Jessie blir bergtatt av Applecote Manor allerede første gang hun besøker stedet. Hun er sikker på at den gamle herregården er det perfekte stedet å starte på nytt for familien hennes. Men huset har en urovekkende historie og er omgitt av rykter.
Da tenåringen Margot og de tre søstrene hennes ankommer Applecote under hetebølgen i 1959, forstår de at onkelen og tanten som bor der, fremdeles vakler etter tapet av datteren Audrey som forsvant fem år tidligere.
Søstrene blir dratt inn i mysteriet rundt hva som skjedde med Audrey – og plutselig skjer det ting som gjør at den varme, kvelende sommeren kan bli dødelig. De står overfor et nesten utenkelig valg som kan binde dem sammen eller skape evig splittelse mellom dem.
Denne er en roman med to handlingsforløp, i nåtid og seksti år tidligere. De hyppige vekslingene mellom handlingsforløpene gjør dette til en rask og lettlest bok.
Eve Chase har greid å gjenskape stemningen fra hennes debutroman Black Rabbit Hall, og i likhet med den får vi også i historien om Audrey, mye godt å forlyste sansene med. Skildringene av det store huset er fortryllende, det hadde ikke vært meg imot å gjøre det samme som Jessie og mannen hennes.
Nåtidshistorien innehar problemstillinger med stebarn, sjalusi og tidsklemma, som mange nok kan kjenne seg igjen i. Den har en god spenningskurve, men dramatikken ligger mest på det mellommenneskelige planet, selv om noen spørsmål om husets historie dukker opp.
Historien om de fire søstrene som skal bo hos tanten og onkelen en sommer, er hakket kvassere. Kusinen deres Audrey forsvant for fem år siden, jentene har gode minner om henne og tanten sørger fremdeles.
Mot slutten av romanen blir forbindelseslinjene mellom disse to historiene ført sammen på en fin måte. Det lå nok litt i kortene hele tiden, så noen overraskende slutt kan jeg ikke påstå at det var. Selv kunne jeg ønsket meg litt mer snert i handlingen, litt mindre "snill" og litt mer "fraspark".
Språket er fint, med bare noen få verbale unoter jeg hang meg opp i. Chase bruker ikke metaforer eller symbolikk, men har mye direkte tale som gir fart til lesingen. Jeg er sikker på at mange vil like denne romanen, hvis en er forberedt på at betegnelsen "koseroman" er helt på sin plass.
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2018
Sider: 336
Kilde: Leseeksemplar
Har både denne og forfatterens bok liggende ulest så kanskje dette kan bli ypperlig lesing når jeg skal lese noe lett. Akkurat nå koser jeg eg med Benedict Wells og noen bookerbøker fant veien hjem i dag.
SvarSlettBtw, om du vil ha en puff til å lese en av de aller beste romanene i fjor så les gjerne Eli sin fantastiske omtale av TUV,just saying.
Høres ut som du har mye på programmet, er nesten glad for at jeg har lave skuldre når det gjelder Booker. TUV ligger og gnager i bakhodet, takk for at du ikke gir opp, skal titte innom Ellikken :)
Slett