var at jeg ikke har brukt den på lenge, også måtte jeg gjøre en endring på siden min på Ark.no som involverte å gå inn på Amazoon og legge inn at det er greit å handle fra Ark. Det var der jeg trynte `an litt, men Frode hjalp meg opp igjen :)

      Slett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett