I eit skur på Kvanndal Kai deler tre framande ei flaske sprit ei natt opp mot jul. Ei mor og ei dotter køyrer innover dei farlege vegane i Hardanger – mora vil vise den likesæle tenåringsjenta kor ho sjølv kjem ifrå. Ein mann lagar 50 liter sider på bestilling, men det går ikkje heilt etter planen.
Novellene i «Hardanger» handlar om å reise bort og om å komme heim, og om å alltid bere med seg staden ein kjem ifrå. Eikemo skriv om det innforståtte og unike i det lokale og om det alle kan kjenne seg att i: fellesskap, vennskap og kjærleik og ambivalensen i relasjonane mellom menneske.
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2019
Sider: 172
Kilde: Leseeksemplar
Novellene i denne samlingen viser oss med all tydelighet at hjemplassen vår preger oss. Det er heller ikke alltid de rundt oss skjønner helt hvordan og hvorfor, noe Amalie i den første novellen viser godt.
Kinsarvik, Utne, Ullensvang, Kvandal, Odda, Lofthus - alt dette er Hardanger, og i denne novellesamlingen besøker vi eller hører om alle stedene. Her er det rasfarlige veier, nedlagte gjestgiveri, epledyrking og ikke minst siderproduksjon og blomstring. Vi hører også om utflyttere som kommer tilbake til bygda si, og om de som aldri reiste hjemme fra.
Flere av karakterene går igjen i novellene, noe som gir en ekstra dimensjon til handlingen. Jeg som har gått Dronningstien frydet meg over denne novellen, selv om jeg pustet lettet ut etter akkurat denne historien, uten at jeg vil røpe hvorfor. Jeg kjente meg veldig godt igjen i Arbeidsro, og i Spesielt interesserte, som fikk meg til å humre over meg selv da vi var på leiting etter nytt husvære.
De novellene jeg likte best var nok Dronningstien, og de to siste Farvel til sanninga og Ei sjel og ei skjorte. Slutten bar mer preg av melankoli en de andre novellene, men heldigvis fikk vi en fin liten (tårevåt) "seier" helt til sist.
Novellene har alle en fin oppbygging og flere hadde en skikkelig god snert på slutten. Marit Eikemo betrakter sambygdingene med respekt og kjærlighet, hun gjør seg kloke observasjoner rundt det som skjer i en liten bygd, hun betrakter menneskene som kommer tilbake, eller forble i bygda hele livet, med et treffsikkert blikk og lun humor.
Les gjerne mer om handlingen i de forskjellige novellene
på bloggen Beathes bibliotek!
Jeg er også fan av Eikemo og likte veldig godt de to romanene du nevner.. Håper jeg får tak i Hardanger etterhvert også.:) Noveller er fint å lese innimellom.
SvarSlettJeg er glad Eikemo fikk meg ut av novelletørka, denne kan du glede deg til Anita :)
SlettMorsomt at vi likte de samme novellene i samlingen, det er ikke ofte vi er så samstemte som her. Litt overrasket over at du likte Dronningstien ;-) Håper hun skriver flere noveller i fremtiden også for dette var bra. Tusen takk for link :-)
SvarSlettJa sant, denne gangen var vi helt enige :) Var selv overrasket over Dronningsstien, tematikken er ikke "min" i det hele tatt, men for noen fantastisk gode skildringer.
SlettDet er en stund siden jeg las noveller, og denne har jeg planlagt å lese når jeg får tak i den på biblioteket. Jeg liker også bøkene til Eikemo, en av de norske forfatterne jeg ønsker å følge.
SvarSlettSå gøy, hun er spennende og her i Bergen virker det som hun går i bresjen for mye god kultur, spesielt på Cornerteateret :)
Slett